Som bostedsforelder ønsker jeg begrenset samvær

[Gjest Gjest]

Vel -, jeg ønsker ikke egentlig mindre samvær. Jeg "betaler" indirekte for at barna skal få mer samvær med samværsforelder ved å ikke kreve bidrag, men jeg ser at det finnes en del andre bostedsforeldre som forsøker å finne argumenter for fortsatt lite samvær.

Det går en annen debatt om mulige tiltak for å øke barnas mulighet til samvær med begge foreldrene. De som kjenner meg vet at jeg legger skylden på politikerene for lite samvær fordi de (politikerene) mer eller mindre oppfordrer til samværstrenering med dagens lovverk.

Dette medfører at mødre og fedre i nokså lik grad fratar barn samvær. Dette kan være det politikerene definerer som "oppegående bostedsforeldre", dvs foreldre som ved første øyekast ivaretar barns grunnleggende behov for mat, klær og omsorg, og det kan være det politikerene definerer som "ikke oppegående samværsforeldre" som av forskjellige årsaker ikke får vise barna omsorg, eller ikke selv ønsker å vise omsorg.

De 2 siste gruppene er vanskelig å påvirke her inne ettersom de ikke deltar i forum som dette. Derimot kan det kansje gjøres noe med de "oppegående ?" bostedsforeldrene som fratar barn samvær (dvs de foreldrene som myndighetene har definert som mest oppegående bostedsforeldre).

Og basert på den andre tråden (som omhandler tiltak for å øke barnas mulighet til samvær/omsorg med samværsforelder) synes jeg det er lov å spørre seg hvor langt myndighetene vil gå for å akseptere begrenset samvær.

Det er ingen tvil om at for en del bostedsforeldre går debatten ut på å finne årsaker til at barna IKKE skal få omsorg av samværsforelder.

a) Det begynner gjerne med å begrense fars mulighet til å være hjemme alene med barn under fødselspermisjonen. Pupp er et vanlig argument.

b) Vi ser utifra den andre tråden at vi heller ikke kan tilby de minste barna og far en dag hjemme ettersom "det vil jeg som mor også ha ellers blir det urettferdig".

c) Vi ser også at økonomiske incentiver blir slaktet før de i det hele tatt blir vurdert.

d) Det har i årevis vært benyttet "for høyt konflikt nivå" som årsak, - selv om argumentene ofte er uegnet fordi konfliktnivået er basert på manglende samvær/omsorg.

e) I tillegg har vi sett at enkelte bostedsforeldre ikke ønsker en vurdering av uavhengig 3.part fordi "jeg som bosteforelder altid vet best".

f) At også enkelte ekstremister innen det som beskrives som "fagmiljø ?" også snakker varmt for begrenset samvær gjør det ikke lettere for de barn og foreldre som utsettes for dette.

Noen vil sikkert si at jeg skyter meg selv i foten når jeg sier at jeg mener mange BOSTEDSFORELDRE er årsak til at barn ikke får det samværet de egentlig skulle ha rett til. Samværstreneringen begynner som nevnt så tidlig som mulig og flertallets ønsker (barna og samværsforeldrene) blir nedprioritert til fordel for bostedsforelders kortsiktige ønske om lite samvær. Deretter går debattene ut på hvordan en kan motsette seg nye løsninger som omhandler mer samvær. Jeg har sett det samme i tråder der aleneforeldre er målgruppen. Så snart en eller annen idiot foreslår tiltak for å øke samværsmengden er det aleneforeldre som kaster seg over denne personen med forsøk på å finne svakheter ved løsningen fremfor å videreutvikle den til å bli en reell mulighet for de barna som idag har lite samvær.

Hvorfor er det slik ?

Hvorfor ønsker så mange aleneforeldre å finne muligheter for å begrense samværet fremfor å øke samværet ?

Er det en trussel om barna får et godt forhold til samværsforelder, eller er det redselen for å miste fordeler med økonomiske overføringer og "sykedager" ?

Og hvorfor er det politisk ukorrekt å påpeke at det finnes mange bostedsforeldre som viser stor kreativitet for å unngå nye tiltak for økt samvær ved å "finne på" eller overdimensjoner mulige svakheter med nye tiltak ?

Hvorfor er aleneforeldre på et generelt grunnlag så sterk motstander av å finne muligheter for å øke samværet med samværsforelder ???

Ikke innlogget Far til 2

[Gjest Gjest]

Gå ned i stillingsprosent da - jobb 80%, så kan du ha en dag i uka fri alt du vil. Men å forlange at du skal få lønn for de dagene blir bare frekt. Hvor lett blir det å få jobb tror du, om du som jobbsøker sitter i jobbintervju og forteller at du skal ha lønnet fri en dag i uka de neste 5 årene?

[Far til 2]

Gå ned i stillingsprosent da - jobb 80%, så kan du ha en dag i uka fri alt du vil. Men å forlange at du skal få lønn for de dagene blir bare frekt. Hvor lett blir det å få jobb tror du, om du som jobbsøker sitter i jobbintervju og forteller at du skal ha lønnet fri en dag i uka de neste 5 årene?

Problemet er at mange samværsforeldre ikke har økonomi til å ta seg en dag fri.

En behovsprøvd løsning til økonomisk støtte kunne vært et alternativ.

Hvis samværsforelder hadde fått økonomisk støtte til å være hjemme en dag med barnet på lik linje med støtte til bostedsforelder kunne noe være gjort.

Jeg tenker da på f.eks.:

Barnetrygd

Barnebidrag

Skatteklasse 2

Søtte til barnepass

Kommunale støtteordninger som bostøtte, etc

Rett til sykedager

Bli sett som en fullverdig forelder av myndighetene med de rettigheter det medfører

dvs på på alle måter bli en fullverdig forelder på linje med bostedsforeldre, så hadde kansje flere samværsforeldre gjort det du sier. Men for å få det til måtte de hatt massiv støtte hos bostedsforeldre fremfor å bli møtt med negative holdninger. På det området ligger det en del utfordringer.

Edit: skrivefeil/avkuttet setning

Endret 19. september 2009 av Far til 2

[AnonymBruker]

Problemet er at mange samværsforeldre ikke har økonomi til å ta seg en dag fri.

En behovsprøvd løsning til økonomisk støtte kunne vært et alternativ.

Hvis samværsforelder hadde fått økonomisk støtte til å være hjemme en dag med barnet på lik linje med støtte til bostedsforelder kunne noe være gjort.

Jeg tenker da på f.eks.:

Barnetrygd

Barnebidrag

Skatteklasse 2

Søtte til barnepass

Kommunale støtteordninger som bostøtte, etc

Rett til sykedager

Bli sett som en fullverdig forelder av myndighetene med de rettigheter det medfører

dvs på på alle måter bli en fullverdig forelder på linje med bostedsforeldre, så hadde kansje flere samværsforeldre gjort det du sier. Men for å få det til måtte de hatt massiv støtte hos bostedsforeldre fremfor å bli møtt med negative holdninger. På det området ligger det en del utfordringer.

Edit: skrivefeil/avkuttet setning

Ha 50/50 da?!

Bostøtte er ikke noe alle aleneforeldre får nei, bostøtte er kun til de enslige med eller uten barn som tjener svært lite...

Anonymous poster hash: 14be9...dc2