Hva er et typisk koneemne?

[Gjest gjestdeluxe]

Hovedsaklig fordi de fleste menn bare tenker på seg selv og ikke dama.

Gjør de?

De jeg kjenner tenker veldig på dama.

[Gjest Woof]

Gjør de?

De jeg kjenner tenker veldig på dama.

Enig, gjestdeluxe.

Her er Steinar ute igjen. Han mener seg å ha oversikt over hva de fleste menn tenker på. Han burde begrense seg til å snakke om og for seg selv, og akkurat her er det nok det han gjør.

[Gjest KateW]

Woof;

[Gjest Ben]

Grunnen til at jeg har blitt fullstendig knust et par ganger er jo at noen menn har falt pladask og elsker meg over alt på jord i noen måneder, for så å innse på et senere tidspunkt at det å være sammen med ei "drømmedame" krever for mye av dem.

Så drømmedame er noe som man objektivt kan vurdere og som helst handler om utseende? Hvordan er det overhodet mulig å definere seg selv som drømmedame på generell basis?

Og som en følge av det så er det jo jeg som får hjertet revet ut med roten når han dumper meg tilsynelatende uten grunn, eller for ei annen som jeg ikke fatter helt hva han ser i. Bruddet blir alltid så plutselig og kaldt, og uforståelig for meg og omverdenen.

Har det falt deg inn at det kanskje er andre ting enn utseende som bestemmer attraktivitet og hvem noen faller for? Dette er så overflatisk og fullt av ovesprengt selvbilde at jeg godt kan forstå hvorfor en mann velger en annen.

Så som du er inne på, om menn finner seg ei annen dame så er det ikke alltid fordi han skal finne noen bedre enn deg. Det er vel heller at han skal finne noen som får han til å føle seg bedre. Derfor blir vel jeg og du og KateW bedratt/dumpet til fordel for såkalte "grå mus", det virker tryggere for noen å være "øverst" i forholdet.

Igjen: Fascinerende konklusjon!

Følgelig tror jeg mange ser på "grå mus" som bedre koneemner. Veldig sensuelle, vakre, selvsikre, direkte kvinner har jo alltid blitt fremstilt som en "femme fatale" i media o.l., altså ei som spiser menn til frokost og spytter dem ut igjen innen lunsj. Farlig farlig!

Haha. Hvem er det som bygger opp under den rolleforståelsen her da, tro? Og tilsynelatende ønsker å fremstå som farlig? Som mann vil jeg bare si at det er denne form for selvopphøyelse som eventuelt gjør en dame til et dårlig koneemne. Det har ingenting med utseende å gjøre, tvert imot da jeg har opplevd at det ofte er de gjennomsnittlige som har mest behov for å opphøye seg selv på denne måten.

[Gjest Ben]

Det er dessuten fascinerende å se at denne tråden handler om koneemner eller elskerinneemner som om det skulle være statiske og utelukkende kategorier. Er det virkelig slik at det finnes ett sett med folk som gifter seg/lever i samboerskap og en annen type folk som går rundt der ute som elskere og elskerinner? Det er jo ikke annet enn komisk å hevde noe sånt.

[Gjest KateW]

Når jeg leser Angels innlegg, så tolker jeg det heller motsatt enn det du gjør, selv om det er fasscinernede å se hvordan folk leser og ser annet ut av det.

Jeg ser ikke på Angel som innbilsk, eller kan si noe som helst om utseendet hennes. Med mindre du selv er, eller har vært en kvinne som har opplevd det Angel, "emnet" og til en viss grad jeg selv beskriver, så vet du faktisk ikke hva du snakker om.

Så langt jeg kan se det er våre utsagn basert på tilbakemeldinger og opplevelser, ikke basert på våre egne oppblåste egoer, og fortreffelighet. Slike opplevelser gjør ikke meg iallefall innbilsk, snarere usikker og trist over at det folk ser ikke er det jeg ER.

Jeg hadde elsket å være husmor på femtitallet, med mann som leste avisen og røkte pipe, barn og husarbeid.

Å da bli omtalt som en innbilsk manneslukende femme fatale, når man ikke ser seg slik what so ever, ei heller gjør noe som bygger under slike oppfatninger, kan faktisk være en smule hardt å svelge.

[Gjest KateW]

Det er dessuten fascinerende å se at denne tråden handler om koneemner eller elskerinneemner som om det skulle være statiske og utelukkende kategorier. Er det virkelig slik at det finnes ett sett med folk som gifter seg/lever i samboerskap og en annen type folk som går rundt der ute som elskere og elskerinner? Det er jo ikke annet enn komisk å hevde noe sånt.

Tror jeg har nevnt at jeg gjerne vil være begge deler, og det er vel det de fleste vil. Altså være kone og elskerinne til mannen i vårt liv?

[Gjest Ben]

Så langt jeg kan se det er våre utsagn basert på tilbakemeldinger og opplevelser, ikke basert på våre egne oppblåste egoer, og fortreffelighet. Slike opplevelser gjør ikke meg iallefall innbilsk, snarere usikker og trist over at det folk ser ikke er det jeg ER.

Jeg hadde elsket å være husmor på femtitallet, med mann som leste avisen og røkte pipe, barn og husarbeid.

Å da bli omtalt som en innbilsk manneslukende femme fatale, når man ikke ser seg slik what so ever, ei heller gjør noe som bygger under slike oppfatninger, kan faktisk være en smule hardt å svelge.

Det jeg påpeker er at det er en påfallende snodig konklusjon å trekke, det at en blir dumpet pga utseende. Særlig når det etterfølges av utsagn som: "for en jeg ikke skjønner hva han ser noe i", "grå mus" osv. Da er det jo hun/evt. dere som vurderer deres utseende opp mot andre jenter, ikke nødvendigvis mannen. Og jeg kan forstå at det er enkelt å konkludere sånn, det er i grunnen grunnleggende psykologi og selvoppholdelsesdrift i det, men det er ikke dermed sagt at konklusjonen er riktig.

Og om en blir dumpet pga så overflatiske ting, hva slags forhold var det da i utgangspunktet? Kan det hende at du/dere ikke hadde noe øvrig å tilby, f.eks? Det at du ønsker å være husmor a'la 50-tallet ser jeg ikke helt relevansen i, bortsett fra at det også muligens er et utslag av pleaser-evne som gjør deg til drømmedame i egne øyne. Forstå bare at slike preferanser er relative til personen. Jeg vil f.eks heller ha en dame jeg kan diskutere jobb og fag med enn å få servert middag hver dag. Det finnes viktigere ting mennesker kan dele enn praktiske fordeler og et bra utseende.

[Gjest KateW]

Det jeg påpeker er at det er en påfallende snodig konklusjon å trekke, det at en blir dumpet pga utseende. Særlig når det etterfølges av utsagn som: "for en jeg ikke skjønner hva han ser noe i", "grå mus" osv. Da er det jo hun/evt. dere som vurderer deres utseende opp mot andre jenter, ikke nødvendigvis mannen. Og jeg kan forstå at det er enkelt å konkludere sånn, det er i grunnen grunnleggende psykologi og selvoppholdelsesdrift i det, men det er ikke dermed sagt at konklusjonen er riktig.

Og om en blir dumpet pga så overflatiske ting, hva slags forhold var det da i utgangspunktet? Kan det hende at du/dere ikke hadde noe øvrig å tilby, f.eks? Det at du ønsker å være husmor a'la 50-tallet ser jeg ikke helt relevansen i, bortsett fra at det også muligens er et utslag av pleaser-evne som gjør deg til drømmedame i egne øyne. Forstå bare at slike preferanser er relative til personen. Jeg vil f.eks heller ha en dame jeg kan diskutere jobb og fag med enn å få servert middag hver dag. Det finnes viktigere ting mennesker kan dele enn praktiske fordeler og et bra utseende.

Nuvel, jeg hører ikke med til de kvinnene som måler eget utseende opp mot andres. Og jeg er forøvrig og forsåvidt enig i at det er lavmåls.

Femti-talls-husmoren var ment som kontrasten til femme fatalen, om du forstår.

Jeg kan fint holde en samtale om både det ene og det andre gående, og ønsker jo selvsagt å være det for drømmemannen. En samtalepartner, kone og elskerinne.

Det var som sagt ment som en kontrast til det jeg oppfattes som, og det jeg ser på meg selv som. Satt på spissen i begge henseender.

Når det gjelder episodene jeg refererte til, så er selvfølgelig ikke det forhold jeg ønsket å være i. De hadde verken mål eller mening. Det er allikevel en dustete grunn å bli dumpet med bakgrunn i utseendet opp til flere ganger.

Endret 24. september 2009 av KateW

[Gjest Gjest_angelina_*]

Det jeg påpeker er at det er en påfallende snodig konklusjon å trekke, det at en blir dumpet pga utseende. Særlig når det etterfølges av utsagn som: "for en jeg ikke skjønner hva han ser noe i", "grå mus" osv. Da er det jo hun/evt. dere som vurderer deres utseende opp mot andre jenter, ikke nødvendigvis mannen. Og jeg kan forstå at det er enkelt å konkludere sånn, det er i grunnen grunnleggende psykologi og selvoppholdelsesdrift i det, men det er ikke dermed sagt at konklusjonen er riktig.

Og om en blir dumpet pga så overflatiske ting, hva slags forhold var det da i utgangspunktet? Kan det hende at du/dere ikke hadde noe øvrig å tilby, f.eks? Det at du ønsker å være husmor a'la 50-tallet ser jeg ikke helt relevansen i, bortsett fra at det også muligens er et utslag av pleaser-evne som gjør deg til drømmedame i egne øyne. Forstå bare at slike preferanser er relative til personen. Jeg vil f.eks heller ha en dame jeg kan diskutere jobb og fag med enn å få servert middag hver dag. Det finnes viktigere ting mennesker kan dele enn praktiske fordeler og et bra utseende.

Jeg skjønner at innlegget mitt kan bli lest sånn og hadde forventet svar som dette. For det første så definerer jeg ikke meg selv som en drømmedame generelt, men jeg har blitt kalt det av noen fordi jeg er det for DEM. Det finnes nok mange drømmedamer i verden for mange forskjellige mennesker. Og dette er langt i fra kun basert på utseende, jeg sitter ikke og tror at jeg er i et fantastisk forhold hvor alt stemmer uten at vi deler andre ting enn seksuell kjemi.

For det andre så er det ikke en konklusjon jeg selv har trukket. Jeg peker heller på en tendens jeg har sett. Og den er ikke bare basert på slutninger jeg har trukket i eget hode, men etter hva jeg har blitt fortalt av ærlige menn. Når jeg sier jeg har blitt dumpet av ei jeg ikke forstår hva han ser i så er ikke dette utelukkende basert på utseende. Jeg er ikke så dum at jeg tror det er den eneste faktoren som spiller inn. Jeg tenker sånn fordi jeg kjenner han godt, og jeg vet hvem denne andre personen er, og jeg ser ikke at de passer sammen. Dette har jo også mannen innsett, litt senere enn meg. Og kommet tilbake med "unnskyldningene" om at han var usikker osv.

Jeg vil ikke kalle det en konklusjon heller, snarere en tendens som jeg har sett hos noen menn. Det er ikke en naturlov dette her, men det er noe jeg har erfart i noen tilfeller.

Jeg beklager hvis det virker som jeg opphøyer meg selv. Jeg skal innrømme at jeg synes jeg ser grei ut og føler jeg har mye å tilby den rette mannen, men jeg håper jeg ikke fremstår som fullstendig innbilsk og at jeg tror mitt helt fortreffelige utseende er nok til at enhver mann burde elske meg og at hvis han ikke gjør det så er det bare fordi jeg er for vakker Det var ikke ment sånn i hvert fall, men innlegget hadde blitt ganske langt om jeg skulle utbrodert alle de andre faktorene som spiller inn i attraksjon og andre selvfølgeligheter. Man må sette ting litt på spissen, lage en enkel modell som utelukker mye for å få fram poenget.

Og ikke heng deg for mye opp i grå mus og femme fatale og hvem som kan lage mat eller ei. Poenget til KateW er vel at hun er ei "kone" men blir sett på som "elskerinne". Ingen av delene utelukker f eks at vi liker intellektuelle debatter e.l. Og ingen av delene er absolutte kategorier med absolutte grenser, det er bare bilder. Alt dette er selvfølgeligheter, klart det er så forferdelig mye som spiller inn. Men som sagt, for å få fram et poeng så skisserer man det opp i veldig grove trekk og må nødvendigvis utelukke en hel del.

[Gjest Gjest]

Hvis en vakker og flott dame viser interesse for en gutt som tror han egentlig ikke kan få henne vil han i mange tilfeller teste det ut bare for å se hvordan det er. Når det kommer til stykke kan det hende at han hverken er forelsket eller særlig keen på et langvarig forhold og derfor dumper han henne til fordel for en kanskje mindre pen, men mer sjarmerende og en han passer bedre sammen med i det lange løp? Man vil jo ikke såre mennesker rundt seg og det er lett å ty til konklusjonen: "Du ble for mye for meg!" Det er jo litt spesielt at man til stadighet faller for den typen menn. Jeg tror enkelte damer blir sammen disse karene fordi de har et behov for konstant bekreftelse på både utseende og trenger en type som kan tilbe de konstant, noe en sånn person gjør før han oppdager at han egentlig ikke er keen på å dele livet med de.

Jeg har blitt dumpet for såkalte "grå mus" og blitt fortalt at "jeg var for mye for han," og konklusjonen min har ikke vært at jeg var for mye for han, den har vært at han egentlig ikke var superkeen i første omgang. I ettertid har jeg giftet meg med en flott kar, for han er jeg både elskerinneemne og koneemne, han setter pris på både utseende og intellekt, hovedsaklig fordi han er opprikitg forelsket...

[Gjest Kone- og elskerinneemne]

Nuvel, jeg hører ikke med til de kvinnene som måler eget utseende opp mot andres. Og jeg er forøvrig og forsåvidt enig i at det er lavmåls.

Femti-talls-husmoren var ment som kontrasten til femme fatalen, om du forstår.

Jeg kan fint holde en samtale om både det ene og det andre gående, og ønsker jo selvsagt å være det for drømmemannen. En samtalepartner, kone og elskerinne.

Det var som sagt ment som en kontrast til det jeg oppfattes som, og det jeg ser på meg selv som. Satt på spissen i begge henseender.

Når det gjelder episodene jeg refererte til, så er selvfølgelig ikke det forhold jeg ønsket å være i. De hadde verken mål eller mening. Det er allikevel en dustete grunn å bli dumpet med bakgrunn i utseendet opp til flere ganger.

Men kjære Ben, prøv å ha litt forståelse for at det i kortere innlegg i en diskusjonstråd er vanskelig å få med seg alle nyanser i det faktiske problemet i hvert eneste innlegg. Jeg ser at både angelina, KateW og jeg kan fremstå som noe overfladiske da utseende er blitt nevnt, men vi snakker da vel så mye om andre egenskaper, som gode til å lytte, "villighet" i sengen, god samtalepartner og flere andre "ikke-overfladiske" ting.

Ja, jeg ser på meg selv for en drømmedame, både for min "snart" ex-mann og for mange andre, men dette har svært lite med mitt utseende å gjøre, som er heller gjennomsnittlig eller litt over gjennomsnittet på en god dag Jeg baserer det på tilbakemeldinger fra menn på både egenskaper, tanker og væremåte, og det lille ekstra udefinerbare som gjør at noen faller for hverandre og noen ikke. Jeg vet også fra erfaringen med forholdet til mannen, at jeg både pga et aktivt og flott sexliv, raushet mht tidsbruk og jobbing, evne til å skape det koselig rundt meg og evne til omsorg, og det at jeg er en morsom og interessant samtalepartner, ville vært det mange menn beskriver som drømmedame. Om jeg er det i praksis, vet jeg likevel ikke.

Jeg vet bare at mannen fant seg en elskerinne som ikke var i nærheten av meg hverken når det gjaldt å være spennende og interessant, utseende, villighet i sengen. Det hun kunne gi han, var å være en NY erobring, samt at hun ikke var bortskjemt med mannlig oppmerksomhet fra før, så han fikk komme og være "ridderen på den hvite hesten" og GI henne oppmerksomhet, noe som igjen fikk HAM til å føle seg BRA. Hun forgudet ham. Men han var aldri interessert i å ha lange samtaler med henne, eller tilbringe tid ut over sexen...fordi han egentlig syntes hun var ganske kjedelig. Og slik både han og hun (ja, for jeg har snakket med dama...) beskriver sexen og alt annet, kan jeg slutte at hun ikke kunne gi ham noe jeg ikke kunne....annet enn å være NY og derfor litt ekstra spennende.

Jeg hadde håpet at denne tråden kunne avsløre fra dere menn, hvordan slike ting kan skje? Den samme mannen sitter jo nå og gråter sine bitreste tårer fordi han har mistet alt som betyr noe for ham...

Hvorfor holder det ikke å prøve sitt aller beste for å være både elskerinne- og koneemne, være sin manns både beste venn og elskerinne? Hvorfor må mange menn likevel ha "mer"?

[Gjest KateW]

Jeg hadde håpet at denne tråden kunne avsløre fra dere menn, hvordan slike ting kan skje? Den samme mannen sitter jo nå og gråter sine bitreste tårer fordi han har mistet alt som betyr noe for ham...

Tror ikke det vil lykkes "emnet". Jeg frykter at menn som leser her hører inne under den kategorien menn som tror kvinner som omtaler seg selv som attraktive og villige er innbilske og overfladiske mehe'er, og har vil blitt dumpet i forhold til noen som ser annerledes og gjerne mindre glamourøs ut enn oss (Nei, dette er ikke å sammenligne utseende) så er det ikke overraskende for slike menn, fordi vi er for mye og har ikke godt av å være i forhold.

Forvørig, som Angel sier, og jeg ikke har klart å si. Jeg ser på meg selv som kone, og blir sett på som elskerinne. OG skulle gjerne vært begge dele.

[Anglofil]

Tråden er redigert iht til reglene.

Yvonne (mod)

Endret 24. september 2009 av Yvonne

[Lotta35]

Hvorfor holder det ikke å prøve sitt aller beste for å være både elskerinne- og koneemne, være sin manns både beste venn og elskerinne? Hvorfor må mange menn likevel ha "mer"?

Veldig godt spørsmål.

[Gjest KateW]

Ja, hva skal en med en kvinne som ingen andre vil ha? :klø:

Slippe konkurranse?

[Gjest Ben]

Tror ikke det vil lykkes "emnet". Jeg frykter at menn som leser her hører inne under den kategorien menn som tror kvinner som omtaler seg selv som attraktive og villige er innbilske og overfladiske mehe'er, og har vil blitt dumpet i forhold til noen som ser annerledes og gjerne mindre glamourøs ut enn oss (Nei, dette er ikke å sammenligne utseende) så er det ikke overraskende for slike menn, fordi vi er for mye og har ikke godt av å være i forhold.

Jeg tilhører nok ikke den kategorien menn. Jeg har en samboer som jeg er veldig stolt av, som jeg respekterer og nyter og opplever nye sider av hver dag. Vi har vært sammen i fire år, og jeg elsker forøvrig når andre menn synes hun er attraktiv. Det finnes kanskje de som er som dere beskriver. Og dere virker oppegående nok til ikke å falle inn under kategorien mehe'er i min bok. Derfor lurer jeg veldig på om det er så enkelt som dere skal ha det til. At det er attraktivitetsnivå som er grunnen til at dere er blitt dumpet/sveket. Det hele skurer jo litt, gjør det ikke? Skulle jeg ha konkludert med at jeg er en elskertype hver gang det ikke har blitt et langvarig forhold med tidligere flørter og kjærester? Livet er mer komplisert. Noen passer sammen, andre ikke.

[Gjest ...emne]

Jeg tilhører nok ikke den kategorien menn. Jeg har en samboer som jeg er veldig stolt av, som jeg respekterer og nyter og opplever nye sider av hver dag. Vi har vært sammen i fire år, og jeg elsker forøvrig når andre menn synes hun er attraktiv. Det finnes kanskje de som er som dere beskriver. Og dere virker oppegående nok til ikke å falle inn under kategorien mehe'er i min bok. Derfor lurer jeg veldig på om det er så enkelt som dere skal ha det til. At det er attraktivitetsnivå som er grunnen til at dere er blitt dumpet/sveket. Det hele skurer jo litt, gjør det ikke? Skulle jeg ha konkludert med at jeg er en elskertype hver gang det ikke har blitt et langvarig forhold med tidligere flørter og kjærester? Livet er mer komplisert. Noen passer sammen, andre ikke.

Høres ut som du har det supet, ikke ulikt slik jeg følte jeg hadde det med min mann.

Selvfølgelig skjønner alle vi at det er andre ting som fører til at man blir dumpet, men likevel synes det å tegne seg et mønster her for disse andre kvinnene, som kan få en til å lure på om endel menn egentlig bare vil ha "greit nok".

Min historie skiller seg også ut, fordi jeg faktsisk BLE valgt av min mann. Problemet var bare da han syntes det var en god idé å finne seg ei elskerinne...selv om han, som han sier, elsket meg, så opp til meg, syntes han hadde verdens beste kone. Likevel...usikkerheten ved å lure på om han var bra nok, fikk ham til å elske den bekreftelsen han fikk av at en annen også forgudet ham og satte ham på en pidestall. Og dette er en mann som fremstår som at han har selvtillit i bøtter og spann, og er en kjekk og flott mann som ikke har noen grunn til å tvile på egen tilstrekkelighet. MEN han vet også at kona var godt likt og at det sikkert var flere som kunne tenkt seg noe mer med henne, om sjansen hadde bydd seg. Og det ble for tøft å bære..for ham.

[Gjest Ben]

Jeg hadde håpet at denne tråden kunne avsløre fra dere menn, hvordan slike ting kan skje? Den samme mannen sitter jo nå og gråter sine bitreste tårer fordi han har mistet alt som betyr noe for ham...

Hvorfor holder det ikke å prøve sitt aller beste for å være både elskerinne- og koneemne, være sin manns både beste venn og elskerinne? Hvorfor må mange menn likevel ha "mer"?

Jeg vet ikke om jeg kan svare for alle menn, men her er et forsøk. Er ingen tilhenger av biologiske forklaringer, for vi er jo så mye mer enn det, men noe av forklaringen ligger nok i forplantningsdrift. Kvinner er mer restriktive der, fordi det hun naturen, og i en verden uten prevansjonsmidler også skal bære frem avkommet.

Og så tror jeg du har svaret på denne tråden selv når du sier at han nå gråter sine bitreste tårer fordi han har mistet det som betyr noe for ham. Det er forskjell på kjærlighet/forhold og sex, og en krever mindre av det siste enn av det føste.

[Gjest Ben]

Høres ut som du har det supet, ikke ulikt slik jeg følte jeg hadde det med min mann.

Hva mener du nå? Supet?