Kjærlighetssorg nå, eller senere?

[Gjest Gjest]

Hei Dette er en ganske lang tekst, men jeg håper virkelig dere orker å lese og svare. Det er veldig viktig for meg, for jeg er helt rådløs selv og ikke mer enn 16 år. Tusen takk på forhånd.

Jeg har et nokså stort kjærlighetsproblem. Det er en fyr jeg ikke klarer å forstå meg på, men som jeg er dramatisk forelska i.

De siste ukene har det gått i 10 - 20 sekunders omfavnelser, at han har vært en "beskytter" for meg, og masse annet som klart tydet på at han hadde følelser for meg. Men jeg hørte fra venninna mi sist mandag at han hadde sagt at han ikke likte meg. Dette hadde han også sagt en gang før i tiden, mens han faktisk likte meg.

Dagen etter holdt jeg meg unna han, og han er sånn at når han tror noen er sint på han, tør han ikke nærme seg. Men han så på meg, ofte. Så jeg bestemte meg for å snakke med han dagen etter.

Han turte egentlig ikke å ta den samtalen med meg dagen etter, og prøvde å få meg til å smile osv. for at jeg ikke skulle være sur. Uansett, hva jeg fikk ut av ham etter utallige forsøk på å få ham til å være alvorlig var:

- Han visste ikke hva han følte for meg

- Jeg var midt i mellom, verken på den gode eller dårlige siden

- Han sa han kanskje kom til å like meg senere, kanskje.

Jeg spurte, dum som jeg er, om hvorfor han ikke har følelser for meg.

- Han kjenner meg ikke

- Slikt tar lang tid for ham, han har tross alt bare kjent meg i 3-4 uker.

Men som den pysen han er, var det ikke han som sa alt dette, han sa til kompisen sin at han skulle si det. Han dro selv.

Dagen før hadde vi forresten møtt bestevenninna hans. Det var tydelig at de hadde snakket en del om meg, i tillegg til at hun spurte venninne våre om hvordan jeg var osv. etter at jeg hadde dratt.

Så de neste dagene holdt jeg meg unna han, og han holdt seg unna meg, selv om han fremdeles så på meg nokså ofte. Jeg var sterkt innstilt på å gripe dagen, og leve hvert sekund som om det var mitt siste. Derfor så jeg svært så glad ut på skolen på tross av avvisningen hans. Så, på torsdag skulle jeg på McDonald's med bestekompisen hans, og han ble med. Der satt han og snakket om jenter, kroppsdelene deres, og ei som heter Line som han likte før. Han sa til meg under vår samtale to dager før at han ikke liker Line lengre, og at han tviler på at det kommer til å bli noe mer mellom dem. Allikevel dro han henne fram.

Dette tenker jeg kan komme av måten jeg oppførte meg på de dagene, så glad og oppglødd. Kanskje ville han gjøre meg sjalu, plage meg eller få meg til å avsløre den kjærlighetssorgen jeg egentlig bar på fra han. Eller en måte å avvise meg mer på. I hvertfall, da vi dro fra McDonalds, ga jeg ham en liten klem, og sa "jeg beklager om jeg presset deg, håper vi kan være venner i hvertfall". Vi snakket ikke sammen for det neste dag, men han så fremdeles på meg.

Helga kom i mellom, og jeg ble mer forelsket i han enn før. I dag, når jeg så ham gjorde det utrolig vondt. Å se på ham, og tenke at han ikke blir min, uansett hvor glad jeg er i han og hvor mye jeg er villig til å ofre for ham. Vi snakket litt på slutten av dagen, da vi stod i samme gjeng. Da jeg skulle si noe til bestekompisen hans, noe hemmelig, kom han helt inntil og ville høre og. Så, snakket han om meg og gutter. Da jeg ba en venn av meg komme bort, spurte han vennen min om vi var sammen, og at jeg likte han osv.. og han snakka om en jeg "har" likt, som jeg aldri likte. Så, ville han ha meg bort i et hjørne hvor han skulle snakke med meg, der og da trodde jeg han kødda, men nå tenker jeg han kanskje var seriøs egentlig?

Jeg er rett og slett forvirret. Hva skal jeg gjøre for å få han tilbake? De sier at når han først begynner å tenke på noen som venn, er det vanskelig å forandre synet hans, skal jeg holde meg unna så det ikke blir noe spesiellt vennskap? Høres det ut som at han fremdeles liker meg litt? Bare å spørre om det er noe som fremdeles er uklart, teksten ovenfor er ganske udetaljert.

Så, skal jeg ha kjærlighetssorg nå, eller la det vente?

[Gjest Gjest]

Huff, å være 16 år og forelsket er ikke lett nei. Tror du bare må fortsette å være venn med ham og la han ta initiativet videre. Jeg vet det høres banalt ut, men livet raser ikke sammen om det ikke skulle bli dere. Selv om det kanskje kjennes sånn ut nå. Det går over

[Gjest Gjest]

Nische: The cure for love is still in most cases that ancient radical medicine: love in return

Og den som bryr seg minst er somregel makta i forholdet... alt dette lærer du når du blir eldre. Og følelsen av å være forelska er en rus. nyt den :D

[Gjest Gjest]

Sukk! Å være 16 er nå en ting, men det blir ikke nødvendigvis så veldig mye bedre eller vannklart med årene heller. Vondt gjør og forvirrende er det uansett! Det kan nok godt hende at han 'liker deg litt', men særlig klar for noe seriøst er han åpenbart ikke. Å jobbe for å 'få noen tilbake', har jeg funnet ut at slett ikke funker. Bedre å finne noen andre å trøste seg med og så gå videre. Er han virkelig interessert, så kommer han løpende etter da. Og uansett, tro meg, du kommer over ham, det dukker opp noe nytt og bedre!

[Gjest Gjest]

i dag så han veldig mye på meg, med et blikk han bare har når han er ekstremt lei seg for noe. Av og til flyttet han ikke blikket engang da jeg oppdaget ham, han bare så meg inn i øynene med det blikket...

tusen takk for svarene!