Han har 2 barn fra før

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Hei

jeg har vært bestekompis med en som har 2 barn. Han skilte seg for 6 mnd siden og nå har vi begge fått følser for hverandre.

Barna hans som er 10 og 12 år har jeg møtt og de har godtatt situasjonen at det ble slutt mellom han og moren til barna (det var henne som var utro og gikk). de liker meg så godt og sier til han at de skulle ønske han kunne bli sammen med meg.

Han sier også at han kunne tenke seg flere barn(jeg har ingen), men er redd for hvordan dette eventuelt kommer til å gå, siden han har barn fra før.

er noen av dere sammen med en mann som har barn fra før?

liker han, og han er super snill mot meg, vi har det gøy sammen og tror vi får det kjempe fint. er bare så redd siden han har barnfra før av.

Hadde dere tenkt dere om 2 ganger eller?

[LukaFrost]

Jeg har alltid styrt unna mannfolk som har barn fra før. Verden er så mye enklere uten unger og x-er.

[Gjest ts]

Jeg har alltid styrt unna mannfolk som har barn fra før. Verden er så mye enklere uten unger og x-er.

Ja, det er nok sant. er glad i han også da - men ser at dette kan bli et problem med de barna...

[Gjest Smaragd]

Jeg var bonusmamma i fem år.

Jeg råder mine venner til å tenke seg om både to og tre ganger om de skal bli sammen med en med barn. Det er så utrolig tøft den gangen de forsvinner ut av livet ditt ved et evt brudd...

Har man tenkt godt gjennom det, blitt godt kjent med ham (uten barna, de skal helst ikke inn i bildet på lenge! iallfall ikke om de er små) og funnet ut at dette er Mannen med stor M! - så er det verdt et forsøk

Jeg er selv barn av skilsmisse. har både halvsøsken og stesøsken.

Ser ingen problem med det

Er barna 10 og 12 år, og de i tillegg liker deg - og du dem, så ser jeg egentlig ikke problemet...

De takler nok også evt nye søsken heeelt fint

Lykke til, og håper det er Mannen!

[Gjest ts]

Jeg var bonusmamma i fem år.

Jeg råder mine venner til å tenke seg om både to og tre ganger om de skal bli sammen med en med barn. Det er så utrolig tøft den gangen de forsvinner ut av livet ditt ved et evt brudd...

Har man tenkt godt gjennom det, blitt godt kjent med ham (uten barna, de skal helst ikke inn i bildet på lenge! iallfall ikke om de er små) og funnet ut at dette er Mannen med stor M! - så er det verdt et forsøk

Jeg er selv barn av skilsmisse. har både halvsøsken og stesøsken.

Ser ingen problem med det

Er barna 10 og 12 år, og de i tillegg liker deg - og du dem, så ser jeg egentlig ikke problemet...

De takler nok også evt nye søsken heeelt fint

Lykke til, og håper det er Mannen!

tusen takk for råd. Hvorfor ble det slutt med dere da?

Jeg har ingen erfaring med barn, men liker de kjempe godt og de liker meg også. De spør hele tiden om vi kan bli sammen. Det er litt rart også, men det er nå sånn.

Vi kjenner hverandre godt - har kjent han via jobb, og føler at veldig mye stemmer. Vet jo så klart ikke 100% sikkert - men han er alltid der for meg, vi kan snakke om alt, le sammen, mange felles interesser, vi kjenner vennene til hverandre, det fysiske er der(selv om vi ikke har hatt sex).

Det som skremmer meg er at det finnes kanskje en enklere løsning ved å finne en som ikke har barn. at jeg kan få det fint med en annen som ikke har barn.

[Gjest Smaragd]

tusen takk for råd. Hvorfor ble det slutt med dere da?

Jeg har ingen erfaring med barn, men liker de kjempe godt og de liker meg også. De spør hele tiden om vi kan bli sammen. Det er litt rart også, men det er nå sånn.

Vi kjenner hverandre godt - har kjent han via jobb, og føler at veldig mye stemmer. Vet jo så klart ikke 100% sikkert - men han er alltid der for meg, vi kan snakke om alt, le sammen, mange felles interesser, vi kjenner vennene til hverandre, det fysiske er der(selv om vi ikke har hatt sex).

Det som skremmer meg er at det finnes kanskje en enklere løsning ved å finne en som ikke har barn. at jeg kan få det fint med en annen som ikke har barn.

Det ble slutt fordi vi ikke passet sammen. jeg var 18 når vi ble sammen, og hadde ingen erfaringer på forhold.

Godtok ting som jeg senere så var helt borti natta!

Jeg ble fort veldig glad i jenta (som bare var ltt over året når vi ble sammen)

Og det gjorde at jeg holdt ut ham.

Angrer ikke på valget mitt i dag, for jenta hadde det stabilt og godt med oss, noe hun ikke hadde med moren sin som hele tiden hadde ny type/samboer.

Og om ikke annet, så har jeg nå lært meg hvordan jeg IKKE vil ha det i et forhold

Litt kipt å føle at en har kastet bort fem år av livet, men på en annen side, så hadde jeg aldri hatt det livet jeg har nå - med gode mannen min - om ting hadde gått annerledes den gangen :rødme:

Ikke få panikk av at han har barn

Som jeg sa - tenk deg om et par ganger ekstra, men du kan ha det absolutt like bra med ham om han har barn som om han ikke hadde barn

Kanskje til og med bedre, for enkelte fedre er utrolig gode, og man smelter av å høre på dem prate med barna sine :D

Tror du dette er drømmemannen, så kast deg uti det med hjerte og sjel, og håp på det beste!

Livet er til for å leves!

[Amalie_85]

Jeg er sammen med en mann som har et barn fra før. Og vi har et felles barn nå. Jeg prøvde jo å forestille meg hvordan det vil være med en mann som har barn og x, men var vanskelig å forestille seg fremtiden og hvordan det ville bli.

Men jeg ble hos han, og i noen perioder angret jeg meg, men dette hadde ikke noe med barnet å gjøre, men hans x. Det var vanskelig å forholde seg til alt sammen, og sikkert ikke lett for henne å forholde seg til meg heller.

Men vi er forbi det og vi har et kjempegodt sammarbeid, og jeg angrer absolutt ikke. Han er mannen i mitt liv. Og vi har fått en fantastisk sønn sammen, og ikke nok med at jeg har de to i livet mitt, men har også da en bonus "sønn". Og jeg elsker dem alle sammen.

Jeg tror jeg hadde angra mer om jeg ikke hadde satset. Da vil man aldri få vite hva man går glipp av, og sånne ting blir jeg sittende å tenke over.

[Gjest Gjest]

Hei

jeg har vært bestekompis med en som har 2 barn. Han skilte seg for 6 mnd siden og nå har vi begge fått følser for hverandre.

Barna hans som er 10 og 12 år har jeg møtt og de har godtatt situasjonen at det ble slutt mellom han og moren til barna (det var henne som var utro og gikk). de liker meg så godt og sier til han at de skulle ønske han kunne bli sammen med meg.

Han sier også at han kunne tenke seg flere barn(jeg har ingen), men er redd for hvordan dette eventuelt kommer til å gå, siden han har barn fra før.

er noen av dere sammen med en mann som har barn fra før?

liker han, og han er super snill mot meg, vi har det gøy sammen og tror vi får det kjempe fint. er bare så redd siden han har barnfra før av.

Hadde dere tenkt dere om 2 ganger eller?

Hvis alt annet funker så ser jeg ikke problemet. Men noe sier meg at kvinner har mer vanskelig å godta at mannen har "bagasje" fra tidligere forhold enn vice versa. Kanskje dere er mer eiesyke enn hva vi er? Og så har du slike kvalme damer som har barn fra før, men ser etter menn uten.

[Raven Emerald]

Og så har du slike kvalme damer som har barn fra før, men ser etter menn uten.

Eksen min er en sånn "kvalm" mann. Han skal ikke ha noe av at hans barn må konkurrere om oppmerksomheten med barn som ikke engang er søsken. Og nei, han er ikke samværsforelder, det er han som er bostedsforelder. Så det er nok ikke bare kvinner som er "kvalme" sånn.

Jeg tror nok de aller fleste sider, negative som positive, er rimelig kjønnsnøytrale...

Endret 21. september 2009 av Raven Emerald

[Gjest Gjest]

Eksen min er en sånn "kvalm" mann. Han skal ikke ha noe av at hans barn må konkurrere om oppmerksomheten med barn som ikke engang er søsken. Og nei, han er ikke samværsforelder, det er han som er bostedsforelder. Så det er nok ikke bare kvinner som er "kvalme" sånn.

Jeg tror nok de aller fleste sider, negative som positive, er rimelig kjønnsnøytrale...

Ok poeng, om enn litt døllt. Jeg nekter ikke for at menn også kan være eiesyke på egne barns vegne. Men holdninger som vises på diverse datingsider etterlater et inntrykk av at kvinner er verst når det kommer til akkurat denne typen eiesyke.

[Teriyaki]

Ok poeng, om enn litt døllt. Jeg nekter ikke for at menn også kan være eiesyke på egne barns vegne. Men holdninger som vises på diverse datingsider etterlater et inntrykk av at kvinner er verst når det kommer til akkurat denne typen eiesyke.

Og du tror at de som legger inn annonser på datingsider representerer allmenheten? Det tror ikke jeg..

[Gjest Gjest]

Og du tror at de som legger inn annonser på datingsider representerer allmenheten? Det tror ikke jeg..

Hvorfor ikke? Nettsjekking er da ikke lenger for spesielt interesserte, men noe svært mange gjør for tiden. Ikke utenkelilg at Match, Sukker etc. representerer et tverrsnitt av befolkningen.

[Teriyaki]

Hvorfor ikke? Nettsjekking er da ikke lenger for spesielt interesserte, men noe svært mange gjør for tiden. Ikke utenkelilg at Match, Sukker etc. representerer et tverrsnitt av befolkningen.

Njaa..Altså, jeg har selv møtt min kjæreste via nett, men det var ikke datingside jeg møtte han på. Mitt inntrykk er at de fleste som møter kjærester på nett, ikke møter dem på direkte datingssider..Men kanskje tar jeg feil?

Jeg har i alle fall ikke inntrykket av at det er slik.

[Gjest Gjest]

Njaa..Altså, jeg har selv møtt min kjæreste via nett, men det var ikke datingside jeg møtte han på. Mitt inntrykk er at de fleste som møter kjærester på nett, ikke møter dem på direkte datingssider..Men kanskje tar jeg feil?

Jeg har i alle fall ikke inntrykket av at det er slik.

Heh, hvor ellers finner man kjæreste på nett, om ikke på datingsider?

[Gjest Gjest]

Har de barn fra før har de dårlig råd og har fått nerver etter skilsmissen. Hold deg unna..se etter yngre menn.

[Gjest Gjest]

Har de barn fra før har de dårlig råd og har fått nerver etter skilsmissen. Hold deg unna..se etter yngre menn.

Du mener: de som har andre prioriteringer enn å forsørge kvinnelig dødvekt uten selvrespekt og klok av skade er blitt forsiktige nok til å spotte snyltedyr som deg på mils avstand?

[m74]

Har de barn fra før har de dårlig råd og har fått nerver etter skilsmissen. Hold deg unna..se etter yngre menn.

mye riktig her, men det kan jo hende vi har noen andre kvaliteter...

[Gjest Purple Haze]

Heh, hvor ellers finner man kjæreste på nett, om ikke på datingsider?

Jeg møtte kjæresten min på nett, og det var ingen datingside, så det går an

Og til TS: jeg har to barn, kjæresten har tre. Mine er voksne og har flyttet ut, så når vi blir samboere, får jeg små barn i huset igjen. Og det har jeg hele tiden sagt, at hvis jeg skulle innlede forhold igjen, skulle han ikke ha små barn. Vel, nå spør ikke kjærligheten etter sånne ting, så når jeg tar mannen, tar jeg barna også.

Jeg syns det er flott at du tenker nøye over dette, før du evnt går inn i et forhold hvor det er to barn fra før. Bedre det, enn at barna blir veldig knyttet til deg, også skjærer det seg mellom deg og far.

Å være i et forhold hvor det er barn involvert, er annerledes enn å bare være mann og kvinne som skal starte et kjæresteforhold. Det er mange andre hensyn å ta. Det vet du jo allerede.

Så er det en eks inne i bildet som man også må forholde seg til.

Jeg ser i utgangspunktet ikke noe problem med at du innleder et forhold til denne mannen. Det som teller, er hva du tenker og føler om det å bli "stemor". Men du virker relektert og bevisst omkring alle aspekter av dette, og kaster deg ikke inn i noe, helt blendet av forelskelse.

Det tror jeg er lurt, og jeg tror også at du klarer å ta den avgjørelsen som er rett for deg

[Gjest Gjest]

mye riktig her, men det kan jo hende vi har noen andre kvaliteter...

Som hva da...

[m74]

Som hva da...

Du - det er jeg redd det ikke finnes noe fasitsvar på

TS; Umiddelbart tenker jeg at det er tidlig - 6 mnd - Skilte menn kan nok være litt preget av det de nettopp har gått igjennom. Nettopp fordi det er barn i bildet er det nok lurt å tenke en gang eller to ekstra. Dette er et typisk tilfelle hvor barnas mening ikke bør tillegges vekt.

Når det er sagt - det at han har barn i seg selv bør jo ikke være noen saklig grunn til IKKE å innlede et forhold.