Hva er et typisk koneemne?

[Steinar40]

Godt at kjæresten min ikke har gitt det opp, ellers ville det ha blitt en kjedelig tilværelse om man kun skulle snakket om vær og vind.

Mvh Yvonne

Det er ikke alle som har en jobb det er mulig å prate om. Når andre ikke har noen mulighet til å forstå hva du gjør, så er det ingen vits i å forsøke.

[Gjest Illiya]

Hvorfor er det merkelig når du skriver dette? - "Andre menn synes jeg er attraktiv. Jeg ser det ikke så mye selv i hverdagen, men blir ofte sjekket opp ute. ..... Vi er vant til å kunne velge i mange menn, og er vant til oppmerksomhet."

Treffer du på alle disse mannfolka ute (hjemme) på kjøkkenet da eller?

Ok, ser den.

Jeg er ute to-tre ganger i året, og da blir jeg ofte sjekket opp.

Oppmerksomhet får en jo andre steder enn ute også.

[Anglofil]

Det er ikke alle som har en jobb det er mulig å prate om. Når andre ikke har noen mulighet til å forstå hva du gjør, så er det ingen vits i å forsøke.

Kjæresten min jobber ikke (jeg gjør det dog, men jobben snakker jeg ikke så ofte om), vi er begge studenter - og jeg tenkte ikke spesielt på jobb, men jeg synes det er viktig å kunne prate om andre ting enn vær og vind, f. eks politikk, samfunnsspørsmål, studierelaterte spørsmål (f. eks så studerer min kjære historie, noe vi begge har interesse for, ergo dreier en del av samtalene og diskusjonene rundt dette). Det var dette jeg mente med "fag".

Mvh Yvonne

Endret 26. september 2009 av Yvonne

[Steinar40]

Kjæresten min jobber ikke (jeg gjør det dog, men jobben snakker jeg ikke så ofte om), vi er begge studenter - og jeg tenkte ikke spesielt på jobb, men jeg synes det er viktig å kunne prate om andre ting enn vær og vind, f. eks politikk, samfunnsspørsmål, studierelaterte spørsmål (f. eks så studerer min kjære historie, noe vi begge har interesse for, ergo dreier en del av samtalene og diskusjonene rundt dette). Det var dette jeg mente med "fag".

Mvh Yvonne

Jo, det er klart. Ingenting er bedre enn noen felles interesser

[Anglofil]

Jo, det er klart. Ingenting er bedre enn noen felles interesser

Ja, og dette gikk helt klart under fag (historie og annet studierelatert), det er derfor jeg i det hele tatt kommenterte det. Hadde vært kjedelig om man ikke kunne diskutert fag.

Det handler ikke bare om interesser, men det faktum at man kan diskutere rent faglige ting og få en mer dypere forståelse for hverandres meninger og erfaringer. Og akkurat dét er jeg glad for at min kjære ikke har gitt opp. Jeg snakker gladelig om mine engelskstudier (noe han lytter til med glede), akkurat som jeg lytter til ham med glede når har begynner å snakke om ting jeg ikke har peiling på innen historiefaget. Jeg trenger ikke nødvendigvis den dype kunnskapen til å forstå alt, men jeg kan prøve å forstå og sette meg inn i ting allikevel.

Mvh Yvonne

Endret 26. september 2009 av Yvonne

[Gjest brutal_mann]

Jeg kan i alle fall ikke finne en kvinne å diskutere fag med. Det finnes ikke kvinner i hverken bransjen som dekker mitt fag eller i min store interesse av andre ting. Ikke en gang kvotering får kvinner inn i min bransje

[Gjest gjestdeluxe]

Det er ikke alltid det er passende å bruke partneren som en fagdiskusjonspartner, synes jeg. Man kan alltids snakke om nyhetsbildet, interesser man er opptatt av, kultur, idrett, reiser, turer, familieaktiviteter, utfordrende temaer, ting som opptar en...men det må absolutt ikke være jobben eller faget. Det får man vel nok av på jobb og med kolleger.

Det er kjekt at partneren har en viss forståelse av hva man holder på med på jobb, men man snakker vel ikke om faget/jobben så mye med partneren?

[Steinar40]

Det er ikke alltid det er passende å bruke partneren som en fagdiskusjonspartner, synes jeg. Man kan alltids snakke om nyhetsbildet, interesser man er opptatt av, kultur, idrett, reiser, turer, familieaktiviteter, utfordrende temaer, ting som opptar en...men det må absolutt ikke være jobben eller faget. Det får man vel nok av på jobb og med kolleger.

Det er kjekt at partneren har en viss forståelse av hva man holder på med på jobb, men man snakker vel ikke om faget/jobben så mye med partneren?

Enig. Det holder egentlig lenge med jobb på jobben!

Endret 26. september 2009 av Steinar40

[Anglofil]

Det er ikke alltid det er passende å bruke partneren som en fagdiskusjonspartner, synes jeg. Man kan alltids snakke om nyhetsbildet, interesser man er opptatt av, kultur, idrett, reiser, turer, familieaktiviteter, utfordrende temaer, ting som opptar en...men det må absolutt ikke være jobben eller faget. Det får man vel nok av på jobb og med kolleger.

Det er kjekt at partneren har en viss forståelse av hva man holder på med på jobb, men man snakker vel ikke om faget/jobben så mye med partneren?

Hvorfor det, om begge synes det er gøy og trives med at det er slik?

Mvh Yvonne

[Gjest gjestdeluxe]

Hvorfor det, om begge synes det er gøy og trives med at det er slik?

Mvh Yvonne

Om begge trives med det er jo det flott for det paret! Så lenge de er enige er alt bra. Alle må ikke være like.

Jeg snakket mer om hva jeg selv foretrakk, og at dette kan gjelde enkelte andre også.

[Pirana]

Kort sammenfatta etter å ha lest alt her: hushjelp som legger seg på rygg, og ler av alle mannens (dårlige) vitser!

[Gjest KateW]

Jeg kan i alle fall ikke finne en kvinne å diskutere fag med. Det finnes ikke kvinner i hverken bransjen som dekker mitt fag eller i min store interesse av andre ting. Ikke en gang kvotering får kvinner inn i min bransje

Jeg mener at når man er i forhold, så skal man tillegne seg nok kunnskap til å kunne snakke om jobben og det som skjer der, om partner ønsker-

Man trenger ikke gå i detaljer, som er så faglige og finurlige at det ikke henger på greip for noen andre enn folk med åtte års fagutdannelse innen emne.

Dog setter jeg pris på å kunne snakke litt om jobben når jeg kommer hjem, og ønsker også å høre om hvordan han har hatt det.

Så for meg er det et krav til meg selv, å sette meg inn i mannens fagfelt og jobbsituasjon.

[Gjest Gjest_fix_*]

For det første, jeg dikter ikke eksempler, og jeg tok med noen av de ekstreme for å understreke hva som faktisk har blitt sagt til meg. Fordi jeg trodde/mente det var relevant i denne debatten.

Dog finnes det selvsagt menn, gode menn, flotte menn og morsomme menn, som har selvtillit og er trygge på seg selv, som ikke drømmer om å si noe sånt. Selv ikke i fylla.

Presiserer også igjen at min oppførsel aldri har vært slik at det er nødvendig å si slike ting. Jeg er en en-manns-kvinne, rett og slett.

Det har jeg fått med meg.

Poenget mitt var mer at man må og bør se an oppførsel på en potensiel partner. Og at utseende ikke har noe med dette å gjøre. Så egentlig er vi nok helt enige, for du har nok rett i at en del tenker slik, men jeg håper det er unntaket som bekrefter regelen.

Men jeg lurer på hvor disse super vakre en-manns kvinnene befinner seg, for jeg finner dem ikke. Bare de ville av dem, de som ikke tenker på stort annet en seg selv og sitt. MEn etterhvert som man har vokst opp, er jo ikke et perfekt utseende lenger et kriterie. Så ja, jeg har dårlig erfaring med grisefine damer, men jeg vet jo veldig godt at om jeg skulle møte en grisefin dame idag, ville jeg sett på oppførselen hennes for å vite om hun er interessant ikke det at hun er pen. På en måte kan man vel også til en viss grad forstå de som tenker slik. Har man blitt playa gang på gang, så er det lett for at det setter seg en sperre i huet. MEn ekte menn tar et oppgjør med seg selv og går videre fra destruktive holdninger. Ekte kvinner også.

Jeg snakker jo av nyvunnet erfaring, og det er virkelig ikke noe gøy å tiltrekke seg eller "forelske" seg i ville jenter, ihvertfall ikke når det blir en "dårlig vane"

Kansje det egentlig er jeg som var vill?

Når det gjaldt i fylla, mente jeg mer det at man kan se hvordan en jente er ved å registerere hvordan hun oppfører seg i fylla. Eller for damers del, hvordan en gutt er i fylla. Er det null kontroll og med helsa som gissel, så slår det meg at jeg bør holde meg unna.

[Gjest KateW]

Ah, der tror jeg vi nærmet oss mye enighet gitt, jeg Fix. Jeg har vel også blitt "playet" en god del, og det er vel det jeg blir så lei av.

Og igjen, når man prøver å forklare, i frustrasjon, som i en tråd som dette, så blir man misforstått, innbilsk og igrunnen alt man ikke er. Og det kan bli litt frustrerende, og da snakker man i store bokstaver og setter ting litt forbi spissen...

Og jeg drikker meg ikke snublefull. Kanskje knisefull, men aldri snublefull.

Endret 28. september 2009 av KateW

[Steinar40]

Og jeg drikker meg ikke snublefull. Kanskje knisefull, men aldri snublefull.

Positivt

[Gjest Gjest_Bjørn_*]

Konemner drikker seg ikke fulle...mens elskerinner går på fylla.

[Gjest Gjest]

Når det gjaldt i fylla, mente jeg mer det at man kan se hvordan en jente er ved å registerere hvordan hun oppfører seg i fylla. Eller for damers del, hvordan en gutt er i fylla. Er det null kontroll og med helsa som gissel, så slår det meg at jeg bør holde meg unna.

Hvorfor det? Jeg synes det er greit å bli snydens en gang i ny og ne, jeg mister ikke interessen hvis han er en ordentlig mann ellers. Selvsagt er det lite sjarm i å snuble rundt, men alle kan vel trå feil av og til? Som i å ta en drink for mye altså.

Som regel oppfører jeg meg som en dame, men det hender jeg blir litt vel leken og villig i fylla. Ikke like festlig, må innrømme det. Men poenget mitt er at jeg ikke ville dømme andre for det heller.

[Gjest Gjest]

Siste gjest, dette handlet om koneemner (ikke mannsemner).

En kvinne og koneemne drikker seg ikke full. Det er ufint.

[Gjest Cynthia]

Interessant tråd.

Jeg får selv høre at jeg ser bra ut, har blant annet danset aktivt i mange år, og har fin kropp (det gjør meg kanskje horete etter Steinars definisjon), men jeg har aldri opplevd at gutter ikke vil innlede noe seriøst med meg av den grunn. Nå er jeg riktignok av typen som kun har hatt sex med to stykker som jeg har vært i seriøse forhold med, jeg drikker meg ikke drita hver helg, men det betyr ikke at jeg er kjedelig av den grunn. Jeg opplever ofte at menn (også i situasjoner der jeg ikke ønsker det) blir interessert i meg, men jeg har aldri opplevd at de kun vil ha meg som ditt eller datt. Nå vet jeg ikke hvordan det er når man fyller 30+, men jeg har venninner som kler seg veldig utfordrende, og som også er pene, men som har helt andre interessert. Klart at gutter/menn ser på dem på en annen måte.

Jeg er enig i at det er viktig å finne en mann som er så trygg på Hvis det virkelig finnes mange menn som er så hjernedøde, får dere prise dere lykkelige over at dere ikke endte opp med dem. Men jeg tror, at et godt utseende ene og alene, ikke nødvendigvis skremmer menn avgårde. Jeg har flere dritlekre venninner som er i langvarige forhold og som er gift/forlovet.

[Gjest kone- og elskerinneemne]

Interessant tråd.

Jeg får selv høre at jeg ser bra ut, har blant annet danset aktivt i mange år, og har fin kropp (det gjør meg kanskje horete etter Steinars definisjon), men jeg har aldri opplevd at gutter ikke vil innlede noe seriøst med meg av den grunn. Nå er jeg riktignok av typen som kun har hatt sex med to stykker som jeg har vært i seriøse forhold med, jeg drikker meg ikke drita hver helg, men det betyr ikke at jeg er kjedelig av den grunn. Jeg opplever ofte at menn (også i situasjoner der jeg ikke ønsker det) blir interessert i meg, men jeg har aldri opplevd at de kun vil ha meg som ditt eller datt. Nå vet jeg ikke hvordan det er når man fyller 30+, men jeg har venninner som kler seg veldig utfordrende, og som også er pene, men som har helt andre interessert. Klart at gutter/menn ser på dem på en annen måte.

Jeg er enig i at det er viktig å finne en mann som er så trygg på Hvis det virkelig finnes mange menn som er så hjernedøde, får dere prise dere lykkelige over at dere ikke endte opp med dem. Men jeg tror, at et godt utseende ene og alene, ikke nødvendigvis skremmer menn avgårde. Jeg har flere dritlekre venninner som er i langvarige forhold og som er gift/forlovet.

Jeg har oppfattet (men kanskje feilaktig?) mine medsøstre i denne tråden som at det ikke alltid har dreid seg om utseende kun, men om hele "pakken". Det at man utad fremstår som sterk, intelligent, pen, vellykket, "et godt catch". I allefall er det min erfaring. Utseende spiller selvfølgelig en rolle her, men er ikke alt. Det virker faktisk som det er endel menn som takler dårlig å være den som utad VIRKER minst vellykket. Innad i forholdet kan begge vite at de er like heldige med hverandre, men om det er slik at det synes som HAN har gjort et større varp enn henne, tror jeg usikkerheten kommer hos noen.

Hørte akkurat om en annen historie som liknet på min. En mann bedro kona si som han elsket og forgudet over alt i flere år, rett og slett fordi han aldri følte seg helt på høyde med henne. Hun var den utadvente, kreative, vakre, som ble midtpunkt hvor hun kom mens han var den sjenerte, stille og forsiktige. Når han plutselig oppdaget at det fantes også andre damer som var interessert i ham, ble den bekreftelsen så viktig og bra for ham at han risikerte alt. Han hadde det flott hjemme, men alltid en nagende uro: Er hun for bra for meg, vil hun til slutt finne seg en annen? Enda hun aldri hadde gitt ham grunn til å frykte det.