Har dere sjalusi i forholdet?

[Gjest Gjest]

Hvem av dere er mest sjalu? Har dere vært sammen lenge, og var dere mer sjalu i begynnelsen av forholdet?

Jeg diskuterte dette med en venninne. Hun og mannen har vært sammen i omtrent åtte år, og hun kan fortsatt bli brått sjalu hvis han snakker med en annen dame ute. De ler av det etterpå da, og de har det veldig godt til vanlig, men hun synes det er vondt der og da. En annen venninne har vært med sin mann i tolv år, og hun savner spenningen som ligger i å være litt redd for å miste den andre. Jeg er i et relativt nytt forhold, og går og er redd stadig vekk, men jeg prøver å komme forbi det. Det er vondt å være så usikker.

Hvordan ble dere trygge i forholdet? Tok det lang tid? Var dere trygge helt fra begynnelsen?

[Gjest Gjest]

Ikke én eneste person som har erfaring med sjalusi?

Trådene her antyder noe annet...

[Murder]

Jeg kjenner et stikk av sjalusi titt og ofte, vet ikke med ham, tror kanskje ikke han har det på samme måte han viser det isåfall ikke :gjeiper:

[Gjest Gjest_girl_*]

Vi har vært sammen i 3,5 år og er ofte sjalu. Det er av og til slitsomt, men av og til søtt.

[Gjest LiseM]

Jeg er mye mer sjalu enn han! Jeg kan bli sjalu for den minste ting, men han blir ikke sjalu med mindre feks noen andre prøver seg på meg. Da skal han plutselig gå å leie meg, holde rundt meg osv for å vise at "jeg er hans". Det syns jeg er kjempesøtt Han derimot, syns ikke det er så søtt med min sjalusi, det blir liksom for mye av det gode. Så jeg biter i meg ganske mye

Men litt sjalusi er normalt og SUNT, det er faktisk forska på! Det er en helt naturlig reaksjonevne å føle sjalusi overfor partneren sin, det er en forsvarsmekanisme Hadde typen min ALDRI blitt sjalu når han har GRUNN til det, hadde jeg blitt bekymra. Også om det var motsatt, altså at han var kjempesjalu for alt hele tia.. "den gylne middelvei" gjelder egentlig alt :D

[Gjest MooCow]

Vi finnes ikke sjalu, hverken meg eller sambis, og det er jeg veldig fornoyed med.

[Bernardette]

Vi finnes ikke sjalu, hverken meg eller sambis, og det er jeg veldig fornoyed med.

Seim her.

[Gjest Gjest]

Sammen i ti år. Ikke hverken mer eller mindre sjalu nå enn før. Kan av og til kjenne at det stikker litt i magen når jeg vet han skal på jobbfest hvor det er overvekt av hyggelige kvinnelige koleger som han åpenlyst har mye til felles med. Jeg er ikke sjalu fordi jeg tror han kommer til å være utro, men det er for meg helt naturlig at et lite instinkt om å beskytte forholdet setter inn.

Jeg lar aldri denne lille følelsen påvirke hvordan jeg forholder meg til ham. Han skal selvsagt gjøre akkurat det han ønsker, og følelsen er på ingen måte så sterk at jeg heller skulle ønsk at han var hjemme. Det handler bare om et lite stikk som minner meg på at mannen min er en attraktiv mann som andre også kan komme til å falle for.

Vi syntes disse små stikkene er søte, og forteller dem ofte til hverandre i etterkant. Jeg tar det som et tegn på at han ikke tar meg for gitt og at han annerkjenner at han må det ikke er en selvfølge at han får lov å ha meg.

Sjalusi på denne måten syntes jeg ikke det er noe galt i, og jeg mener til og med at det kanskje kan være positivt. Sjalusi som er så sterk at det begynner å gå ut over humøret og livskvaliteten blir noe helt annet og noe man bør håndtere bedre.

Noen mener at sjalusi er ensbetydende med kontrollbehov. Selv mener jeg at en liten grad av sjalusi er ensbetydende med en annerkjennesle av at man har en attraktiv partner som man ikke bør ta for gitt.

[Gjest Gjest_bare meg_*]

Jeg er med jevne mellomrom sjalu, det tror jeg de fleste vil oppleve en gang. Men så lenge man har det fint og stoler på hveradre til vanlig, vil dette bli en sjalusi som blir ledd av, eller glemt etterpå.

Stoler du ikke/eller har dårlig erfaringer fra før og sjalusien kommer, Er det verre.

X-en min var av denne typen og det var ABSOLUTT mer slitsomt enn det noen gang var "krydder"

Litt sjalusi er bare krydder, men det går en grense der sjalusien går over i psykiske Problemer.

[Gjest Gjest]

jeg kan bli så sjalu at magen min vrenger seg, det kjennes ut som jeg skal spy og jeg blir nummen i hele kroppen. jeg har aldri kjent en verre følelse, og om dette er krydder så er det for sterkt for meg. i sånne øyeblikk forbanner jeg menn, og får en hatfølelse som skremmer meg. jeg savner å vere i et forhold uten sjalusi.

[Antagonist]

Generelt ikke, men det har vært situasjoner med klengete damer der jeg har blitt irritert over at han ikke ser at damens oppførsel går over grensen for normal høflighet.