Om filmatisering av bøker

[Gjest Lesehest]

Legger ut dette her også i tillegg til under "Tv og film":

Nå vet jeg ikke om det blir riktig å legge innlegget her,

eller under "Litteratur", det handler om filmene bak bak trilogien (bøkene)

av Stieg Larsson, så svarene forutsetter at man både har lest og sett film?!

Uansett, bare plasser den over i andre boksen om den passer bedre der!

Jeg ser lite film, men leser mye bøker, og da jeg hadde lest S.Larsson-bøkene bestemte jeg meg for å se filmene, og så da "Menn som hater kvinner" som er ute på dvd. Lurer på om andre har gjort det samme, og hva de synes evt?

Man hører jo alltid at "boka er bedre enn filmen", og på noen måter er det ikke sammenlignbart. I bøker kan man lese et par sider som omhandler en persons tanker, som er vanskelig å gjengi på samme måte på skjermen. (Utenom i "Glamour" o.l, der personene tenker høyt/snakker med seg selv, hehe). Og omvendt, i boka kan man lese et par sider som beskriver et rom/en stemning, mens dette kan gjengis på film på et par-tre sekunder med stemningsfull bakgrunnsmusikk og ved at vi ser det fysiske rommet. De fleste som leser ei bok ser vel for seg personene de leser om, og da er det oftest at skuespilerne ikke ligner når det blir laget film.

Dere som både har lest og sett, hva manglet/var annerledes/likte/mislikte dere ved filmen i forhold til boka f.eks?

Det er ei stund siden jeg leste bøkene, men for min del:

* Det var vel relativt lite om selve avisen/millenium i filmen i forhold til i boka?

* Erika, redaktøren i avisen/elskerinnen til Mikael Blomkvist, kom aldri utover til Hedestad på besøk til ham i filmen?

* I boka likte jeg veldig godt personen Henrik Vanger, og fikk et godt inntrykk i filmen også, men han var vel egentlig lite med i filmen?

* I boka virker Lisbeth Salander mer asosial/avvikende enn på filmen

* En teit detalj: broa over til øya der Henrik Vanger bor var så lang i filmen, jeg hadde sett for meg en koselig, liten bro, hehe!!

Det jeg har nevnt ødela ikke filmen på noen måte, det er ikke vesentlige detaljer for å forstå historien, det var bare noen ting jeg la merke til

Nå venter jeg bare på at film nr. 2 skal komme på dvd, det er vel ennå ei stund til??

[Chan.:.]

Man vil jo alltid måtte kutte ut noe av innholdet i boka når man skal lage film, men denne er jeg enig i og ødela litt for min del:

* I boka virker Lisbeth Salander mer asosial/avvikende enn på filmen

Jeg synes de har gjort henne for sosial, normal og hipp i filmen. For lite følelseskald, for lite avvisende (bortsett fra enkelte scener, men der savnet jeg også at hun var mer "autist-lignende" fremfor "tøff i trynet"), for sminka, for fancy på håret, for fancy klær, for flink sosialt.

I mitt hode er Salander veldig grå, veldig "oppe i hodet sitt" og veldig lite samhandlende. Utseendemessig er hun helt enkel, og selv om stilen hennes i filmen neppe kan kalles for trendy, er det fortsatt en veldig bevisst stil.

Men dette er jo slik JEG har laget henne til i hodet mitt, så det er sikkert utallige meninger om den saken.

[Gjest TS]

Man vil jo alltid måtte kutte ut noe av innholdet i boka når man skal lage film, men denne er jeg enig i og ødela litt for min del:

Jeg synes de har gjort henne for sosial, normal og hipp i filmen. For lite følelseskald, for lite avvisende (bortsett fra enkelte scener, men der savnet jeg også at hun var mer "autist-lignende" fremfor "tøff i trynet"), for sminka, for fancy på håret, for fancy klær, for flink sosialt. I mitt hode er Salander veldig grå, veldig "oppe i hodet sitt" og veldig lite samhandlende. Utseendemessig er hun helt enkel, og selv om stilen hennes i filmen neppe kan kalles for trendy, er det fortsatt en veldig bevisst stil.

Men dette er jo slik JEG har laget henne til i hodet mitt, så det er sikkert utallige meninger om den saken.

Sånn tenker jeg også. Samtidig så ville det kanskje være vanskelig å fremstille en slik person på film? En film er jo kort i forhold til ei bok, og i boka står det mye rundt Salander som gjør at man forstår at det er mer med henne enn at bare er en sosial avviker, at det ligger mye bak det, og til slutt (i bøkene), er noe hun egentlig delvis har valgt å bli. Kanskje det er for dårlig tid/vanskelig å fortelle dette i en film? Ellers tenker jeg som deg, at nettopp det ødela litt for min del også.