Gå til innhold

En tråd for oss som bor vel nært svigers


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Har sett den svært aktive tråden om svigers. Hva med å starte en tråd hvor vi kan diskutere dette. Jeg vet at svigers er en veldig vanlig "årsak" til samlivsproblem. Så jeg lurer: Vil noen diskutere erfraringer/ problem og eventuelle løsninger på slike problem? Jeg starter i så fall med dette: Hos oss er problemet at jeg har flyttet inn til min manns gård. Han eier, men svigers har borett i det ene huset. Jeg synes de tar seg vel til rette, føler meg som gjest i eget hus. Han ser ikke problemet i det hele tatt. For meg er det alfa og omega at jeg og mannen min blir enig om en måte å løse dette på. Er det noen som har lignende erfaringer, evt tips og råd?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg bor rett ved svigerfar og den nye dama hans. Det er foreløpig ikke noe problem! Men når problemene oppstår er det viktig at man står sammen og setter grenser! Håper dere finner ut av det :)

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Jeg bor i nabohuset til svigers. Det irriterer meg at svigermor ikke banker på!

Skrevet
Jeg bor i nabohuset til svigers. Det irriterer meg at svigermor ikke banker på!

Du får si ifra til henne ettersom hun tydeligvis ikke skjønner at det er vanlig at man banker på døren eller trykker på ringeklokken når man kommer på besøk.

Skrevet
Hei!

Har sett den svært aktive tråden om svigers. Hva med å starte en tråd hvor vi kan diskutere dette. Jeg vet at svigers er en veldig vanlig "årsak" til samlivsproblem. Så jeg lurer: Vil noen diskutere erfraringer/ problem og eventuelle løsninger på slike problem? Jeg starter i så fall med dette: Hos oss er problemet at jeg har flyttet inn til min manns gård. Han eier, men svigers har borett i det ene huset. Jeg synes de tar seg vel til rette, føler meg som gjest i eget hus. Han ser ikke problemet i det hele tatt. For meg er det alfa og omega at jeg og mannen min blir enig om en måte å løse dette på. Er det noen som har lignende erfaringer, evt tips og råd?

Kan du, eller har du kjøpt deg inn?

Skrevet

Jeg har kjøpt meg inn på den måten at jeg har tatt medansvar for lånet. Står ikke som eier enda.

Gjest Gjest_mari_*
Skrevet

ah, ja, naboer vi også. Sambo har en lillebror som stadig bare kommer inn og setter seg ned, har meninger om hvordan alt her gjøres og spiser alt vi har av snacks og brus helt opp alene. Han er frekk og føler seg veldig hjemme her, irriterer vettet av meg mens sambo ikke ser problemet og ikke tåler at jeg klager.

ALLE ELSKER RAYMOND

Skrevet

Vær tydelig! Sett grenser for privatlivet, og stå sammen om dette. Det å bo nære familie krever åpenhet og tydlighet.

Selv bor vi i samme hus som mine foreldre. For de er det helt greit ( og de foretrekker også) at deres dør står åpen og at vi går rett inn. Vi ønsker å ha det litt mere privat, dvs de ringer på hos oss og vi åpner. Jeg vil ha muligheten til å valse gjennom stua naken for å hente ei truse på tørkestativet når jeg er alene hjemme uten å møte min far i sofaen.....

Skrevet

Til dere som har problemer med at de går rett inn - først må dere si i fra at dere vil at de skal banke / ringe på da dere ikke vil bli overrasket på vei fra badet til soverommet i nettoen. Dersom dette ikke respekteres de nærmeste gangene ville jeg låst døren for å tydeliggjøre hva jeg mener.

Det er også viktig å gi TYDELIG beskjed til partneren (som "eier" disse foreldrene) hvordan ting oppleves for dere. Ta da store, relevante saker og ikke trekk frem småbagateller som setter dem i forsvarsposisjon.

Skrevet (endret)

:sarkasme:

For å være litt frekk, synes forsikringsselskapet deres det er greit at dere ikke har lås på dørene?

:sarkasme:

Vi har nemlig en slik forsikringsgodkjent lås på vår dør, og holder både svigers ute og har vi rimeligre forsikring.

:sarkasme:

Endret av pulverheksa
Gjest Gjest_ABC_*
Skrevet

Jeg er enig i det som er skrevet om at det er viktig å stå sammen om å definere hvordan vi vil ha det. Men hvordan skal vi komme frem til noe hvis han er uenig og mener det ikke er stort problem med foreldre som kommer rett inn? Er det noen som har en god ide til hvordam man kan få han til å forstå at det er viktig å stå sammen om dette? Hvordan kan en si det, så han ikke går i forsvar?

Gjest Gjest_Helene Harefrøken_*
Skrevet

Jeg og min kjære kommer absolutt ikke overens om hvilke grenser vi skal ha, han ser absolutt ingen problemer. Han har ofte besøk eller er ute med kompiser, men idag hadde han lovet at det bare skulle være oss 3. (Meg, han og babyen vår.)

Men suprise suprise-akkurat når vi skal sette oss ned å slappe av med en film, kansje ha det litt kos kommer "lillebror" og maser. Vi må se litt fotball først før filmen, jeg må få babyen til å bli stille, hun er jo så bortskjemt.

HERREGUD, JEG TRUR JEG KLIKKER

Jeg blir så irritert og ikveld viste jeg det. Stemningen ble så dårlig at jeg har lagt meg i senga med pc'n og babyen.

Skrevet

Slik er det for alle nye gårdsfruer, dessverre. Kanskje må du bare akseptere at du har flytta inn i heimen til svigerforeldrene dine (som gården er for dem), og gjøre det beste ut av det. Det er vanskelig i starten, og av og til kommer trassen tilbake, men det beste for husfreden, familien og også deg selv er å prøve å skape rom til deg selv i det allerede etablerte.

Angående svigerbror din, må du bare oftere si at det ikke passer så bra at han tilbringer kvelden der fordi dere har planlagt et eller annet. Han er nok ikke vant med å tenke i de baner ettersom han alltid har gått rundt i husa på gården. Dessuten har nok han og broren et nært forhold. Dessuten kan du bare låse døra.

Det jeg har gjort for å gjøre mer plass til meg på gården er å lage min egen hage. I hagen er det en liten og koselig, avskjerma sitteplass. Jeg skaffet meg kyllinger som nå er blitt høns. Mannen bygde meg hønsehus. Jeg bestemte fargen på huset når vi malte det utvending. Følte det var mer mitt da, på en måte.

Kommer egentlig ikke på så mye annet jeg har gjort. Med tiden er gården blitt min, og markering av territoriet er blitt mindre viktig. Svigers er ikke så involverte i drifta lenger, så de er ikke så i veien. Jeg ser for meg at de blir supre barnepassere når jeg får barn. Svigermor er flink til å lage mat og invitere også. Med fordeler følger også ulemper, tenker jeg.

Gjest Gjest_pasta_*
Skrevet
Jeg har kjøpt meg inn på den måten at jeg har tatt medansvar for lånet. Står ikke som eier enda.

Jeg kan ikke så mye om lovverk med tanke på rettigheter til bolig ++ Men, jeg ville ikke tatt ansvar for lån på en bolig jeg ikke står som medeier på.. Du har vel ingen rettigheter på huset nå, kun plikt til å betale lånet??

Skrevet

Jeg tror man kan komme langt ved å sette klare grenser, og si fra på en tydelig og grei måte. Ikke alltid vente til man er kjempefrustrert og sint, eller prøve å unngå konfrontrasjoner i det hele tatt. Vi har bodd nær svigermor i flere år, og bare i starten var det litt problematisk da jeg ikke visste hvordan jeg skulle si fra eller om hun faktisk syntes hun "måtte" gjøre de tingene jeg tolket som invaderende (bagateller i forhold til det mange opplever på svigerfronten, men likevel). Men straks jeg begynte å si fra/sa fra til samboern min, ordnet egentlig alt seg... nå er min svigermor en ganske forsiktig person da, som heller, i verste fall, kanskje tenker sitt enn å presse gjennom at hun skal lagre gamle møbler i vår garasje eller få gå rett inn til alle døgnets tider...

En annen ting som er viktig er å prøve å velge sine kamper. Om man ikke sier fra om de store trekkene er det kanskje lettere å irritere seg over alt og ingenting ved situasjonen, og kanskje man til og med ender med å bare ta opp de minst viktige og "teite" tingene når det renner over...

Jeg synes annamaria8 har noen gode synspunkter :) Også er det selvsagt ikke alltid det funker uansett, særlig når man som tilflytter blir nødt til å stå alene i "kampen om grensene" hvis samboer/ektefelle ikke forstår problemet eller svigerfamilien er veldig hensynsløs. Men jeg tror egentlig veldig mange mennesker er i stand til å ta hensyn selv om det kan virke håpløst - faktisk reagerer de fleste ganske overraskende ydmykt om man sier på en klar og saklig måte hvilke grenser man krever respekt for...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...