først utro, så tom

[Gjest urolig]

Vi lå ofte å snakka om hvor fint vi hadde det, etter 20 år, 3 barn, 10 til 15. Masse fysisk kontakt, på sofaen, holde handa, ofte som nesten nyforelska. God sex, på sofaen, på badet, midt på dagen. Jeg gav ho alltid masse gode ord. Mindre andre vegen, men sånn er hun - ingen romatiker. Men, jeg skled ofte ut, mye jobb, lite oppmerksomhet mot hjemmet og barna. Hadde en krise for noen år siden.

Så oppdager jeg at ho har et forhold til en på andre sia av landet, hete mail, sms, hemmelige treff, sex...

Hun angrer, trøster meg, bryter kontakten. Så skjer det, hun oppdager at ho var blitt forelsket i den andre, veldig savn, og stiller så spørsmål om vårt forhold: 'har jeg virkelig elsket deg, har det berre vært greit å vere sammen med deg? er veldig gla i deg, du er verdens snilleste, men er vi bare venner? Nå skal jeg tenke igjennom hva jeg vil videre med mitt liv, har aldri fått lov til det, har økonomi nå til å stå på egne ben - er helt tom, ingen følelser for deg mer.'

Så jeg får det dobbelt opp, først bedraget, og jeg kunne faktisk level med det, er ganske liberal, og har hatt mine små eventyr. Men det som gjør vondt er å oppleve all kjærligheten ho alltid har gitt meg, plutselig er borte.

Ho er en enestående kvinne, sjelden vakker i sin alder, festglad, ekstremt kontakt skapene, - spesielt mot kjekke gutter, og får draget på alle i alle alderer.

Så vi har snakket, snakket og snakket. Føler meg som en terapaut, prøver å forklare at vi har jo hatt det fint. Men det er tungt, veldig tungt.

Det går fremover, og ho vil prøve, men sier at ho vet ikke utfallet.

Selv gjør jeg det beste jeg kan, engasjerer meg hjemme, prøver å finne tilbake til den gode tonen vi hadde, overrasker ho, finner på ting.

Problemet mitt er at jeg kan ikke forestille meg livet uten ho, eller å bli aleine. Får angst, tenker på meg selv og på barna.

Det jeg lurer på er: Er alt dette normalt? er jeg normal? for snill, stiller ingen krav til hun? er hun normal? kan en slik forelskelse plutselig snu synet på 20 år? Går det over?

[Gjest Gjest]

Alt er vel NORMALT. Om man skal si det slik. Men om du vil ha det slik er jo en annen sak. Jeg tror det er forelskelsen hennes som snakker, og den er ikke rasjonell. Den vil ut og se om gresset er grønnere på andre siden. Og vite at du sitter klar med åpne armer om det viser seg at det ikke er slik.

Så er vel spørsmålet hvem av dere skal sitte med "makta" om man kan si det slik. Hun som forsøker å ha deg på gress, eller du som ved å sette foten brutalt ned kan enten vinne eller forsvinne der og da.

En gang var jeg den som satt og venta. Og tapte. Skjer det igjen skjærer jeg over tvert. Jeg ønsker ikke å sitte og brenne så vondt en gang til. Aldri. Jeg vil ha alt eller ingenting. Og jeg har lært at hjertet mitt er stort og romslig med plass til mer enn en og en type kjærlighet.

[Gjest urolig]

Alt er vel NORMALT. Om man skal si det slik. Men om du vil ha det slik er jo en annen sak. Jeg tror det er forelskelsen hennes som snakker, og den er ikke rasjonell. Den vil ut og se om gresset er grønnere på andre siden. Og vite at du sitter klar med åpne armer om det viser seg at det ikke er slik.

Så er vel spørsmålet hvem av dere skal sitte med "makta" om man kan si det slik. Hun som forsøker å ha deg på gress, eller du som ved å sette foten brutalt ned kan enten vinne eller forsvinne der og da.

En gang var jeg den som satt og venta. Og tapte. Skjer det igjen skjærer jeg over tvert. Jeg ønsker ikke å sitte og brenne så vondt en gang til. Aldri. Jeg vil ha alt eller ingenting. Og jeg har lært at hjertet mitt er stort og romslig med plass til mer enn en og en type kjærlighet.

Er forbi stadiet med hvem som har makta. En kan ikke bestemme hva noen skal føle, et slik forhold vil ikke jeg bo i.

Selvfølgelig er det lite gnist og spontanitet igjen etter 20 år, men det jeg ikke forstår er hvordan noen kan elske sin mann, så etter å ha vært utro og forholdet er avslørt og elskeren plutselig ute av livet, mene at det finst ingen følelser igjen? De som var der 3 dager før? Og der etter mene at hun kanskje ikke har elsket mannen igjennom 20 år? Kan forelskelsen i voksen alder røre opp så kraftig at barn og mann ikke betyr mer, selv om en i utganspunktet har det bra? Er den ekte kjærligheten der i bunnen, bare skygget av savnet? Er det en normal reaksjon, eller er det tegn på at noe er galt?