På date i kveld:)

[Gjest Gjest]

Jeg skal på date i kveld, med en mann jeg ikke kjenner fra før av. Vi har bare snakket litt sammen og vet ikke om mye annet enn hverandres alder, bosted og noen få interesser f.eks...

Dermed er det mye nytt å finne ut av, men jeg trenger litt tips. Man skal jo ikke legge ut i det vide og brede på første date, og heller ikke spørre og grave for mye.

Hva kan vi snakke om?

Jeg har slitt med sosial angst lenge, og begynner så smått og bli bra igjen, men jeg "husker" ikke hva jeg snakket med folk om før jeg ble slik.

"Hvilke filmer liker du? Favorittmusikk? Hva trener du?" er typiske kjedelige spørsmål som egentlig ikke sier mye om en person. Jeg vil bli ordentlig kjent...

[Miss moneypenny]

Hva med "hva stemte du?" Hvis han er interessert i å dele det med deg, og hvorfor, finner du ut litt om hans syn på samfunnet

[Gjest Gjest]

Jeg skal på date i kveld, med en mann jeg ikke kjenner fra før av. Vi har bare snakket litt sammen og vet ikke om mye annet enn hverandres alder, bosted og noen få interesser f.eks...

Dermed er det mye nytt å finne ut av, men jeg trenger litt tips. Man skal jo ikke legge ut i det vide og brede på første date, og heller ikke spørre og grave for mye.

Hva kan vi snakke om?

Jeg har slitt med sosial angst lenge, og begynner så smått og bli bra igjen, men jeg "husker" ikke hva jeg snakket med folk om før jeg ble slik.

"Hvilke filmer liker du? Favorittmusikk? Hva trener du?" er typiske kjedelige spørsmål som egentlig ikke sier mye om en person. Jeg vil bli ordentlig kjent...

Bare husk "hva, hvem, hvordan, hvorfor", så klarer du deg fint. Praten bør gå av seg selv etter en stund uansett, om dere har det hyggelig

[Gjest Gjest]

Ikke snakk om politikk, religion og sex!

[Snipa]

Lykke til!

(legg gjerne inn rapport etterpå)

[Gjest Gjest]

Du kan jo si at du har slitt med sosial angst hvis det passer inn en gang iløpet av samtalen? Det er ikke noe man slenger ut av seg til hvem som helst, så det kan være noe som viser at du er trygg på han og vil dele ting med han...

Spør hvordan han var som barn, hva det morsomste han har opplevd er, er han nysgjerrig på religion, tror han på liv etter døden, ufoer? Hva tror han skjer i 2012? Leser han bøker, isåfall hvilke? Har han noen hobbyer? Har dere noen felles interesser dere kan bruke tid på sammen?

Finn ut hva slags forhold han har til familien sin, har han noen søsken? Hva gjør han og vennene hans når de er sammen, har han mange kompiser?

Hvordan er alkoholforbruket, fester han mye? Hva ønsker han å oppnå i fremtiden? Har han noen mål og drømmer?

[Gjest Gjest]

Ikke snakk om politikk, religion og sex!

Det er jo omtrent det eneste jeg snakker om! Alle de tingene er viktige for meg, så jeg snakker om det hele tiden og vil helst få avklart fortest mulig at han ikke har noen synspunkt der som er hårreisende langt borte fra mine. Er en fyr kristen så er det f eks en dealbreaker, selv om jeg først finner det ut etter at vi faktisk har begynt å bli litt nære.

"Hvilken musikk liker du" kan godt være verdens kjedeligste spørsmål, men om han og du er veldig opptatt av musikk (eller film/litteratur/kunst) så kan det bli en veldig bra samtale. Jeg har fått mange menn på kroken og hatt mange bra samtaler og interessante diskusjoner pga min store musikkinteresse.

Er det noe du brenner veldig for og kan veldig mye om? Da kan du fortelle om dette, men om han ikke har peiling på det så hold deg til de sidene ved det som faktisk kan være interessant for andre. Og finn ut hva han brenner for, få han til å prate som en foss om det.

[Miss moneypenny]

Ikke snakk om politikk, religion og sex!

Dette er tre ganske grunnleggende emner da, som det kan være greit å få klarhet i på et tidlig stadie. Men kanskje ikke nødvendig å dra frem på første date såklart, men gjerne før man blir helt hodestups forelsket.

[Gjest v]

Ikke snakk om politikk, religion og sex!

Hvorfor det? Dette kan jo være superviktig..

Men man skal kanskje ikke snakke om ting som er viktig?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hva med "hva stemte du?" Hvis han er interessert i å dele det med deg, og hvorfor, finner du ut litt om hans syn på samfunnet

Han har ikke stemmerett ennå, for han har ikke bodd så lenge i landet.

Da vi møttes var jeg nervøs og kjempesjenert i starten. Praten gikk etterhvert greit... Men jeg syntes det var litt vanskelig, for han stilte lite spørsmål. Han sa "Si meg noe om deg selv!" og "Fortell meg noe om livet ditt!". Hadde vært lettere hvis han spurte om noe konkret. Jeg spurte hva han ville vite. "Alt!" svarte han.

Jeg har ikke opplevd særlig spesielle og spennende ting eller gjort noe sprøtt som er morsomt å høre om. Og så kan det hende at noe jeg synes er interessant og ønsker å dele, er noe han synes er kjempekjedelig.

Han fortalte om rampestreker han og vennene gjorde da de var små, om reiser han har vært på, om folkehøgskolen han nettopp gikk på, om hjemlandet sitt... Spennende å høre om. Mens jeg var litt mer forsiktig. "Jeg var i Irland i fjor. Der var det flott landskap og koselige puber. Kan godt tenke meg enda en tur dit" Men det skjedde ikke noe spesielt på turen, ingenting som er verdt å nevne.

Føler meg så kjedelig.

Det har skjedd ting i livet mitt som har vært med å forme meg til den jeg er nå, men som ikke er noe jeg vil snakke om så tidlig. Ting bare de nærmeste vet. Det er ting som forklarer litt om hvorfor jeg er som jeg er, hvorfor jeg tenker som jeg gjør, mener det jeg mener og har de holdningene jeg har. Men det er sånt som kanskje kan skremme han vekk, nå som vi akkurat har møttes og ikke kjenner hverandre. Og jeg vil ikke brette ut alt uansett.

Når han sier at han vil vite "alt" om meg, så er det mye å velge i. Da kortslutter det i hodet, og jeg kommer ikke på noe å snakke om. Tips mottas med stor takk, for han ba meg med ut igjen. Så selv om jeg var litt skjelven og ikke helt visste hva jeg skulle si, så var daten forholdsvis vellykket.

[Gjest Gjest_Jente18_*]

Jeg skjønner godt at du var nervøs foran denne daten, særlig hvis du har slitt med sosial angst tidligere. Jeg hadde liknende problemer før, så jeg skjønner hvor vanskelig det kan være å snakke med/bli kjent med nye folk.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å prøve å slappe av. Han liker deg åpenbart, hvis ikke hadde han ikke bedt deg med ut, langt mindre to ganger:)

Du skrev at du oppfatter deg selv som kjedelig. Har du hørt det uttrykket som sier at enhver som interesserer seg for noe eller brenner for noe aldri er kjedelige? Det er fullstendig sant. Tenk bare på hvor gøy det er å snakke med noen som legger ut om noe de bryr seg virkelig om! Du har helt sikkert ting du interesserer deg for, du som alle andre. Snakk om de tingene! Og husk at jo flere ganger du møter den fyren, jo bedre kjent blir dere og jo lettere blir det å snakke med ham

Hvis du vil ha spesifikke ting du kan si, er et godt råd å snakke om det som er rundt dere først. Feks, hvis dere er på restaurant, kan du spørre ham om han har vært der før, hva slags mat han liker å spise, om han lager mye mat selv osv...så vil samtalen fortsette naturlig av seg selv. På samme måte, hvis dere er på kino kan du spørre om han ofte går på kino, om hvilke filmer han liker og lignende

Lykke til! Det går helt sikkert fint

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takk:)

Slappet mer av andre gangen vi møttes. Men praten går fortsatt ikke veldig lett. Jeg tror jeg har litt sperrer. Mange gode mennesker jeg har blitt kjent med, har på ulike vis forsvunnet fra livet mitt. Så jeg har det kanskje litt i bakhodet at jeg ikke vil bli kjent med nye ålreite folk, for de kommer til å forsvinne etterhvert uansett. For de fleste tar det ganske lang tid å bli kjent med meg. Jeg kan være vanskelig å komme inn på...

Lurer på folks hensikter også. Selv om jeg er stille og gir masse av meg selv, så vil han møte meg igjen og igjen. Hvorfor? Er litt redd for at han skal ha baktanker.

Jeg brenner forresten ikke for noen ting. Før engasjerte jeg meg i mye, var oppdatert på ting som skjer i verden, hadde kunnskaper om mye forskjellig, klare meninger om det meste og likte å diskutere... Nå føler jeg meg ikke like reflektert. Føler meg rett og slett veldig korttenkt og nesten dum av og til. Jeg er ufokusert og henger ikke helt med i svingene i denne verden.

(Ei jente spurte meg om hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde med en ting i går. Jeg forklarte litt og tenkte etterpå at jeg må ha virka helt fjern. Jeg forklarte deler av hvorfor, resten var for meg så selvsagt at jeg ikke trengte å nevne det. Men hun var jo ikke der det skjedde. Hun visste jo ikke det som var selvsagt for meg. Jeg er vant til å omgås folk som kjenner meg godt. Så når jeg møter noen som spør om jeg liker Madrugada, for eksempel, så tenker jeg "Duh.. Ja, selvfølgelig!" Tenker liksom ikke over at de ikke vet det fra før, og forklarer ikke at jeg har forguda dem i flere år og bla bla bla.)

Vi skal møtes igjen i morgen. Han syntes jeg virket åpen og blid sa han, og likte at jeg er en "tenker". Men jeg tenker jo altfor mye. Tankene floker seg fast i hverandre og lager masse kaos i hodet. Jeg tenker så mye på hva jeg skal si, at jeg blir sittende å holde kjeft. Sukk...

Skal prøve å slappe enda mer av i morgen, og bidra mer i samtalen.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Lurer på folks hensikter også. Selv om jeg er stille og * gir masse av meg selv, så vil han møte meg igjen og igjen. Hvorfor?

*IKKE gir masse av meg selv skulle det stå.