Jeg har kuttet han ut etter vold

[Gjest våt i pelsen]

Det er en lang historie. Jeg har kuttet ut en voldelig mann som jeg elsket, pga hans forbruk av amfetamin, meta, piller, alkohol og anabola. Og fordi han ble voldelig mot meg. Jeg svarte tilbake, og klorte og sparket og lugget for å ta igjen i kampens hete. Men lille meg klarte bare å lage par kloremerker. Det er lenge siden det ble slutt, noen måneder. Jeg kjøpte meg en hundevalp som jeg ble veldig glad i. Da han fikk høre det, truet han med å stjele valpen og jeg måtte ha dørene litt mer åpne her pga valpens behov og tisseturer, og en dag var han i stua. Han nektet å dra.

Da han dro, pga. jeg fikk låst han ute da mobilen hans ringte ang. noe dop, dro han ikke likavel og jeg ringte politiet. De ville ikke komme, men jeg sa at det ligger en mann på verandaen min her, og jeg vet ikke om han lever eller om han er død, så dere får velge selv.

Da kom de.

Jeg valgte å omplassere valpen til et sted langt unna, det var til det beste for hunden på sikt. Jeg savner enda valpen, men jeg stoler på de som har den og min angst ville blitt videreført til hunden. Og jeg ville ikke at valpen skulle havnet i et kriminelt suspekt miljø.

Men nå har det vært stille jeg trodde han kanskje satt inne en tid pga. ulike foreteelser. Men i dag ringte han igjen, etter to ukers taushet. Han er jo morsom å prate med og var hyggelig og fikk meg til å le, men han ville ha meg og tenkte bare på meg. Jeg parerte så godt jeg kunne og sa at romantisk svermeri bare er for tåper (han er kommunist), men da begynte han å le og det samme gjorde jeg...fordi.

fordi han avslørte meg...men ærlig talt savner jeg han ikke, eller sagt på en annen måte; jeg savner han før helvete startet. Jeg sa til han at da jeg foreslo å sove i hver vår seng, at å ligge i samme seng som han var som å få en flodbølge over seg, en bølge som dekker en landsby. Da lo han også.

Vi har alltid hatt evner til å le når vi prater. Men ...nå har han rotet til livet sitt igjen og ringte fra en annens mobil, jeg spurte hvorfor, og han svarte at regningene hadde blitt litt for høye...

Jaaa, så du er blitt litt urban da, sa jeg. Og da lo han igjen. På den sjarmerende måten. Fytte rakkern. Og jeg har lovet han å ringe det nummeret han ringte fra, om par timer, men jeg vet ikke om det er klokt av meg.

Forholdet var preget av vold, og jeg vil ikke tilbake. Selv har jeg søkt meg inn på en institusjon og det er bare tre uker før jeg skal dit. Han har lovet gull og grønne enger, men ...men jeg elsker han. Det er det jævla dopet som gjør han til en annen. Jeg vet ikke om han har fått med seg at jeg skal prøve å bli rusfri selv, og jeg vil helst ikke si det til han...men jeg skylder vel han en slags forklaring. Jævla forbannade dop! (replikken i Borettslaget var vel: jævla forbannades norbaggar!)

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ringe han eller la være. Alle vil råde meg til å la være, men jeg kanskje må fortelle han det ang. mitt valg om å bli nykter (jeg sliter med piller) og si at folk som ruser seg er det jeg trenger minst nå...?

Men jeg har alltid tatt ansvar for mine venner, og jeg føler at jeg må være ærlig mot han. Eller må jeg det? Jeg har alltid vært snill pike syndomdomien...

Så hva gjør jeg nå?

[Gjest fager]

innser at du har latt deg manipulere - og fortsatt gjør det?

du kan jo begynne med å spørre deg selv om hvorfor du har et så stort behov for drama i ditt liv.

det er ikke uten grunn at du lar ham ha kontakt med deg. detaljer og samtalelogger er helt irrelevant.

dropp å analysere dette, og bruk tiden på denne institusjonen til å gå dypt inn i deg selv. spør deg selv om hvorfor du har havnet her, og om du virkelig ønsker et verdig liv for deg selv.

går du tilbake til han skal du vite at du går inn i et voldelig forhold.

gjør du dette vil jeg be deg innstendig om å bruke prevensjon så du ikke bringer barn inn i denne totalt dysfunksjonelle livssituasjonen.

ønsker deg lykke til, håper du innser hvor ødeleggende dette forholdet er for deg, og at du selv må ta et aktivt ansvar for ditt eget liv.

nå har du sjangsen, du må selv velge om du vil ta den eller ikke.

[Gjest Gjest]

Du kutter ut destruktive mennesker fra livet ditt for å få ditt eget liv i orden.

[Gjest ts]

Vi drakk vin i hver vår by i natt, og pratet, men jeg sa at det er over, at alt som kunne vært ble ødelagt. Og, jeg la ikke all skylda på han. Jeg har mine problemer og kan virke temmelig overlegen og taus, avvisende er vel korrekt ord her.

Jeg tror ikke han husker et ord av samtalen. Fikk en melding i sted (fra en annens mobil men fra han), at han kommer. Jeg sa at du er velkommen, men jeg er ikke tilstede. AT jeg sliter nok med mine problemer og ikke har rom til hans abstinenser. Han parerte og sa at han kom likelvel. Men når jeg sendte meld. om hvordan det gåt med en eks av han, som var en barndomnsvenninne av meg (var...jeg er kanskje død, det føles nesten slik)... Vel, da svarte han ikke mer på noen sms. Og han vet at vi var og kanskje enda er venninner. Det er så mange år siden, så kanskje jeg skrev noe galt. Mer vil jeg ikke skrive om henne.

Tilbake til tråden. Samtalene våre er (var) preget av humor og kåtskap og latter... som vanlig. Han har sine traumer og jeg skulle ønske jeg var eksen hans som har et ganske ok forhold til å takle ting, noe jeg ikke klarer så godt hele veien. Dette blir jo bare mer og mer en frustrasjonståd.

Jeg var gravid med han, men spontanaborterte i 3. mnd. Da var han ok og fulgte meg til sykehuset og passet på meg. Det er den jævla dopen som ødelegger alt. Jeg vil at han skal vite at jeg elsker han, for han har mistet så mange, enten til grava eller til et sykehjem... men jeg har ikke... jeg evner ikke å være der for han. Og det gjør kanskje at volden er unnskyldt, at jeg var der, men likevel ikke var der?

Jeg kjenner han, vi er vokst opp i samme gate. Men han flytta til Bergen, og etter det ble ingenting normalt igjen. Det endte med at også jeg (han ble sinna) satte skudd (rene sprøyter). Han følte omsorg for meg og ville ikke at jeg skulle havne tilbake til der jeg var da jeg var 17 år... Og han ble sint, og etter det ble ingenting det samma.

Jeg vil bare at han skal vite at jeg elsker han, tid og avstand er ikke noe problem for meg, men han forstår seg knapt på kunst.

Hva gjør jeg nå? Ringer hans mamma og ber henne formidle hva jeg mener... og det er ikke lett å formidle det. Såpeopera, jeg trodde jeg hadde sett det meste, men livet er faktisk verre.

Og hva skal jeg gjøre om jeg er drama kvinnen? Fins det løsninger? Jeg tror ikke det. For all del, bare kom med tips.

Men hvordan skal jeg forholde meg til han? Det er vanskelig å være totalt avisende, samtidig som jeg ikke vil inn i et destruktivt forhold igjen. Jeg er så glad i han. Har ikke hatt sex med noen i etterkant.

Så hva gør man?

[Gjest ts]

Det er så lett for begge å glemme all volden som var, jeg var på tampen til å drepe. Det var en evig krig. Og det gjør meg trist. Nå har jeg kuttet ut det meste av rusmidler, det har også han. sier han. Jeg vet ikke hva som er sannhet. Hvor var jeg og hvor er han?

Han prøvde å gjøre meg sjalu, men jeg er ikke typen til å bli sjalu...jo jeg går min vei hvis jeg finner det ut. Men å gjøre meg sjalu når vi ikke lenger er sammen? Hvor henger det på greip`...

Jeg drømmer om at jeg har hans armer rundt meg og våkner alene, men i drømmene er min tidligere eks også blandet inn, noen ganger er det hans armer. Vel. Jeg er bitter. Jeg vil ikke mer. ...bitter er hans stempel på meg. '

Hva gør jeg nå? Følelsene er helt i vinden...

[Gjest Gjest_gjest_*]

kreativt

[Gjest Gjest]

Det er en grunn til at dere ikke er i et forhold nå. Denne grunnen har jeg ikke oversikten over, men det som er sikkert det er at det er en j¤¤¤¤¤ god grunn, ettersom den har forårsaket at dere har driftet fra hverandre.

Se på helheten. Ønsker du å dele ditt liv med denne mannen? Er han far til dine fremtidige barn, en du kjøper hus med og blir gammel med? Følg din magefølelse.

[Gjest ts]

Det er en grunn til at dere ikke er i et forhold nå. Denne grunnen har jeg ikke oversikten over, men det som er sikkert det er at det er en j¤¤¤¤¤ god grunn, ettersom den har forårsaket at dere har driftet fra hverandre.

Se på helheten. Ønsker du å dele ditt liv med denne mannen? Er han far til dine fremtidige barn, en du kjøper hus med og blir gammel med? Følg din magefølelse.

Jeg ønsker faktisk å dele mitt liv med den mannen. Ja. Men ikke når det er rus blandet inn. Glem alt om barn her, det er ikke viktig i denne tråden. Jeg har voksne barn som det heldigvis går bra med. Men jeg ambivalent. Jeg ønsker ikke å møte han. For kan jeg stole på en mann som har vært voldelig? Alt i meg skriker nei, at det kan jeg ikke. En som aldri lyter til meg...nei, det kan jeg ikke. Men jeg føler meg så tom.