Gjest Gjest_monika_* Skrevet 18. september 2009 #1 Skrevet 18. september 2009 Jeg startet den sutretråden om valpen min, men jeg vet jo innerst inne at hun har det helt ok. Det er mitt savn. Jeg kommer meg en dag på bena igjen og har lyst på en ny hund eller en kattepus, men jeg blir så forferdelig anvsvarlig og glad i dem og bruker penger fra sparekonto bare jeg hører om dyr som ligger og er syk. til veterinæren. Mens eierne vil vente og se, men jeg tåler ikke se dyr lide. Er jeg for sentimental til å ha dyr? Jeg kjefter ikke på eierne og de skylder meg ingenting, og noen ganger hører jeg på de også og venter og ser om dyret blir bedre. Jeg liker i grunnen dyr mer enn jeg liker mennsker, men når jeg er ferdig med behandligen vet jeg ikke om jeg tør å få meg en ny hund, eller en liten katt. Har noen vært gjennom de samme følelsene? Man blir så redd for å miste at man ikke våger å satse...
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2009 #2 Skrevet 22. september 2009 Hei. Jeg skjønner akktratt hva du mener, er sånn selv. Blir helt dårlige av lidende dyr. Kan tenke på det og begynne å gråte. Skulle gjerne ha adoptert alle sammen og gitt dem et godt hjem. Har nettopp tatt hånd om en kattunge, bitteliten kanskje 5 uker, som ble etterlatt i skogen. Hun var redd og tynn. Jeg tok hun med hjem og etter 2 dager stråler hun. Litt redd når hun er på gulvet og jeg står oppreist for da er jeg jo ganske stor i forhold til henne. Men her om natta hadde hun kommet opp i senga og lagt seg inntil meg. Hun er helt nyyydelig. Hun har allt hun trenger og mer til. Hun spiser som en "mann":-). Jeg har en god følelse inni meg når jeg tar vare på henne. Jeg syntes det er godt at hun føler seg trygg og ikke er redd. Jeg bryr meg om henne som hun skulle vært et lite barn. Vi vet jo ikke hva hun har vært igjennom der ute, så trygghet er nå det viktigste for henne. Men tanken på at hun kan bli borte endag ved sykdom, overkjørt(når vi slipper henne ut når hun er eldre) etc. er vond. Da jeg hentet henne var det ikke snakk om noe annet enn at hun skulle bo hos meg. Bare du ser ansiktene dems så smelter man jo. Helt uskyldig og liten. Hvis man har mulighet til å ta vare på et dyr, og gi det den kjærligheten de fortjener , i tillegg til at det gjør dagen din bedre syntes jeg du skal satse på et dyr. De gjør mye for sjela:-)
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2009 #3 Skrevet 22. september 2009 tror ditt dyr ville vært heldig jeg er slik selv, har en hel flokk med dyr, hunder, katter, hester, kaniner osv. Har tatt til meg dyr som i mange tilfeller ingen vil ha, hunden ville blitt avlivet i en alder av 4 uker, kattene levde mer eller mindre villt, og ene hesten hadde blitt sendt til slakt. Klarer heller ikke se at dyrene har det vondt. Selvfølgelig er jeg redd for å miste de, veldig redd for det. Har til nå mistet en hund, han døde av sykdom som ingen kunne gjøre noe med. det det var vondt, veldig vondt, men jeg gikk ikke under av den grunn. men jeg har kanskje et litt mer nyansert forhold til dyr, ettersom jeg er bonde. det er litt sånn, at det er livets gang, dyrene lever ikke like lenge som oss, og jeg mener at har de hatt et godt liv, så dør de, mett av dage og har hatt et fantastisk liv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå