Trist å se barna så lite når de er små ?

[Far til 2]

Jeg ble inspirert av en annen tråd ("Bare jeg som syns det er trist å å se barna så lite?") og kom opp med en ny vinkling på mitt favoritt tema.

Vi vet at ca 50% av alle barn vokser opp med foreldre som ikke bor sammen. Dette er naturligvis tragisk i seg selv for en del barn, men ikke være att de klarer å håndtere det om de har jevnlig kontakt med begge foreldrene.

Den manglende kontakten mellom barn og samværsforelder kunne myndighetene ha gjort mye med for lenge siden, men som kjent har de tvunget fram et system som gjør det mulig å systematisk frata barn dette viktige samværet med samværsforelder.

Vi vet også at en del mødre ikke ønsker at far skal ta del i fødselspermisjonen som en likeverdig forelder.

Enda værre har det vært mht fedre som har vært samboende og vært uten foreldreansvar. Dette problemet eksister fortsatt for tusenvis av barn som aldri opplevde at mor og far bodde sammen.

Dessuten vet vi at mange barn blir fratatt viktig samvær med samværsforelder, enten fordi mor gjør det vanskelig eller fordi far gjør det vanskelig. Bl.a. har flytting over lengre avstander vært nevnt flere ganger.

Kunne dette manglende samværet for barnas skyld vært løst på en smidigere måte ??? Ja, helt sikkert. Men vi vet også at myndighetene pr idag gjør mange krumspring for å opprettholde foreldrenes mulighet til å frata barn samvær.

Så lenge politikerene ønsker å frata barn på en så efektiv måte som de gjør idag må "folk på gata" fortelle de samme politikerene at dette ikke kan fortsette stort lenger. Det betyr at mødre og fedre må arbeide sammen for å få politikerene til å prioritere barna.

Jeg har derfor følgende forslag:

a) Samværsforelder får automatisk rett til 1 dag fri pr uke for samvær med barnet frem til skolepliktig alder. Dette er en viktig tid for alle barn som skal bygge relasjoner til sin samværsforelder.

b)

Det er ikke noe nytt med dette ettersom denne muligheten allerede ligger i systemt, men det forutsetter idag at bostedsforelder ikke lager problemer for en slik ordning. Med en lovendring kan ikke bostedsforelder nekte dette så lenge samværsforelder er "oppegående" (dvs vurdert av en uavhengig 3.part om det er uenighet).

c)

De neste årene (frem til skolealder) skal samværsforelder ha rett til en dag fri fra jobben. Jeg gjorde et raskt regnestykke og ser at om samværsforelder tjener 300.000,-/år vil det koste samværsforelder ca 1470,-/mnd NETTO (valgte bare skattetrekk ihht tabell 7105).

Arbeidsgiver må imidlertid betale samværsforelder skattefritt den arbeidsgiveravgiften arbeidsgiver får redusert (pga lavere lønn). Dette utgjør ca 350,-/mnd. Kostnaden for far er da nede i 1120,-. Denne kostnaden betaler staten som en slags "barnetrygd for samværsforelder" om de ikke setter en maks grense for antall G. Hvis de setter en limit (f.eks. 700,-/mnd) vil denne samværsdagen koste samværsforelder ca 100,-/netto pr gang. Dette er noe de fleste samværsforeldre vil være villig til å betale.

Hvis samværsforelder tjener noe mer (400.000,-) vil kostnaden være 1470,- for samværsforelder (ca 180,-/samværsdag) om myndighetene betaler f.eks. 700,-.

Kostnadene for samværsforelder vil kunne bli enda noe lavere om bidraget reduseres i forhold til denne ene dagen.

d)

Kostnadene vil imidlertid bli vesentlig lavere for myndighetene ettersom mange samboere/ektefeller flytter fra hverandre ETTER at barna har begynt på skolen.

Kostnadene for bostedsforelder bli ca 50,-/samværsdag. Kostnaden vil imidlertid gå noe opp for de tilfeller der mor og far aldri har bodd sammen.

Resultatet blir mer samvær mellom barn og samværsforelder.

Mindre konflikt og mer samarbeid mht samvær og kostnader.

Små utgifter ettersom kostnadene foredeles mellom mor/far/staten og arbeidsgiver.

Gir barna større mulighet for samvær i tilfeller der en av foreldrene flytter (kansje spare opp 1 dag den ene uken og ta 2 samværsdager neste uke ?).

Mindre skepsis til kvinner som er i "baby alder" i forhold til tilsvarende menn fordi disse "mødre ?" faktisk får mer overskudd, kan arbeide mer og dermed tjene mer penger, høyere skatteinntekter for staten, og mer fornøyde "fedre ?" som får mer samvær.

Staten vil også spare en god del pga færre rettsaker og mindre konflikter på meklingskontorene (samfunnsmessige kostnader)

Hva mener dere andre ?

Kunne et slikt forslag være spiselig blandt dere andre bostedsforeldre ?

Hvordan samvær/omsorgs problemet skal løses etter skolepliktig alder kan vi ta opp i en annen tråd.

[Gjest Gjest]

Du skriver mye, men én detalj vil jeg kommentere: Hvorfor skal samværsforeldre få fritid som gifte/samboende/andre ikke har? Tror du ikke at det blir et generelt krav? "Vi vil også ha!!"

[Far til 2]

Du skriver mye, men én detalj vil jeg kommentere: Hvorfor skal samværsforeldre få fritid som gifte/samboende/andre ikke har? Tror du ikke at det blir et generelt krav? "Vi vil også ha!!"

Den "fritiden" (din beskrivelse) gjelder også bostedsforeldre som får "barnefri".

At ikke gifte/samboende får denne "fridagen" er basert på at det er barnets beste som er i fokus. Når et barn savner sin samværsforelder er det ikke barnets beste. Det er nettopp dette manglende fokuset som politikere og enkelte andre har hatt i mange år. Det fokuseres på de voksne fremfor barna.

Vi kan naturligvis også spørre oss hvorfor aleneboende skal betale mindre skatt enn samboere/gifte, eller "aleneforeldre" skal få en ekstra barnetrygd. Men dette er enten basert på den økonomiske fordelen det er å bo sammen med noen eller den økonomiske ulempen det er å være aleneforsørger.

Mitt forslag har fokus på barnas rett til samvær med en forelder de er glad i, og som de ellers ser altfor sjeldent.

[Gjest Gjest]

Den "fritiden" (din beskrivelse) gjelder også bostedsforeldre som får "barnefri".

Hæ? Bostedsforelder jobber vel full uke? Og jeg skulle gjerne hatt en fridag i uka til å ha ungene hjemme fra barnehagen, selv om jeg er gift med faren deres. Ulogisk, spør du meg.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt opplegget. Den ene forelderen skal få en ekstra fridag i uken? Hvordan er det rettferdig da? Og barn av foreldre som bor sammen, de har jo like mye "behov" på en fridag med foreldrene? Både jeg og mannen jobber fem dager i uken, så vårt barn er i barnehagen hver dag.

Om man vil ha mer tid med barna, så får man gå ned i stillingsprosent, da vel?

[Gjest Gjest]

DET ER DA TIL BARNAS BESTE AT VI SOM ER GIFT OGSÅ KAN VÆRE HJEMME MED DEM EN DAG????

Sorry at jeg roper litt, syns bare innlegget ditt ble fullstendig tullete. (Og jeg vet at dette er din hjertesak, og at du kan ha mange gode synspunkt, men denne syns jeg du bommet totalt med).

[Gjest Gjest]

Vi vet at ca 50% av alle barn vokser opp med foreldre som ikke bor sammen.

Vet vi det?

Skilsmissestatistikken gikk mot 50 % for noen år siden, men den har nå "roet seg". Dessuten er det ganske mange som ikke blir skilt før barna er ferdig eller nesten ferdig med å vokse opp.

Jeg vil påstå at langt mer enn 50 % vokser opp med foreldre som bor sammen.

[Far til 2]

Hæ? Bostedsforelder jobber vel full uke? Og jeg skulle gjerne hatt en fridag i uka til å ha ungene hjemme fra barnehagen, selv om jeg er gift med faren deres. Ulogisk, spør du meg.

Barnefri en dag vil være godt om en har behov for lit personlig fritid eller mulighet for å jobbe overtid og tjene noen ekstra kroner.

Å ha en dag fri vil dere som fortsatt er samboende ha mulighet til ettersom dere har 2 inntekter (hvis dere ikke har lån over pipa).

[Far til 2]

DET ER DA TIL BARNAS BESTE AT VI SOM ER GIFT OGSÅ KAN VÆRE HJEMME MED DEM EN DAG????

Sorry at jeg roper litt, syns bare innlegget ditt ble fullstendig tullete. (Og jeg vet at dette er din hjertesak, og at du kan ha mange gode synspunkt, men denne syns jeg du bommet totalt med).

Barn som bor sammen med begge foreldrene vil ikke savne den andre forelderen like sterkt som et barn som kansje treffer samværsforelder bare annenhver uke.

Forslaget går ut på å gi BARNET mulighet til mer samvær samtidig som at foreldrene skal kunne ha råd til det når de bare har èn inntekt.

[Far til 2]

Jeg forstår at det er skepsis blandt enkelt for å sikre barn samvær med begge foreldrene, men kan dere ikke også se at dette gjøres FOR BARNA. Ikke for foreldrene, selv om løsningen også gir foreldre muligheter som f. eks. å jobbe overtid, etc. minst 1 gang pr uke.

[gompen]

Skal de barna hvor foreldrene ikke bor sammen også få en dag fri fra skolen i uka, for å ha samvær?

[LukaFrost]

Dette blir for dumt. Det er da mange som ikke ser allverden til foreldrene sine selv om de er gift/samboere. Det er de som reiser mye i jobben, jobber delvis i utlandet evt på båt/Nordsjøen.

Min samboer er en av disse som periodevis reiser mye. Hadde vi hatt barn nå hadde dette barnet sett faren sin ca en helg hver 14. dag. I tidligere jobb kunne han være borte alt fra 1-3 uker i slengen og også tidvis måtte reise på relativt kort varsel. Skulle han også fått ekstra fritid?

Jeg er så lei av å høre om disse stakkars skilsmissebarna. De får jo to av alt! To ferier, to julaftener, to hjem... Og det de ikke får av mamma får de av pappa, som skal kompensere for at han er fraværende. Klart, en ulempe er det jo å bli sendt fram og tilbake som annen pakkepost. Hvis man ikke klarer å leve sammen med den andre foreldren til barnet må man desverre innse at man får sett hverandre mindre.

[Gjest Alhelí]

Jeg er alene med to barn på heltid. Jeg trenger også en fridag i uka!

[Gjest Gjest]

Skulle et slikt tåpelig forslag komme gjennom ville man ganske snart oppleve at det under jobbintervjuer blir spurt om man bor sammen med den andre forelderen til sine barn, for hvis svaret er nei kan man være ganske sikker på at man ikke får jobben. Hvem vil ansette noen som bare jobber 80% av tiden i 5-6 år (og kanskje lenger hvis de har flere barn)?

[Gjest Gjest]

Dette må være det tåpeligste forslaget jeg noen gang har hørt.

I de aller fleste skilsmissene jeg kjenner til, blir de skilt fordi en av foreldrene er mer opptatt av karrieren enn å i det hele tatt bry seg om sine barn, ektefelle og hjem.

Så skal disse plutselig få denne bonusen fordi de er skilt, som de ikke brydde seg en døyt om da de var to? Nei vet du hva.

Jeg er ikke skilsmissebarn, men jeg er født til å ha 2 hjem. Jeg har aldri hatt dobbelt opp av noe som helst jeg, bortsett fra rom og seng. Men nå er min far av den typen som ikke burde hatt barn i det hele tatt.

Han gav utrykkelig beskjed da jeg var 12 at han ikke ønsket å ha noe mer med meg å gjøre. Og desverre er han ikke unik i å ikke bry seg om barna sine.

Mange samværsforeldre ønsker ikke samvær med sine barn, med din ordning vil disse menneskene øyne en mulighet for en ekstra fridag og utnytte sine barn til dette.

Fartil2: Ikke alle samværsforeldre ønsker mer samvær eller samvær overhodet med sine barn. Påtvunget samvær og utnyttelse av systemet vil gjøre ting vondt verre for disse barna.

Jeg har sett en far kun ha samvær med sitt barn for å slippe unna med mindre barnebidrag. Faren gir blanke f i hva ungen gjør og ikke gjør.

Jeg har sett en mor trenere samvær, selv om far har rettsdokumenter, og slippe unna med det.

Jeg har sett en far som ikke ønsker samvær med sitt barn, hvor mor har måtte godta at slik er det.

Jeg har sett ett par gå fra hverandre, ha 50/50 og samarbeider bedre enn de gjorde som felles hustand.

Jeg har sett 50/50 som ikke fungerer, foreldrene samarbeider ikke og ungen vil ikke ha en slik ordning. Allikevel fortsetter den.

Jeg har sett en far med samvær som ønsket mer og ikke fikk det, selv om også barnet ønsket det.

Jeg har sett en mor trenere samvær, i rettssystemet mister hun omsorgen for barna til far, kun samvær 1 helg i måneden.

Her har du 7 forskjellige scenarioer, hvorav kun ett er det beste for barnet. Taperen i de 6 andre er barnet uansett, men på ulik måte.

Hvordan skal man beskytte mange barn i ulike situasjoner i en lov? Det går faktisk ikke.

Noen ganger er det best for ett barn å ha likeverdige foreldre og andre ganger ikke. Hvert barn, hver forelder og hver situasjon er unik.

I de fleste tilfeller hvor man ender opp skilt og som samværsforelder så hadde det vel vært greit å brukt innsida av hode litt før, så hadde man kanskje ikke vært hverken skilt eller samværsforelder.

[Gjest Gjest_Fiona_*]

Det er det mest idiotiske forslaget jeg har lest på lenge ... men det skulle ikke forundre meg så veldig om det faktisk hadde blitt et reelt forslag for vår eminente rødgrønne regjering.

Vi er mange i dette land som kunne tenkt oss en ekstra fridag i uken. Jeg er mor til en ungdom med rusproblem, selvom jeg er gift med faren så er jeg så sliten til tider at jeg knapt orker stå opp om morgenen.

Jeg kunne trengt en dag fri i uken for å ta meg av en "forsømt" lillebror som lider av at storebror sluker all vår energi.

Nei, dere må nok fint gjøre som meg og alle andre som også har tøffe dager, bit tennene sammen og gjør det beste utav det. Etter mitt syn er det mange som skiller seg altfor lett idag - det virker som om noen tror at livet er en rosarød dans på roser.

Nei, Far til 2 - du har alltid provosert fælt - men dette tok kaka.

[Far til 2]

Skal de barna hvor foreldrene ikke bor sammen også få en dag fri fra skolen i uka, for å ha samvær?

Noen vil tydligvis ikke innse hva jeg skriver, eller vil ikke lese innlegget.

...

...

Hvordan samvær/omsorgs problemet skal løses etter skolepliktig alder kan vi ta opp i en annen tråd.

Jeg forsøker å sette fokus på de sårbare første årene til et barn hvor det å bygge relasjoner til foreldrene er en viktig prosess for hva som vil skje senere.

Hvis foreldre nekter barna samvær de første årene vil dette kunne medføre at barnet trekker seg bort fra den forelderen som trenerer samværet, enten det er mor eller far.

[Madmartigan]

En faktor du glemmer oppi det her er finansieringen. Hvem skal betale for all fritiden? Staten eller arbeidsgiver? Har vært med på nok lønnsforhandlinger (fritid=lønn...) til å vite at noe sånt sitter laaaaaaaangt inne.....

[Far til 2]

Dette blir for dumt. Det er da mange som ikke ser allverden til foreldrene sine selv om de er gift/samboere. Det er de som reiser mye i jobben, jobber delvis i utlandet evt på båt/Nordsjøen.

Min samboer er en av disse som periodevis reiser mye. Hadde vi hatt barn nå hadde dette barnet sett faren sin ca en helg hver 14. dag. I tidligere jobb kunne han være borte alt fra 1-3 uker i slengen og også tidvis måtte reise på relativt kort varsel. Skulle han også fått ekstra fritid?

Jeg er så lei av å høre om disse stakkars skilsmissebarna. De får jo to av alt! To ferier, to julaftener, to hjem... Og det de ikke får av mamma får de av pappa, som skal kompensere for at han er fraværende. Klart, en ulempe er det jo å bli sendt fram og tilbake som annen pakkepost. Hvis man ikke klarer å leve sammen med den andre foreldren til barnet må man desverre innse at man får sett hverandre mindre.

Jeg skal love deg at det å få 2 ferier, 2 julaftner, etc, etc bare er en BITTE LITEN kompensasjon for det barnet savner av samvær resten av tiden. Å kompenser for manglende samvær et helt åt ved å gi barnet "en julaften ekstra" og noen dagers ferie vil ALDRI dekke behovet.

Jovist er både 17.mai og julaften barnas dag. Men resten av året vil de aller fleste barn savne den forelderen det har lite samvær med. En forelder alle de andre barna nevner i barnehagen, som henter barna, som bringer barn, som prater med de andre barna, som ser hva de har klart å lage, som skryter av det fine de har laget, etc, etc, etc. De vil savne forelderen når alle de andre barna forteller hva de gjorde sammen med denne forelderen "igår" eller en annen dag. De savner det å kunne krabbe opp på fanget til denne forelderen og få trøst og støtte. 2 julaftner kompenserer VELDIG dårlig for dette.

Og hvorfor mener du det er for dumt å la barn få en hel dag i uka sammen med sin samværsforelder ? Er det fordi deres barn ikke får det, og derfor skal ingen andre barn heller få det ?

Jeg sier ikke at alle barn SKAL ha en dag sammen med samværsforelder. Derimot sier jeg at vi bør ha et system som oppmuntrer til samvær fremfor å oppmuntre til samværstrenering. Jeg kan ikke forstå at ikke flere foreldre ser at dette er i både barnets og de voksnes interesse.

[Far til 2]

Dette må være det tåpeligste forslaget jeg noen gang har hørt.

I de aller fleste skilsmissene jeg kjenner til, blir de skilt fordi en av foreldrene er mer opptatt av karrieren enn å i det hele tatt bry seg om sine barn, ektefelle og hjem.

Så skal disse plutselig få denne bonusen fordi de er skilt, som de ikke brydde seg en døyt om da de var to? Nei vet du hva.

Jeg er ikke skilsmissebarn, men jeg er født til å ha 2 hjem. Jeg har aldri hatt dobbelt opp av noe som helst jeg, bortsett fra rom og seng. Men nå er min far av den typen som ikke burde hatt barn i det hele tatt.

Han gav utrykkelig beskjed da jeg var 12 at han ikke ønsket å ha noe mer med meg å gjøre. Og desverre er han ikke unik i å ikke bry seg om barna sine.

Mange samværsforeldre ønsker ikke samvær med sine barn, med din ordning vil disse menneskene øyne en mulighet for en ekstra fridag og utnytte sine barn til dette.

Fartil2: Ikke alle samværsforeldre ønsker mer samvær eller samvær overhodet med sine barn. Påtvunget samvær og utnyttelse av systemet vil gjøre ting vondt verre for disse barna.

Jeg har sett en far kun ha samvær med sitt barn for å slippe unna med mindre barnebidrag. Faren gir blanke f i hva ungen gjør og ikke gjør.

Jeg har sett en mor trenere samvær, selv om far har rettsdokumenter, og slippe unna med det.

...

...

...

Ser du ikke hva du skriver ???

Hele veien snakker du om deg. Hvordan du følte at faren reagerte. Om moren eller farens manglende interesse for barnet, etc, etc.

Det er nettopp dette fokuset vi må bort ifra.

Isteden må vi fokusere på hvordan barnas behov for samvær/omsorg kan bli overtatt på en bedre måte

Nå har jeg fått høre gjentatte ganger om fedre som ikke viser interesse. La dem få mulighet til å vise slik interesse uten at det må koste dem en hel del.

Jeg har også hørt om fedre som ber om mer samvær av økonomiske årsaker. La dem få mulighet til samvær uten at de tjener på det økonomisk.

Jeg har hørt om mødre som nekter samvær av økonomiske årsaker. La barna til disse mødrene få samvær og la mor ha mulighet til å tjene på det samtidg.

MEN MEST AV ALT, - IKKE BESTEM PÅ VEGNE AV ALLE SMÅ BARN AT DE IKKE SKAL FÅ MULIGHET TIL SAMVÆR.

Jeg synes det blir litt sånn at hvis far ikke har vist den interessen mor mente var riktig den tiden de bodde sammen, ja da skal f...meg ikke barnet få noe samvær med denne faren senere heller.

Jeg kan ikke forstå at dette er å ha fokus på barnet.