Hvordan bli en mer gøyal person?

[Gjest Gjest_nina_*]

Vet ikke om dette passer her.

Nå sitter jeg her og gråter, i kveld igjen.

Jeg er ikke lykkelig, jeg trives ikke med livet mitt. Jeg føler at jeg er en kjedelig person, hvorfor skal folk gidde å bli kjent med meg? Opplever sjelden noe morsomt, har aldri noe artig å fortelle. Har vanskeligheter med å bli kjent med folk, har liksom ingenting å snakke med dem om. Blir sånn: Hvordan går det? Og så blir det pinlig taushet. Trives godt i eget selskap, men føler meg alene likevel. Føler at jeg er anderledes som ikke har en flokk med venner og er supersosial. Har jo noen venner, men de har det ikke gøy med meg virker det som. På skolen f.eks sitter vi to og to i timene, så i pausen 'flykter' personen vekk til sine venner. De prater og prater hele tiden, og jeg prøver å finne ut hva alle snakker om hele tiden.

Vet ikke helt hva jeg vil frem til her. Bare godt å få luftet tankene litt. Hvordan kan jeg bli mer åpen, morsom og interessant person??

[Gjest Gjest_Mindy_*]

Jeg har det litt likedan som deg, men jeg kan prøve å si det samme som en synsk dame sa til meg og rådet meg til: Smil mer, ikke gjem deg vekk, vis deg frem og rett opp ryggen din. Vis at du er verdt å bli kjent med og ikke vær redd for å være midtpunkt! Ikke gjem deg i store klær men kle deg etter kroppen din og vær stolt over deg selv! Jeg gjorde så, gikk ut på byen og fikk masse feedback fra menn og ble tatt imot på en helt annen måte enn jeg gjorde før. Det gjorde noe for meg iallefall. Lykke til.

[BAMBI<3]

Hei du! Jeg har også hatt litt av det samme problemet og det er ikke lett, men en ting som hjalp meg veldig var og holde meg oppdatert på nyheter alt fra verdensproblemer til mote osv. Holder man seg oppdatert på ting så kan man liksom alltid starte eller fortsette en samtale med " har du hørt om den nye filmen til kathrine heigl?" "Hva synes du om valget i år da?" Osv osv.... og husk og smil mye, nikk, virk interessert og ikke hjem deg vekk! Øv deg på samtaler forran speilet, eller med familiemedlemmer osv og NEI, det er ikke dumt. Lykke til!!

[Reveal]

Kle på deg et smil:-) Tenk på noe hyggelig mens du er ute blandt folk (kjente som ukjente)- så kommer smilet. Og når du har øvd deg på dette en stund- da "sitter det fast". Og du får smil tilbake. Og tenk med deg selv- er det ikke mer spennende og hyggelig med mennesker som smiler til hverdagen? Jeg får i allefall mye mer lyst til å bli kjent med smilende enn alvorlige mennesker.

Les deg opp. Nyheter, samfunn, miljø, politikk, litteratur. Søk opp fremmedord du kommer over, fremmede kjente personer/temaer. Tipser om Wikipedia "dagens artikkel", "aktuelt" og "i dag".

Les kultursidene i riksavisene- filmanmeldelser, nye bøker, teater, musikk mm.

Kanskje finnes det en organsisasjon som kan engasjere deg? Noe du brenner for? Engasjement smitter.

Senk skuldrene og kast deg ut i ting. Hva er det verste som kan skje? Beinbrudd- det går over. Avvisning? Du kjente ikke personen fra før uansett.

Men igjen, jeg gjentar: SMIL øv deg på å smile! Det gjør noe med både deg og de rundt deg!

Endret 17. september 2009 av Reveal

[Imax]

Ta initiativ til å snakke, vær utadvendt selv om det kanskje ikke faller naturlig. Øv deg på small talk, begynn med dama i kassa f.eks. Sørg for at du har noe å bidra med.

[Gjest Gjest]

Engasjerer du deg i noe? Altså, jeg mener ikke en forening, men hva som helst, det være seg The Hills eller øyenskygger? Det må ikke nødvendigvis være politikk for at du skal være interessant å snakke med. I tillegg kan du øve deg på å være litt spontan. De av vennene mine jeg synes det er gøyest å være med er de som plutselig forteller engasjerende om noe jeg aldri har tenkt på/brydd meg om, eller plutselig får et innfall om at vi skal gjøre noe, om det så bare er en busstur til Ikea eller lage blåbærmuffins (helst det siste!)

[Gjest Nefer]

Den beste måten å bli kjent med folk og få dem til å ha lyst å være med deg, er å bli interessert i dem. Istedet for å prøve å få folk interessert i deg selv, bli interessert i dem.

Dette gjør du ved å stille dem spørsmål om dem selv, og å lytte interessert på svarene deres. Å være en god lytter er en utrolig verdifull og ettertraktet egenskap.

La oss si du at du møter på ei på skolen etter ferien. Du spør hva hun har gjort i ferien, og hun svarer at hun har vært i f.eks tyskland. Da har du plutselig mye mer å spørre om. Hva gjorde hun der? Og når hun da svarer på disse spørsmålene, f.eks at hun shoppet eller var på sightseeing. Da har du enda mer å spørre om, f.eks hva slags klær hun kjøpte eller hva slags attraksjoner hun så.

Skjønner du? Ikke bli for ivrig, da det fort bli for mye. La henne få tid til å spørre deg noe som du svarer på, men så fortsetter du å spørre henne igjen og lytte. Det gjelder å balansere det, begge skal jo kunne snakke, men hold fokuset på henne. Ikke sleng ut: Tyskland, der har jeg også vært! Når hun svarer deg på hvor hun hadde ferien sin, for da tar du samtalen rett fra henne og fokuserer på deg selv. Noe som er ganske uhøflig.

Spør spørsmål som gir utfyllende svar. Ellers så vil samtalen stoppe opp. Ikke bare ja og nei spørsmål, slik som "hadde du en fin ferie?" Da svarer du jo nesten for henne med slike spørsmål. Men spør heller hva hun har gjort i ferien. Da får hun nevnt alt hun har gjort, og du får enda mer å spørre om. Feks, hun har syklet masse. Da spør du hvor hun har syklet osv. Muligheten er uendelige.

Lytt, vær interessert, og hold fokuset på henne. Når hun har fått pratet litt vil hun sannsyneligvis spørre deg for å få samtalen over på deg. La henne gjøre det, og svar henne. Men så flytt fokuset på henne.

Mange er så fokuserte på å finne på noe å si/vente på sin tur til å si noe, at de rett og slett ikke får med seg hva den andre sier. På måten jeg har nevnt ovenfor, kan du lettere slappe av med andre, fordi du vet nøyaktig hvordan du skal få igange en samtale, som begge setter pris på, og som får andre til å ville være med deg, for du er oppriktig interessert i dem, og lytter.

Og som nevnt før, smil! En positiv og glad person, som i tillegg lytter, er det mange som mer enn gjerne vil være med!

Og ikke minst, ta intiativet til å prate!!

Endret 17. september 2009 av Nefer

[Konservativ Mann]

Jeg er ikke lykkelig, jeg trives ikke med livet mitt.

Velkommen i gjengen!

[Gjest ts]

Tusen takk for alle svar! Har fått en liten vekker nå. Skal smile masse fremover :D

Og holde meg oppdatert på ting, og ikke være redd for å kaste meg ut i den utadvente stilen.

Man er jo selv ansvarlig for egen lykke.

[Gjest gjestdeluxe]

Hvordan kan jeg bli mer åpen, morsom og interessant person??

Det er du som har makten til å styre ditt liv. Du bestemmer. Om du bestemmer deg for å sitte hjemme, så gjør du det. Da må du ta de konsekvensene det fører med seg.

Det har kommet mange gode råd i denne tråden her.

En påminnelse til oss alle.

[Gjest Hilde]

Hei! Her var det masse gode råd, men det er noe jeg lurer på.. Jeg har ADD( det er ikke det samme som ADHD, jeg mangler H'en. ) Men vi som har ADD er liksom mer inneslutten, og jeg merker det selv. Men jeg har lyst til å ha masse venner,(har aldri hatt film kveld med masse venner.. . ) Men hva kan jeg gjøre?? For å bli mer morsom, le meir og ikke minst mer SOSIAL?

Jeg føler jeg er usosial hele tiden..

[Gjest Hilde]

Hei! Her var det masse gode råd, men det er noe jeg lurer på.. Jeg har ADD( det er ikke det samme som ADHD, jeg mangler H'en. ) Men vi som har ADD er liksom mer inneslutten, og jeg merker det selv. Men jeg har lyst til å ha masse venner,(har aldri hatt film kveld med masse venner.. . ) Men hva kan jeg gjøre?? For å bli mer morsom, le meir og ikke minst mer SOSIAL?

Jeg føler jeg er usosial hele tiden..

[edderkoppdame]

Det første du må gjøre er å slutte å bruke ord som "gøyal". Vanskelig å øve seg til å bli morsom om man ikke er det, og forsøk på å være morsom når en ikke er det virker bare kunstig og rart. Det beste å gjøre er å bryte barrierer, tvinge deg selv til å bli sosial. Det må jeg gjøre i perioder, siden jeg er veldig glad i å være alene. Også lurt å få seg en hobby eller interesse. Det kan bidra til at du treffer nye mennesker og igjen føre til at du blir mer positiv og dermed at du oppfattes som en mer interessant person.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg godt igjen, også med deg som har ADD. de klarte ikke helt få svar på testene om jeg har ADD siden jeg hadde andre problemer da også.. Men jeg føler meg tryggest med en person av gangen. Bestevennina mi møtte jeg ikke før like før jeg fylte 18. Hun og jeg kan godt være alene, men hun dro meg også inn i en vennegjeng så var jeg plutselig med på jentekvelder og fester:) men tipset kan være å finne en hyggelig person som er litt lik deg og start der:) da har man mer å prate om! Men ha fokus på andre også, ikke lås deg på en! Kanskje du syns det er lettere å være med gutter? Gutter kan man gjerne være litt mer avslappende rundt(ikke en potensiell kjæreste). Nå har jeg samboer og flytta hit for å være med han. På jobben har jeg møtt noen koselige jenter jeg går bra overens med. Noen snakker jeg bare jobb og litt privatliv(hund, familie). Andre snakker jeg mye mer dypt med, vi tømmer nesten hjerte til hverandre:) er likevel få jeg er med på fritida, men det er mest fordi jeg jobber mye også er det hus og hund å ta seg av når jeg ikke slapper av. Aldri tøm hjertet ditt til en ukjent, finn ting de interiserer seg for og prat om det.

Du med ADD, ikke la deg stoppe deg;) du er ikke noe dårligere enn andre:)

[Gjest Gjest]

Jeg var en gang en utrolig sjenert jente, innesluttet, følte meg alltid dum og ensom i sosiale sammenhenger. Jeg ble ofte ledd av fordi jeg aldri hang med.

Noe skjedde.

Jeg bestemte meg for å få selvtillitt, bli sosial, morsom osv.

Jeg klarte det med noen enkle grep:

*Lot aldri alkohol styrke selvtillitten. Jeg begynte å feste når den var på plass.

*Måtte føle meg vel på utseende og klesfronten (ikke dyre greier, men fin likevel)

*Begynte å smile mer,og søkte øyekontakt med folk. Responsen var god - noe som økte utstrålingen min.

*Selv om jeg ikke sa så mye, prøvde jeg å følge med på samtalene og lo der jeg skulle le. Responderer du på folks humor, får du tillitt. Et bra tips her inne er å følge med på alt som skjer rundt deg. Da kan du komme med innspill.

*Jeg begynte å fortelle historier om meg selv som skulle få folk til å le. Jeg begynte først med personer jeg var trygge på. Etterhvert lo de, deretter alle andre.

I dag blir jeg sett på som en søt og pen jente,men også morsom og tøff. I ettertiden har mange kommentert at jeg har forandret meg. Det er få som vet hvor tøft og vanskelig ting har vært..men med beinhard jobbing glimter du snart til, og hele verden vil få øye på deg..og så vil du bare blomstre!

Lykke til - jeg heier på deg!

[I Grosny]

Opplever sjelden noe morsomt, har aldri noe artig å fortelle.

Du kan starte med å oppleve morsomme og interessante ting. I helgen var jeg på Tinagentparty i skur 58. Det var en fin opplevelse. Man kan samle på fine opplevelser. Oppsøke det man tror kan bli interesant, eller det andre tror kan bli interessant.

Ellers så anbefaler jeg amatørteater. Og deltagelse i russerevy eller annet.

Kom deg rundt og delta.

Det kan også hjelpe å mosjonere 2 ganger pr uke, spise riktig, og sove bra. Det gir overskudd og bedre hode, og dermed lettere humør. Pass deg for å bruke for mye tid på TV og PC, fordi disse skjermene stjeler energi.

Hva slags interesser har du? Er det noe der du kan leve ut mer spennende?

PS. Når det gjelder trening, velg en aktivitet du synes er morsom.

Endret 11. april 2011 av I Grosny

[I Grosny]

Velkommen i gjengen!

Jeg er ikke der dere er, lykkemessig, men jeg tilhører jo KG-gjengen da.

[Fillay]

Denne tråden trengte jeg!

Jeg trives med livet mitt, men merker at jeg er en sosial kløne. Jeg kommer aldri på noe annet å si enn "åja", "hm", "ok, hehe". Veldig interessant samtale man får med meg :gjeiper:

Alle tanker bare forsvinner fra hodet mitt når noen prater til meg og jeg kommer ikke på noe å si! Det er helt grusomt. Men skal ta til meg av rådene her, spesielt å lese meg opp om forskjellige ting som fremmedord og saker som skjer i verden. Hvis jeg "pugger" litt så kanskje det ikke forsvinner når noen prater med meg. Jeg er en veldig god lytter da

(Jeg har kommet dit at jeg har litt galgenhumor for meg selv om min sosiale klønethet. Jeg ser at den er der og er en del av meg, så jeg kan like gjerne le litt av det).