Hvordan skal jeg få guts til å ta det store steget...?

[Gjest forbudtefolelser]

Og gjøre det som fornuften min sier og gjøre det slutt med samboeren min og far til mitt barn på to år..?

Litt av bakgrunnen vår... Vi har vært sammen i 5 år og bodd sammen nesten like lenge. Forholdet har vært basert på mye krangling og sjalusi de første årene. Fremdeles er det mye krangling om alt og ingenting og det har ikke blitt noe bedre etter at vi fikk barn noe jeg tror vi begge håpte på. Og nei, vi fikk ikke barn for å redde et forhold. Jeg føler at friheten min er tatt fra meg, og at han til tider oppfører seg mer som en far overfor meg enn en kjæreste. Dvs skal bestemme hva jeg skal gjøre etc. Sex er ikke tilstede og har ikke vært det siden jeg ble gravid. Pga både psykisk og fysisk vold, så har jeg fullstendig mistet lysten til å ha sex med han. Jeg er blitt kalt alt det stygge man kan si til en person. Vi har vært på nippet til å gjøre det slutt flere ganger og det siste året har det kommet opp i nesten hver eneste krangel vi har.

Vi har verdens søteste datter som vi begge elsker like høyt, og jeg tror at hun er mye av grunnen til at vi fremdeles er sammen. Jeg har ikke guts til å ta det store valget om å dra, men jeg kan ikke se for meg å dele resten av livet sammen med han. Jeg er bekymret over hvordan familie og venner skal reagere om det er jeg som bryter, og jeg er redd for å angre etter en stund. Grunnen til dette er jo at vi kan ha det bra i perioder, selvom jeg synes at de gode periodene er langt mellom hverandre. Slik vi har det nå, har vi det helt greit. Det er rutine og jeg vet at jeg ikke er lykkelig. Men likevel får jeg meg ikke til å ta det store steget og si det at nå er det stopp, dette funker ikke og en av oss må flytte.

Jeg synes heller ikke noe om at vår datter skal se sine foreldre krangle og bli sammen pga av henne..

Hjelp meg! Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Du skal søke hjelp på familiekontoret og komme deg vekk fra den karen. Før datteren deres lærer "hvordan kvinner skal behandles" av sin far, og finner seg en kar av samme ulla når hun vokser opp!!

TA ANSVAR jente!

[Gjest forbudte følelser]

Du skal søke hjelp på familiekontoret og komme deg vekk fra den karen. Før datteren deres lærer "hvordan kvinner skal behandles" av sin far, og finner seg en kar av samme ulla når hun vokser opp!!

TA ANSVAR jente!

Jeg er jo ikke dum heller. Jeg skjønner selv at dette ikke er et bra forhold, men jeg har ikke mot til å gå ifra han. Det er det jeg trenger råd til. Konstruktive råd.

[Gjest Gjest]

Jeg er jo ikke dum heller. Jeg skjønner selv at dette ikke er et bra forhold, men jeg har ikke mot til å gå ifra han. Det er det jeg trenger råd til. Konstruktive råd.

Er du redd at han skal klikke?

Er du redd at han skal være tilregnelig, men fryktelig vanskelig i boligdeling og samarbeid om barnet?

Eller er du redd for tilværelsen etterpå, som eneste voksne i huset?

Råd: Allier deg med en god venninne, eller med dine foreldre eller søsken. Ikke mange. Fortell hvordan ting har vært, og at du trenger verbal støtte til å ta din beslutning, og til å holde på den i prosessen. Noen å snakke med underveis, som kan hjelpe å sortere litt tanker, holde målet i siktet og stå løpet ut.

Lykke til

[Gjest forbudte følelser]

Er du redd at han skal klikke?

Er du redd at han skal være tilregnelig, men fryktelig vanskelig i boligdeling og samarbeid om barnet?

Eller er du redd for tilværelsen etterpå, som eneste voksne i huset?

Råd: Allier deg med en god venninne, eller med dine foreldre eller søsken. Ikke mange. Fortell hvordan ting har vært, og at du trenger verbal støtte til å ta din beslutning, og til å holde på den i prosessen. Noen å snakke med underveis, som kan hjelpe å sortere litt tanker, holde målet i siktet og stå løpet ut.

Lykke til

Jeg er redd for at at det ikke blir et rolig brudd.. At familiene ikke vil støtte meg fordi jeg kan jo ikke si alt som har skjedd til de. Jeg er redd for at han skal bli sinna, være vanskelig, og gjøre alt han kan for å gjøre livet surt for meg. Og jeg er redd for å stå på egne ben igjen med et lite barn. Jeg er redd for det økonomiske aspektet i det hele.