29 år gammel og jomfru - Er jeg litt tragisk?

[Gjest Gjest]

Er jeg litt sær? Er det uvanlig? Jeg antar at det å være sjenert og ekstremt kresen ikke akkurat er den beste kombinasjonen, men det er nå engang slik jeg er. Jeg synes selv at jeg er veldig søt, smart, snill og rolig. Men det er vel ikke slike egenskaper som blir sett på som hotte eller attraktive i dagens samfunn.

Jeg kommer utrolig nok veldig godt overens med de fleste gutter/menn, men jeg er absolutt ingen guttejente. Tvert imot. Men jeg antar at jeg er litt for mystisk eller litt for vanskelig å forstå. Hvem gidder vel å ta seg bryet med å bli kjent med en som ikke gir så mye av seg selv - sosialt sett? Skulle også ønske at jeg var mindre kresen - både når det gjelder utseende og personlighet. Men samtidig vil jeg ikke nøye meg med det nest beste heller...

Noen tips, meninger? Hvordan ta det første steget?

[Gjest Gjest_Bastian_*]

Næsj.

Det som er tragisk er folk som harver over hva som helst bare for å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Næsj.

Det som er tragisk er folk som harver over hva som helst bare for å gjøre det.

Ja, det er nettopp det. Mange ganger virker det som om folk flest har sex med mennesker de ikke tenner på engang. Jeg forstår heller ikke hvordan mennesker blir intime med hverandre SÅ lett?!

[Gjest Gjest]

De to forrige svarene du har fått er typisk svar man får fra folk som er "normale", det vil si folk som ikke har så store problemer med å bli kjent med folk og evt. innlede forhold. Nå skal du få svar fra en like sjenert person av det motsatte kjønn.

Du sier du er kresen, innebærer det at du for deg selv avskriver gutter som du ellers gjerne ville blitt nærmere kjent med på grunn av en eller annen "småfeil"? Man bestemmer seg jo ikke for hvem man skal forelske seg i, men man kjenner gjerne fort om en person har et potensial eller ikke. Jeg tror det er en grunn til at jeg selv nesten aldri har vært forelsket i jenter. Det er mange jenter jeg synes er pene og søte å se på, men siden jeg er så sjenert blir jeg nesten aldri nærmere kjent med dem, og dermed kan aldri følelsene utvikle seg videre.

Hvis du utseendemessig er en sekser eller bedre på en skala fra 1-10 så vil jeg tro at du i en alder av 29 i det minste en håndfull ganger har opplevd at gutter har, om ikke sjekket deg opp, så i det minste kommet bort for å prate og bli kjent. Hvis du i slike tilfeller er lite pratsom og gir lite tilbake er det kanskje ikke så rart at du fremdeles er jomfru.

De få gangene jeg har forelsket meg har det vært i jenter som på ingen måte har vært modellpene, så jeg er ikke kresen sånn sett, det er bare så sjelden det skjer. Et råd til deg kan kanskje å ikke være så rask med å avskrive gutter som potensiell kjæreste hvis de kommer bort for å prate, selv om de ikke umiddelbart virker perfekte, både med hensyn til utseende og personlighet. Hvis du skal ha det som standard, tror jeg det er store muligheter for at du vil gå resten av livet som jomfru.

For noen er ikke det så farlig, men slik du skriver er det et savn hos deg. Da bør du vurdere å gi guttene litt mer tid før du avskriver dem.

[Gjest Gjest_jen_*]

Ja, det er nettopp det. Mange ganger virker det som om folk flest har sex med mennesker de ikke tenner på engang. Jeg forstår heller ikke hvordan mennesker blir intime med hverandre SÅ lett?!

Fordi sex er DIGG og jeg synes det er litt småtragisk at du har gått glipp av 10-15 år med et sexliv ja. I tillegg er det en læringsprosess, innen du er 30 så skal du jo være dronningen av din egen kropp og seksualitet og ikke minst et dyr i senga. Du starter liksom på bunn når andre nærmer seg toppen.

Når det er sagt så er det aldri for seint å begynne og ta igjen oss andre, hehe. Dersom du ikke sparer deg til noen spesielle eller har store problemer med å skille sex og følelser, så ville jeg faktisk blitt kvitt hinna med en eller annen som du ikke har tenkt å gifte deg med akkurat. Bare for å få det overstått, kan love at du vil få blod på tann og sikkert utstråle mer selvsikkerhet og trygghet neste gang du skal sjekke opp en som kanskje kan bli viktig for deg. Jeg tror det vil hjelpe på sjenertheten din, og kanskje gjøre deg litt mer glad i sex og kåtere, og dermed mer åpen for å tenne på menn. Greit å være kresen, det er jeg og, men når du ikke har tent seksuelt på en fyr hele ditt liv så er det litt spesielt og jeg tror det er jomfrudommen din som setter sperrer her.

Dersom dette ikke høres bra ut så kan du jo vente på Mannen i ditt liv, som sikkert vil synes det er helt OK at du aldri har hatt sex før så lenge han elsker deg. Det finnes også mange som setter pris på damer som sparer seg, dessverre er de fleste enten kristne eller mannsjåvinister.

[Gjest Gjest]

Næsj.

Det som er tragisk er folk som harver over hva som helst bare for å gjøre det.

De aller fleste mennesker er jo noen enkle primater. Ja, skitne små apekatter.

[Gjest ts]

Takk for svar, alle sammen. Kanskje jeg burde ha nevnt at jeg er bifil? Altså, jeg er ganske lykkelig selv om jeg aldri har hatt sex med en mann. Jeg liker heller ikke å gradere meg selv (eller andre mennesker) på en skala fra 1 til 10. Synes det er litt barnslig og umodent.

Jeg synes heller ikke at jeg har gått glipp av noe spesielt. Kvinner er jo på topp når de nærmer seg 40 uansett. Jeg har rett og slett aldri vært en kåting, men jeg begynner å føle en sterkere interesse for sex enn det jeg har hatt hittils. Jeg bare lurte på hvordan jeg skal bli mer aggressiv og interessert i intime forhold.....

[Gjest Gjest]

Gamle Jenny døde som jomfru og søsteren bestillte gravstein.

-Hva skal det stå på steinen? spurte steinhuggeren.

-Det skal stå: "Her hviler Jenny, hun ble født uskyldig, levde uskyldig og døde uskyldig".

-Det blir for langt, sa steinhuggeren, -men hvis du vil, så kan jeg prøve å forkorte teksten.

-Det er greit, sa søsteren, -bare meningen blir den samme.

En uke senere kom hun for å hente gravsteinen, og på den sto det: "Jenny - returneres uåpnet!"