Venner-hvor ofte kontakt....

[Gjest Gjest]

Sikkert skrevet mye om dette før, men nå føler jeg meg helt venneløs..... har sikkert forlest meg på kvinneblader...Blir lei meg over rep. om venniner kvelder, klubb kvelder osv...

Jeg er 40 år, gift og har to barn. Og føler jeg ikke har mange venner. har ingen jeg ringer til bare for å skravle, og ingen jeg møter på kafè. Jo, kanskje jeg gjør dette tre-fire ganger i året. Kjenner jeg blir misunnelig når kollegaer drar på hytteturer, langhelgturer med venniner...

Kar noen venner som har venner som er nærmere, de er ofte fra barndom/ungdomsår. jeg flyttet imellom ungdomsskolen og vgs, og så rett etter vgs igjen...

mannen er lei av at jeg snakker om dette, han har en "gutte"gjeng som treffes en gang i mnd. Mere trenger ikke han.

Er jeg helt rar, eller er de flere som føler seg helt venneløs?

[Gjest Gjest_jerry_*]

nei, jeg har inntrykk av at det er mange som er venneløse. hva med å opprette noen nye kontakter? gjennom jobb eller andre organisasjoner kanskje, eller hva med å melde deg på et kurs i noe du syns er interessant? språk, kunst, matlaging..? kanskje melde deg inn i et treningsstudio? finner du ingen potensielle venner her, så gjør du hvertfall noe du syns er morsomt å drive med. eller hva med damene til kompisene til mannen din? foreldre til venner av barna? er du litt kresen på venner, så skaff deg en hobby. -det er jo som en slags venn det og!

ta i et tak, så ordner det seg hvis du vil

[Gjest Tshh]

Hei,

godt å se at det også er andre som er i samme situasjon. Jeg er selv 36 år, 3-barnsmor og gift. Siden jeg fikk barn tidlig i 20-årene var ikke festing i studietida noe særlig, og jeg har vært veldig opptatt med guttene da de var små. Nå begynner de å bli ganske store, og mindre og mindre avhengig av meg. Vi flyttet tilbake til min hjemby for 10 år siden, men jeg har lite kontakt med barndomsvenninnene. I tillegg er jeg med i en forening - og vi går ut et par ganger i året. Men alle virker så travle og har venninnegjenger de treffer regelmessig - det er veldig vanskelig å komme inn fra siden synes jeg. Det er ikke bare å melde seg inn i en klubb og så sitter det mange der som har lyst til å bli kjent.

Det føles veldig sårt å ikke ha noen å betro seg til - min mann har jo ikke alltid tid, eller han orker ikke å høre hvordan jeg har det. Etter at moren min døde er det heller aldri noen som ringer meg for å høre hvordan jeg har det. Jeg har det som deg - blir litt lei meg når jeg hører andre dra på jenteturer. Vet at det er litt sykt å tenke sånn.

Mannen min er selv veldig sosial og har lett for å komme i prat med folk, mens jeg bruker bruker lang tid på å tine opp. Dvs jeg er god på småprating, men beskytter meg med et skall mot å komme nært innpå folk. Dette henger nok sammen med mobbing i barndommen. Jeg er veldig redd for å ta det første steget - invitere inn, for eksempel. For meg føles det som å innrømme svakhet - vet godt at dette er dumt. Men jeg er utrolig lojal når jeg ført har sluppet noen inn.

Nå har vi gjort en ting som jeg håper vil hjelpe - vi har kjøpt valp. Det er jeg som går mest på tur med han, og jeg har oppdaget at hundefolket møtes kl 18 hver dag i en park i nærheten. Kanskje kan det være en mulighet til å bli kjent med noen på en uforpliktende måte. Uansett er jo hunden veldig trofast mot meg da, og alltid glad over å se meg. Det kan kanskje være en løsning for mange ensomme.

[Gjest Gjest]

Trådstarter, hvor bor du??

Dame i omtrent samme situasjon her.

Oslo

[Gjest Gjest_fjellgeit_*]

Ta gjerne kontakt med meg, de som vil! Se innlegg i "Treff" underforumet.

Hilsen fjellgeit

[stjernekyss]

Her må man gjøre en innsats selv. Alt for mange kvinner lar venninnene sine fare når de kommer inn i forhold. Likevel er det akkurat disse venninnene som stiller opp etter åresvis med tørke, skulle kvinnen plutselig bli alene.

Venninner fortjener mer annerkjennelse enn de får. De elsker oss ubetinget gjennom livet, gir oss korreksjon, og er der. Så lenge man lar dem være der.

Føler du at du har havnet utenfor? Gjør en jobb for å havne innenfor.

Og vær interessert i deres liv også!

[Gjest ts her]

Føler du at du har havnet utenfor? Gjør en jobb for å havne innenfor.

Og vær interessert i deres liv også!

[fjellgeit]

ta kontakt via pm mente jeg

[stjernekyss]

Føler du at du har havnet utenfor? Gjør en jobb for å havne innenfor.

Og vær interessert i deres liv også!

Er intressert i andre sitt liv, jøss for en melding.....

Svar på hvor jeg bor, Asker.

Har ikke helt forstått hvordan ta kontakt........

Ingen grunn til å være ekkel, jeg forsøkte bare å gi deg noen velmente råd. Ta til deg det som passer, og la gå det som ikke gjelder deg.

Jeg synes faktisk ikke det er noe hyggelig å forsøke å hjelpe, bare for å få "jøss for en melding" tilbake. Mange jenter som ikke har vært sammen med venninnene sine på en stund er ute av trening og kløner litt, jeg vet da ikke hva som gjelder for deg eller ikke. Jeg prøver bare å være snill.

Kanskje er det bare kløn, den kommentaren din, men jeg opplever det som ekkelt og blir litt lei meg.

[Gjest gabriela]

Kanskje er det bare kløn, den kommentaren din, men jeg opplever det som ekkelt og blir litt lei meg.

Jeg synes nå heller du var den frekke nå som automatisk antok at hun har neglisjert venninnene sine.

[stjernekyss]

Jeg synes nå heller du var den frekke nå som automatisk antok at hun har neglisjert venninnene sine.

Dette har jeg allerede forklart, og jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter å være ekkel når jeg allerede har sagt at jeg ble lei meg.

[Gjest ts]

Dette har jeg allerede forklart, og jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter å være ekkel når jeg allerede har sagt at jeg ble lei meg.

Jeg ble lei meg og du ble lei deg.... la oss legge dette bak oss.

[Gjest Gjest]

Prøv å finne noen å starte "klubb" med. Det er en fin måte å komme i kontakt med andre. En nabo - en mor i barnehagen/skolen som kan være interessert - og som kanskje kjenner noen andre igjen..

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Her må man gjøre en innsats selv. Alt for mange kvinner lar venninnene sine fare når de kommer inn i forhold. Likevel er det akkurat disse venninnene som stiller opp etter åresvis med tørke, skulle kvinnen plutselig bli alene.

Venninner fortjener mer annerkjennelse enn de får. De elsker oss ubetinget gjennom livet, gir oss korreksjon, og er der. Så lenge man lar dem være der.

Føler du at du har havnet utenfor? Gjør en jobb for å havne innenfor.

Og vær interessert i deres liv også!

Hei, ikke vær lei deg, jeg tenker som deg. Jeg har hatt venninner og bekjente som jeg har prøvd å beholde vennskapet med, men de lar vennskap fare pga. en mann og etterhvert barn.

Til TS: Prøv å ta mer kontakt med folk og foreslå å finne på ting. Det er helt vanlig å ha lyst til å finne på noe med andre, alle trenger venner. Prøv å få noen bekjente som du kan gå turer med eller gå på shopping med.