Om å bo sammen i et samfunn

[Tabris]

Vi bor alle i et stort og kompleks samfunn hvor det alltid vil finnes elementer vi både liker og misliker. Siden vi er såpass mange med såpass ulike preferanser, så er det viktig at vi tar hensyn til hverandre. Vi holder hunden vår i bånd nær andre mennesker, vi passer på at barna våre ikke er til unødig sjenanse for andre - og passer selvsagt på vi selv ikke er til unødig sjenanse for andre.

Men å leve i et samfunn betyr også at man må kunne tolerere et minimum av samhandling med andre, inkludert både de elementer man liker og misliker. Hvis jeg har lyst å gå en tur i parken en solfylt søndag, så må jeg være forberedt på at det antagelig vil være ganske mange barn, familier og hunder der. Som sagt så er det opp til eierne/foreldrene å passe på at en selv/ens barn/ens husdyr ikke er til unødig sjenanse i parken, men jeg må likevel kunne være innstilt på at jeg kan bli snust på av en hund eller et barn kan løpe bort til meg og spør hva jeg heter. Det er en del av å bo sammen i et samfunn.

Jeg synes noen ganger det kan virke som om noen ønsker å leve i et slags vakum, hvor andre ikke skal påvirke en eller ta kontakt med en uansett. Det synes jeg, i mangel av et bedre ord, kan bli litt hysterisk noen ganger. Selv om jeg kanskje har lyst til å gå den turen i parken i fred, så er det slett ingen krise om jeg blir snust på av en hund eller snakket til av et barn. Ja, det kan være at jeg er kraftig allergisk og at den snusingen er nok til at resten av dagen min er ødelagt, men skal man gå rundt og tenke slik så kan jeg da f.eks heller aldri gå bort til noen på et ukjent sted og spør etter veien til Magnusgate 15 - for hva hvis den personen jeg spør har sosial angst, og synes mitt spørsmål er svært ubehagelig?

Hvis jeg tar bussen til byen en fredags- eller lørdagskveld, så må jeg forvente at det er fulle ungdommer og voksne på bussen som er på vei til utestedene. Jeg kan også forvente at de (forhåpentligvis) tar hensyn nok til ikke å plage meg for mye direkte, men om de skråler og synger på bussen så er det noe jeg må forvente vil skje i det samfunnet jeg bor i på en lørdagskveld, enten jeg liker det eller ikke. På samme måte må jeg forvente barn og hunder i parken, eller at en fremmed spør meg hvor Magnusgate 15 er. Sitter jeg på en kafè en formiddag, så må jeg forvente at det kanskje kommer småbarnsforeldre der som ønsker å sitte litt med en kaffekopp - dog kan jeg også forvente at de tar hensyn hvis barnet slår seg helt vrang eller trenger bleieskift, og at de da trekker seg bort fra kafeen under slike omstendigheter.

Det jeg ikke kan, eller bør, forvente, er at i et så stort samfunn som vi lever i idag, så skal jeg kunne gå i byen, på bussen, i parken eller på kafeen uten å treffe på - og kanskje til og med få kontakt med - barn, hunder, småbarnsforeldre eller fremmede som har et spørsmål.

[Gjest Gjest]

Jeg synest Kant sa det fint:

”Du skal handle slik at prinsippet for handlingen din kan gjøres til en allmenngyldig lov”

Så dersom du mener at du har rett til å gjøre noe i en situasjon så må du godta at alle andre gjør det samme. Så dersom du mener at det er ok å la hunden din snuse på folk den møter så må du tenke på hva som hadde vært konsekvensen dersom alle hunder i parken fikk snuse på det de vil, det hadde blitt kaos og de som er redd eller alergisk hadde blitt ekskludert fra parker. Så lenge vi lever så tett blir det lett kaos og vi trenger strengere regler for kontakt og oppførsel i byene. Sikkert derfor byene blir oppfattet som kaldere. Denne regelen passer også utmerket når det kommer til de små miljøvalgene som svanemerket, handlenett, bensingjerrig bil, gå til butikken osv.

Så derfor bør man tenke seg om før man skaffer seg katt i tettbygd strøk.

Ellers er jeg enig med deg i det meste.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Jeg tror ganske mange tenker seg om når de skaffer seg et husdyr, stort sett er det en glede for vedkommedes helse, trivsel og at det ligger mye glede med å ha det. Men at mange tror at det er et bruk og kast objekt som alt annet i samfunnet (som vistnok er fult lov) er vel også ganske tydelig. Er glad for at alle her er glade i mine katter, da de pleier å hilse på og kose med de. En dame er evt veldig glad for å få den ene på besøk når hun sitter i hagen.

Barn er også noe man burde tenke over. De slipper også til i hagen til naboer, potetåkeren, ringer på dører osv. I tillegg bråker de mye når de er ute å leker sisten/spiller fotball osv. Tenk om alle hadde barn, og alle skulle hatt tre?

Jeg er glad for at jeg ikke plages av slikt. Tar livet helt med ro på slike områder. Har ellers stortsett litt andre ting å plages over, og føler meg generelt litt stolt over det.

Tror faktisk ikke at jeg passer helt sammen med mennesker som er så plaget over alt og alle. Hadde tidligere en nabo som kranglet med alle som hadde bilen sin parkert slik, sykkelen sin slik, lot postkassa bli full, å miste katten sin ved et uhell/tragisk ulykke var totalt uakseptabelt (stakkars eieren som var lei seg og fikk slik kjeftedame på døra si), de som snuste, drikket cola, ikke hadde unger, hadde unger, var hvite, var brune, pene, stygge, feite, syltynne, handlet ofte, dusjet ofte, dusjet aldri, jobbet alltid, jobbet aldri, tjente ikke nok, tjente for mye, hørte ikke "etter", hørte alltid etter, smilte så mye, smilte aldri, brukte dop, aldri drakk et glass vin (som er så godt en sjelden gang i forsiktig selskap), ...

Synes det er en del klaging her inne på kg, klagng om alt og alle. Det er mye som er helt uhørt og tenke seg til. Man må passe seg.

Noen som tenker på bilene? At alle kjører bil og hvor mye det forrurenser? er det sjenerende å ha to biler? Blomster i hagen som tiltrekker snegler/veps? Tror du naboen er glad for å vokne opp til gressklipperen?

Kan man aldri få fred fra dere med alle disse fordåmmene? Lurer på hvem dere egentlig er. Det må jo være plagsomt for de som må høre på.

Nå ble jeg kanskje klagete selv, men jeg tenker også over det på samme måte som tabris.

[KatzenThang]

Enig med deg Tabris. Vil heller ikke ha et slikt samfunn http://egoist.info/velvilje.html

Men for å være ærlig, synes jeg at mennesker som er slik. Er de som faktisk som regel tar mest plass, skriker ut mest, klager lett og er folk som ikke klarer å tilpasse seg/eller ta initiativ til å tilpasse seg i forskjellige situasjoner, eller tilpasse seg forskjellige miljøer de måtte støte på. På jobb/skole eller ellers. Er som regel noe som er tungt. Gjør meg helt nervøs.

Jeg orker ikke å gå på tåå for at toleransen/tålmodigheten deres er svak eller ikke eksisterende. Jeg liker at vi er forskjellige, og jeg liker at folk er rare. Alle er ikke like plaget over ting som dere, men det er det ikke mange av dere som tar hensyn til. Hva med å tenke over hvor mye dere suger ut energien og ødelegger stemning, når man må forholde seg til alle deres fordommer.

Vi er forskjellige.

Endret 21. september 2009 av KatzenThang

[KatzenThang]

" Positive mennesker er mennesker som har det bra med seg selv; mennesker som tilfredsstiller sine egne behov, som har noe å leve for og som nyter sitt eget liv. Det er da man også har noe positivt å bidra med for andre. Sure og bittre mennesker gjør ikke livet bedre for folk. Du er selv en del av samfunnet, og du bidrar med noe positivt til samfunnet når du sørger for at du selv har det bra. "

[Gjest Gjest]

Interessant problematikk og et fint innlegg Jeg tror toleransen varierer avhengig av hvor tett man blir boende også og på hvilke måter man bor. Og av hvordan andres aktiviteter faktisk er i veien for ens egne ønsker pga størrelse/tilrettelegging osv. Vi tilpasser oss ofte overraskende godt, selv har jeg sovet godt og følt meg harmonisk både i en postkasse av en hybel og i et gammelt gårdshus langt fra folk, men jeg har også irritert meg mørkegrønn over naboer i enebolig og blokk.

Når det gjelder f eks dyrehold er jeg selv katteeier og har blitt veldig glad i katter generelt. Jeg ville antagelig tolerert av naboenes fem eller flere katter gikk i min hage og kom inn av og til - samtidig har jeg stor forståelse for at ikke alle trives med det, og at det faktisk er ordentlig problematisk for noen med allergi eller dårlig immunforsvar. Så jeg ville personlig vurdert å ikke skaffe meg katt om jeg bodde tett på andre og slike ting kunne bli et problem. Jeg er glad i hunder og har hatt hund selv, men løse hunder i byparker o.l synes jeg ikke man skal tolerere med mindre hunden er tydelig under kontroll og i umiddelbar nærhet til eieren. Løse hunder på vift over plener osv oppleves som truende for folk som er redde - selv om redselen og tolkningen av hundens signaler kanskje er basert på manglende kunnskap mener jeg at det er hundeeier som skal ta hensyn, ikke den redde som skal tolerere. Andre steder er det mer naturlig å forvente og tolerere løse hunder.

Egentlig tror jeg at vi tolererer mer dersom den som utfører handlingen signaliserer at han tar visse hensyn til de rundt seg, ved å spørre eller ved å vise at man er tilsnakkelig og oppmerksom. Om naboen min sier at han skal ha fest synes jeg stort sett det er helt greit, om han ikke spør blir jeg irritert Så kanskje det første trinnet i et mer tolerant offentlig rom ville være at det var lettere - og mer selvsagt - å snakke til hverandre? Ikke at man skal gjøre seg mest mulig nøytral, uhørlig og -synlig...

[Tabris]

Ja, som jeg skrev i første innlegg så mener jeg så absolutt at man som forelder/dyreeier/innbygger skal ta hensyn til ens omgivelser. Det er svært viktig når man lever i et samfunn. Mulig noen har misforstått det jeg skrev om at man kan bli besnust når man går i en park - det var ikke ment for å forsvare løse hunder. Som sagt så må man vise hensyn og ha hunden i bånd om man går tur i en park med andre mennesker rundt.

Mitt poeng var mer at selv om man naturligvis skal ta hensyn, så synes jeg ikke det skal gå så langt at det anses som krise om hunden kommer til å snuse på en forbipasserende, eller at ens barn kommer til å spør en fremmed hva vedkommende heter. Slikt skjer, og så sant eier/forelder følger opp og alt går seg til så ser jeg ingen grunn til å lage noe nummer ut av det for noen.

Dog var ikke hundehold hovedpoenget med tråden heller, mer en generell betraktning om at selv om vi selvsagt skal ta hensyn, så bør det ikke gå så langt som at enhver påvirkning/kommunikasjon med andre må automatisk sees på som negativt og noe som for enhver pris må unngås.

[Gjest Gjest]

Ja, som jeg skrev i første innlegg så mener jeg så absolutt at man som forelder/dyreeier/innbygger skal ta hensyn til ens omgivelser. Det er svært viktig når man lever i et samfunn. Mulig noen har misforstått det jeg skrev om at man kan bli besnust når man går i en park - det var ikke ment for å forsvare løse hunder. Som sagt så må man vise hensyn og ha hunden i bånd om man går tur i en park med andre mennesker rundt.

Mitt poeng var mer at selv om man naturligvis skal ta hensyn, så synes jeg ikke det skal gå så langt at det anses som krise om hunden kommer til å snuse på en forbipasserende, eller at ens barn kommer til å spør en fremmed hva vedkommende heter. Slikt skjer, og så sant eier/forelder følger opp og alt går seg til så ser jeg ingen grunn til å lage noe nummer ut av det for noen.

Dog var ikke hundehold hovedpoenget med tråden heller, mer en generell betraktning om at selv om vi selvsagt skal ta hensyn, så bør det ikke gå så langt som at enhver påvirkning/kommunikasjon med andre må automatisk sees på som negativt og noe som for enhver pris må unngås.

Jeg mente heller ikke hundehold spesielt, men som du selv merker er det veldig greit å bruke konkrete eksempler, hvis ikke blir det en veldig abstrakt diskusjon. Har ikke misforstått.

[Gjest Melchizedek]

Hensyn man tar hensyn til seg selv alle andre kan seile sin egen sjø

Endret 21. september 2009 av Melchizedek

[Larsern]

Fasiten er som nevnt tidligere:

"Du skal handle slik at prinsippet for handlingen din kan gjøres til en allmenngyldig lov"

Omtrent alle religioner har denne i en eller annen versjon, (Den gyldne regel, fra Kristendommen). Interessant nok så er også dette den 'regelen' som oftest brytes.

Endret 21. september 2009 av Larsern

[Tabris]

Hvordan kan man si at det er en fasit?

[Larsern]

Hvordan kan man si at det er en fasit?

Det er en fasit på hvordan man skal forholde seg til andre mennesker for å kunne ha et fritt, velfungerende og likestilt samfunn.

[Tabris]

Så du mener det er kun èn fasit og et svar på dette?

[Larsern]

Så du mener det er kun èn fasit og et svar på dette?

Ja.

[Gjest Melchizedek]

Fasiten er som nevnt tidligere:

"Du skal handle slik at prinsippet for handlingen din kan gjøres til en allmenngyldig lov"

Omtrent alle religioner har denne i en eller annen versjon, (Den gyldne regel, fra Kristendommen). Interessant nok så er også dette den 'regelen' som oftest brytes.

Det finnes ingen fasit

[Larsern]

Det finnes ingen fasit

Jo, den er en nødvendig forutsetning.

[Gjest Gjest]

Meningsløse innlegg.

Oppsummerer slik:

Hunder går å snuser deg i skrittet, selv om du er allergisk.

Mennesker spør deg om veien, selv om du har sosial angst.

Sånn er verden. Du kan dra opp Kant, og mene at disse menneskene er nødt eller ikke nødt til å bryte/følge denne regelen skissert her, men det ser ikke ut til å stemme empirisk, og empirien er det som avgjør hverdagen vi har.

Noen vil alltid klage på at bikkjer snuser deg i rassen.

Sånn er livet.

Alt annet er meningsløst å si.

[Gjest Gjest]

Jo, den er en nødvendig forutsetning.

Nei.

[Gjest imli]

Man skal jo "gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg". Men alle er jo forskjellige, så hvordan kan det da være en fasit?

[Larsern]

Nei.

Jo.