Vær så snill, fortell meg at det går over!

[Imax]

Treåringen min er veeeeldig opptatt av detaljer, f.eks. på mat. Hvis det er NOE som helst hint om at det kan ha vært skall på en potet, så blir det rabalder. Hvis det ligger noe på tallerkenen som hun den dagen ikke vil ha, da blir alt galt (selv om hun greit kan spise det andre uten innblanding), osv. Da jeg skulle legge henne i stad, hadde jeg tatt av lokket på drikkeflaska, og da ble det galt også. Stadig er det noe, og det endrer seg litt underveis også. Fellesnevneren er at hun er ekstremt pirkete på at det skal være sånn eller sånn. Ikke alltid logiske ting heller (hvorfor kan hun f.eks. ikke drikke av flaska hvis lokket ikke henger på flaska?).

Jeg blir rett og slett sprø. Kan noen være så snill å fortelle meg at dette går over etter hvert?

[Gjest vb]

Det går over etter hvert, men kan være tøft den tiden det varer.

Husker minsten lagde et to timers helvete for faren sin i forbindelse med kveldsmaten. Da jeg pratet med ham så kom vi fram til at den eneste forskjellen var at jeg alltid tok syltetøy på brødskiva med skje og han hadde brukt kniv. Morsomme de små noen ganger.

[Gjest Langt mot Nord]

Ja.. hvorfor fire?

[Elle Melle]

Ja, det går over. Stort sett.

Det som har fungert best for oss, har vært å aldri gjøre en big deal ut av det.

Ikke bruk mye tid på å forsøke å overbevise barnet om at dette er en bagatell. For det er IKKE en bagatell for henne. Bare vis forståelse for følelsen hennes

Type: Du syntes det var veldig dumt at du fikk saus på fatet? For du ville virkelig ikke ha saus? Og så var det dumt at pappa ikke spurte før han tok saus på poteten din? Det skjønner jeg du syntes var dumt. Og så forteller du hvordan du har tenkt å håndtere situasjonen, uten noe mer om og men.

Da føler barnet seg forstått, og blir ikke nødvendigvis hysterisk selv om det ikke ble som hun hadde tenkt.

Hvis man bruker mye tid på å argumentere med at kravet er teit eller ubetydelig, ender jo barnet opp med å først bli skuffet/irritert, og så bli fortalt hvor feil hun tar som synes det gjør noe. Det er like gøy som når man er uenig med mannen og han ignorerer synspunktene dine med begrunnelse i at saken ikke er viktig for ham. Det fører som regel til baluba, enten man er 3 eller 33.

[Imax]

Det er like gøy som når man er uenig med mannen og han ignorerer synspunktene dine med begrunnelse i at saken ikke er viktig for ham. Det fører som regel til baluba, enten man er 3 eller 33.

Eller som om man argumenterer for noe som er viktig og får servert: Harru mensen eller?!?!?

[la Flaca]

Jeg må nå si at det er utrolig lett å gjennomskue de nykkene ungene kan ha også da. Er de i det rette humøret (trøtt og sliten/ sur) så skal alt krangles om, men egentlig bryr de seg ikke i det hele tatt når det kommer til stykke. Derfor får de ikke gjennomslag for sånne små filleting, med mindre det er en kjapp sak å gjøre på deres måte og jeg ser at det faktisk betyr noe for dem. Men som sagt, når det en sjelden gang blir sånne diskusjoner, så er det som regel for å gjøre seg vanskelig og ikke fordi de egentlig bryr seg. Minsten på 3 kan til og med sitte og glise etterpå, når han skjønner at han er gjennomskua.

PS; Gir du respons på det, ala "ok, er det et lite rusk på brødskiva ja - mamma skal lage ny!" så er det i gang og ungene får belønning for detaljfokuseringen som du kaller det. I motsetning til om du sier "Nå har mamma tatt det bort, skal du ikke ha skiva får du heller vente med å spise til middag/kvelds/lunsj da vet du. " Vær konsekvent og du er kvitt nykkene på null komma niks. Greit at man skal lytte til barna sine og ta hensyn, men det er noe helt annet enn å falle for alle triksene til en 3-åring altså. De er ikke dumme.

Endret 21. september 2009 av la Flaca

[Gjest Hilde K S]

Fnis. "Nå har mamma tatt det bort."

Jeg sier; "Bare ta det bort."

[Gjest Hilde K S]

Jeg trodde forresten at detaljfokusering var noe som fulgte med i alle aldre. På enkelte ting, vel og merke, basert på dagsform.

[Gjest Hilde K S]

Jeg kan bli litt urimelig dersom det er smør på baguetten jeg bestilte uten smør. Særlig når blodsukkeret er lavt...

[la Flaca]

Fnis. "Nå har mamma tatt det bort."

Jeg sier; "Bare ta det bort."

Hehe, kanskje de små krapylene har oppdratt meg bedre enn jeg er klar over...

[Gjest Gjest]

Jeg har lært meg å bare la det gå. Her hadde vi et stort sqammenbrudd fordi jeg la matboksen i sekken og ikke han. Tilsvarende kan være hvis far og sønn skal gå og tisse og han ikke får tisse først. (den minste...)

Ja, jeg kan være prinsippfast og starte dagen og uken med en times krangling og skriking og ikke belønne tull og tøys (i mine øyne) eller la ham få slike tross alt ubetydelige ting som han vil.

Snu på det; for hvem er det viktig hvis man vil ofre en dag med å starte på den måten...?

Lær å svinge med og det gir seg etterhvert. (for håpe det) men jeg ser at det går på de samme tingene og selv om det er småting og urimelig så koster det meg lite å velge bort pirket. Som regel. noen ganger klikker jeg også selvsagt.

[Gjest Gjest]

Ikke sikkert det går over...

Ei jente jeg kjenner har holdt på sånn siden hun var 2, og nå er hun 5! Ved hver minste nykke kommer foreldrene løpende og etterfølger hennes krav..

Jeg fatter ikke at de gidder!

F.eks; hun sitter på gulvet og skal ta på seg skoene sine med borrelås, og begynner å hyle for at moren skal gjøre det (en 5åring bør kunne ta på borrelåssko selv!). Faren hennes og meg står rett ved siden av, og faren tilbyr hjelp, men ungen hyler som besatt; MAMMA SKAL DUMME PAPPA!!! Og moren som allerede har gått ut kommer løpende inn og tar på jenta skoene..

Sånn er det hele tiden! Jenta klikker for at brødskiva er delt opp feil, foreldrene kaster da brødskiva og lager ny..

[Imax]

Enig, det er jo grenser for hva man skal gidde å gjøre med det. I mange tilfeller sier jeg bare "sorry, da kan du la være å spise". Det får være måte på, og jeg er enig i at man ikke skal fremelske og forsterke sånn adferd. Jeg er f.eks. helt motstander av "mamma skal legge, ikke pappa", for det er det faktisk vi som bestemmer (ellers er jeg redd jeg må ta all legginga alltid, med fars velsignelse ). Orker ikke være servicebedrift as.

Så balansegang er vel viktig, og noen ganger kan middagsro være viktig også...

[Elle Melle]

Sånn om det skulle være uklart:

Jeg er 100% tilhenger av full forståelse. Alltid. Fordi det fungerer. Men jeg ikke tilhenger av at barnet skal få viljen sin oftere av den grunn.

Jeg tenker over hva jeg egentlig vil (noen ganger er jeg vrang uten å trenge å være det), og så blir det slik.

Jeg lager ikke nye skiver hvis hun er misfornøyd med rekkefølgen pålegget ble lagt på f.eks. Men jeg kan godt fortelle henne at jeg skjønner hun synes det var dumt. Men at hun ikke får noen annen skive av den grunn. Motstand er lettere å takle om man får litt forståelse (og det blir mindre slitsomme konflikter).

[Gjest Gjest]

I dag var det jeg og ikke pappa som smurte matpakken hans. Det kunne ikke bli mer feil og avstedkom hyling og skriking og trassing og han skulle i hvert fall ikke kle på seg. Vi sa fra hele tiden at når vi er ferdige så går vi, enten du har kledd på deg eller ikke. Dette var 1 beskjed og veldig tydelig, men helt rolig. Og han ga seg ikke før vi var i barnehagen. Så fordi 1 ting ble feil, gikk min pode i barnehagen i dag i truse og sko uten sokker og med sekk på ryggen. Vi tok det helt rolig, fortalte at "sånn er det - du bestemmer selv". Og han valgte å ikke kle på seg. Det regnet og blåste i dag og vi har hatt en uforglemmelig morgen.

Nå vet han at vi mener det. Han er tre og et halvt.

Og bilde til konfirmasjonsinvitasjonen klar

[Lotta35]

Ta det med ro, det går heldigvis over

Men da får de en ny periode med nye prøvelser, men de er sjarmerende å tenke tilbake på.

[Gjest Gjest_gjest_*]

I dag var det jeg og ikke pappa som smurte matpakken hans. Det kunne ikke bli mer feil og avstedkom hyling og skriking og trassing og han skulle i hvert fall ikke kle på seg. Vi sa fra hele tiden at når vi er ferdige så går vi, enten du har kledd på deg eller ikke. Dette var 1 beskjed og veldig tydelig, men helt rolig. Og han ga seg ikke før vi var i barnehagen. Så fordi 1 ting ble feil, gikk min pode i barnehagen i dag i truse og sko uten sokker og med sekk på ryggen. Vi tok det helt rolig, fortalte at "sånn er det - du bestemmer selv". Og han valgte å ikke kle på seg. Det regnet og blåste i dag og vi har hatt en uforglemmelig morgen.

Nå vet han at vi mener det. Han er tre og et halvt.

Og bilde til konfirmasjonsinvitasjonen klar

haha :D herlig.