Har laget seg sitt eget språk

[Gjest Gjest]

Litt vanskelig å forklare men jeg skal prøve.

Min sønn på 16mnd har vært veldig tidlig ute med å prate, gå, peke å forstå va vi sier til han, men han har lært seg sitt eget språk som bare han forstår. Ordene han sier er på lange setningen som han gjentar helt likt for vær gang han sier dem og blir sint når vi ikke reagerer riktig til det han sier.

Jeg er redd han har stoppet helt opp med å lære seg å prate fordi han har sitt eget lille språk som han synes fungerer helt fint.

Er det flere som har det sånn og når kan en vente at han legger av seg dette?

Han kan si: se der,mamma,pappa,momor,det er?,hei,nei,æsj og noen få dyrelyder.

Mine venninners barn som er mindre en han kan prate med mer riktige ord og sette sammen to ord. Han forstår når vi sier ting til han som f.eks: kan du finne skoene dine, hvor en lua de, er du sulten og vil du bade, da finner han sko,lue og går til kjøleskapet eller til badet ,men som sakt han vil ikke si ordene.

[Gjest imli]

Høres ganske normalt ut synes jeg?

Vår gutt på 17 mnd prater veldig mye, men ikke alle ordene er forståelige for andre enn oss som hører på ham hver dag. Det tar jo litt tid før de greier å uttale ordene riktig.

[Gjest Gjest]

Min nevø hadde et ganske eget språk nesten til han begynte på skolen! Det besto mye av lyder som stemte overens med ordene (f.eks. brrrr for bil osv.) Han forsto oss veldig greit og det er ikke noe i veien med intelligensen hans. Det merkelige var at storenbroren forsto ham slik at han ofte måtte oversette. Foreldrene tok ham til slutt med til logoped.

[Eplefe]

Mine nevøer er tvillinger, og statistisk sett lærer de å snakke en betydelig del senere enn andre barn. De har og sitt eget språk, der de peker og utstøter noe som kan minne om lyder. Med hverandre fører de "samtaler" på dette primitive språket, og med oss andre. Det er sikkert en tabbe av oss å følge igjennom på det vi forstår, da det sikkert forsinker læretiden enda mer, men her er "DÆH" og en finger både flaske og brødskive. ._.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men jeg kan fortelle deg om min erfaring.

Sønnen min lagde seg også et helt eget språk da han var liten...

Han snakket riktignok ikke før han var nesten 4, men kommuniserte i mange år før det ved hjelp av lyder og tegn, og viste med all tydelighet at han forsto hva vi sa, og gjorde seg forstått ved hjelp av sitt eget språk.

Da han som fire-åring begynte å snakke derimot, snakket han som en "prest". Med mange ord, god setningsoppbygging, og uten stans...

Han har blitt testet flere ganger, og har et ordforråd og ordforståelse langt over forventet for alderen, så det at han ikke snakket har ikke satt ham tilbake i senere år.