Uforpliktende forhold

[michelina]

Jeg er nå i et "forhold" der jeg kunne tenke meg å utvikle det seriøst, mens han sier "så lenge jeg er singel, så koser vi oss".

Jeg har prøvd slike forhold før. Jeg har klart det maks en måned. Jeg får følelser og blir forelska, og dermed går det ikke.

Jeg skulle ønske jeg klarte det. Jeg er alene med tre barn. Jeg har lite avlastning. Kun annenhver helg (og ikke alltid det), kan jeg være alene sammen med en mann. Ingen mann gidder å satse seriøst på meg, og jeg forstår det veldig godt. Men for meg er det vanskelig. I vår ble jeg forelska, veldig forelska. Vi var sammen nesten 3 mnd, og så ville han la det seriøse forholdet gå over i et uforpliktende forhold. Jeg taklet det ikke.

Nå skjer det samme igjen. Jeg skulle ønske jeg taklet det. INGEN menn gidder å involvere seg seriøst med ei dame som han kan ha for seg selv kun annenhver helg! Min konklusjon er at det er bedre å ha en fast elsker enn å rote rundt. Jeg er såpass avhengig av sex og nærhet at jeg ikke takler å leve uten sex. Det har jeg nå, i ham som har sagt at dette varer kun så lenge han er singel...

Problemet er: Jeg kan ligge med en mann 4- 5 ganger på fylla uten å få følelser. Men jeg kan ikke treffe ham flere ganger, reise på ferier, være sammen hele helger osv..osv.. og hele tiden ha i bakhodet at dette aldri kan bli seriøst.

Jeg tror han har følelser for meg også. Kjemien er perfekt, det merker jeg. Jeg håper, at om vi bare er sammen mye, så vil kjærligheten etterhvert overvinne vanskelighetene. Er jeg naiv når jeg tenker det?

Fornuften og mine nærmeste venninner sier: "Kutt ham ut nå, ellers blir du såret." Følelsene mine sier noe annet..

Er det noen her som har vært der, som kan dele sine erfaringer med meg?

[Gjest Gjest]

Jeg tror han har følelser for meg også. Kjemien er perfekt, det merker jeg. Jeg håper, at om vi bare er sammen mye, så vil kjærligheten etterhvert overvinne vanskelighetene. Er jeg naiv når jeg tenker det?

Ja, dessverre. Når han sier han bare har deg til han finner noen han vil være kjæreste med, bør du innse at det er realiteten. Da er ikke kjærligheten der fra hans side.

[Gjest Gjest]

Han går når han finner "noe bedre". Sett en høyere prislapp på deg selv, lær deg å like å være alene og selvstendig. Så skal du se at ting retter seg opp. Både inni deg og utenfor.

I mellomtiden er kondomeriet et sikkert sted for trygg og lettvindt sex! *erfart*

[michelina]

Ja, dessverre. Når han sier han bare har deg til han finner noen han vil være kjæreste med, bør du innse at det er realiteten. Da er ikke kjærligheten der fra hans side.

Jeg tror det er enklere for menn å skru av følelser enn det er for kvinner.

Jeg kan slå av følelsene for en mann jeg har truffet noen få ganger. Men denne mannen har jeg vært på turer med, truffet vennene hans og vært hos ham annenhver helg lenge nå. Vi bor på et relativt lite og gjennomsiktig sted, og viser oss offentlig sammen. Bekjente og familie som ser oss sammen er nysgjerrige på fremgangen i forholdet. Jeg vet at han, ut fra det han sier nå, mener at dette forholdet bare midlertidig til han treffer ei dame som passer bedre inn i livet hans. Til alle som maser, sier jeg at vi bare er gode venner, så får de tro hva de vil. Men for meg er en elsker en man treffer litt diskret. Han vil vise meg frem, presentere meg og gå på offentlige steder. Likevel vil han at dette skal være uforpliktende. Dette er unatulig for meg. Likevel klarer jeg ikke å stoppe.

Nå jobber jeg med å klare å ha et uforpliktende forhold til ham som jeg tror jeg kan elske. På dette lille stedet orker jeg ikke å få rykter på meg, både for min og for barnas skyld. Det får jeg hvis jeg roter rundt.

Jeg har en dildo, men er mer eller mindre avhengig av fysisk kontakt. Mulig dette er et problem, jeg vet ikke hvor vanlig det er. Men jeg tror ikke jeg er skapt for å være alene.

[Steinar40]

Jeg ser ikke vitsen med å kaste bort tiden på noen som sier at han ser på deg som en midlertidig løsning. Det eneste du oppnår med det er å få dårlig selvfølelse.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at det er vanskelig..men om vedkommede føler at du er drømmedama, så burde det da ikke være så vanskelig at et par barn følger med. Om han er så korttenkt at han ikke ønsker et seriøst forhold med deg pga ungene, så er han ikke så mye å samle på..

Kansje løsningen er å innlede et forhold med en mann som også har barn?