når er en egentlig prøver?

[Gjest Gjest]

hei!

Jeg var hos gynekolog på grunn av slik det stod i papirene;primær infertillitet.

Jeg sa til gynekologen min at selv om jeg har gått uten p piller i 14 måneder så har kanskje 6 av de 14 månedene vært aktiv prøving. Jeg vet jo at ved minst 6 av de månedene har jeg gått glipp av eggløsningen + at vi kanskje bare har hatt sex 4-5 ganger på et par måneder på grunn av jobb reiser.

Gynekologen min mente at det uansett burde ha vært full klaff en gang i løpet av disse månedene, og jeg følte det ble så feil! Jeg har ikke lyst å anse meg som en sliter men han putta den betegnelsen på meg. Han ville ta sædprøve av mannen min og blodprøver av meg....huff og huff...

følte at dette bare satt ett ekstra press på oss.... jeg som har vært så flink til å bare ta ting som det kommer og ikke stresse føler nå pluselig at noe er galt med oss..

[Gjest Gjest]

Er det ikke bra at gynekologen din starter utredningen da? Er det ikke like greit at disse prøvene tas nå enn om 6 mnd? Hvis du ikke er komfortabel med det så be han bremse, du bestemmer.

[superlady]

Jeg tenker også at du skal være takknemlig for at din gynekolog ønsker å hjelpe dere fremfor å fokusere på det negative her.

[Noli]

Jeg husker da vi fikk timeinkalling i posten etter å ha fått henvisning til gynekolog, hvor utrolig tungt jeg tok det at det sto "Utredning for ufrivillig barnløs". For meg var det rett og slett utrolig vondt å "stemples" som ufrivillig barnløs, selv om vi jo hadde prøvd i nesten to år.

Likevel, nå som jeg har fått det litt på avstand, har jeg skjønt at det er jo irrelevant hva man kaller det, og jeg evner å heller være takknemlig for at vi fikk en dyktig og hyggelig gyneklog.

Jeg skjønner godt følelsene dine, men jeg skjønner ikke hvorfor du har oppsøkt lege og bedt om henvisning hvis du selv mente det var unødvendig. Man tvinges jo ikke til gynekolog/lege her i landet, så om du mente det var helt normalt at dere har brukt denne tiden og ikke fått klaff ennå, hvorfor ventet du ikke bare?

Jeg tror mange opplever at de defineres "andre veien", altså at gynekologen mener det samme som deg, og dette kan være tungt for dem. Så jeg stemmer i med de som sier du heller bare skal være glad dere får utredning, og om ingenting er galt vil jo utredningen vise dette og dere får ingen behandling og kan gå hjem og fortsette på egenhånd, men kanskje enda roligere som før, fordi dere vet at ingenting er galt. Og om noe skulle være galt er det jo ingen vits å vente lenger med å finne det ut og få behandling. Tro meg; å være langtidsprøver er ille nok fra før om man ikke skal dra tiden enda mer ut..