holde foredrag

[Gjest Gjest_marie_*]

Jeg og min gruppe (vi er 5) skal holde foredrag om en måneds tid. Jeg gruer meg så ekstremt! Dette er på univuersitetet, og det vil være ca 100 presoner i salen.

Har ikke holdt foredrag siden vgs, og har alltid gruet meg ekstremt til dette. Blir helt skjelven i kroppen og stemmen, puster tungt, rødmer osv.

Er det noe jeg kan gjøre for å bli mer sikker foran forsamlinger? Det er en mnd til, men likevel har jeg begynt å grue meg!! Vil helst bare slutte på studiet pga den presentasjonen, men det virker liksom litt for drastisk..

[Gjest Gjest]

Det aller, aller beste for å minke nervøsiteten, er å øve. Masse. Lag foredraget i GOD tid, og øv foran speilet. Hold foredraget for deg selv på akkurat samme måte som du vil gjøre foran forsamlingen. Om igjen og om igjen til du kan ta det i søvne. Når du blir nervøs, er det lettere for å glemme ting, noe som igjen gjør deg mer nervøs. Om du har øvd så mye at du tar det hele på autopilot, så trenger du ikke være så nervøs for å glemme og rote. I tillegg, når du har øvd inn foran speilet, med gestikulering og alt, hjemme hvor du føler deg trygg, så vil du ha signalisert til hjernen at dette er en situasjon du er trygg i.

Pust ordentlig når du holder foredraget. En vanlig feil er at man durer i vei fordi man er så nervøs, det føles som om alt tar mye lengre tid enn det egentlig tar. Derfor, ro ned, pust dypt ned, bruk tiden du trenger til å roe ned mellom hver slide i presentasjonen din.

[Gjest Gjest_Student_*]

Jeg og min gruppe (vi er 5) skal holde foredrag om en måneds tid. Jeg gruer meg så ekstremt! Dette er på univuersitetet, og det vil være ca 100 presoner i salen.

Har ikke holdt foredrag siden vgs, og har alltid gruet meg ekstremt til dette. Blir helt skjelven i kroppen og stemmen, puster tungt, rødmer osv.

Er det noe jeg kan gjøre for å bli mer sikker foran forsamlinger? Det er en mnd til, men likevel har jeg begynt å grue meg!! Vil helst bare slutte på studiet pga den presentasjonen, men det virker liksom litt for drastisk..

Uff,jeg kjenner meg VELDIG igjen i dette . Går på høyskole,og vi har hatt en del slike gruppeframføringer..Det høres kanskje for enkelt ut, men det hjelper faktisk å øve. Gruppen bør øve på framføringen slik at alle vet hva de andre skal si, og når de skal si det. Forutsigbarhet kan gjøre foredraget en god del lettere for dem som gruer seg mye..Så kan du jo selvsagt øve alene også, og foran noen andre du stoler på.

Hvis det er en grei gruppe så går det kanskje an å lage en avtale om at du slipper å prate så veldig mye? Hvis det er snakk om power-point framføring har vi hatt det slik at en på gruppen styrer hvordan slidene i power-point kommer fram og den personen har gjerne sluppet å si noe...

Et annet alternativ er jo å oppsøke lege og be om resept på f.eks. Vival. Da vil du føle deg rolig og avslappet uten å bli sløvet. Mange (særlig dem som aldri har hatt dette problemet), hisser seg voldsomt opp når det er snakk om å bruke medikamenter mot prestasjonsangst. Men for meg hjalp det mye fordi det tok bort den verste toppen av nervøsiteten.Dermed ble det mulig å gjennomføre foredraget uten rødming,skjelving og andre ting som bare gjør at en unngår foredrag enda mer...

Men en ting er sikkert: Foredrag er noe de fleste gruer seg til. Undersøkelser om fobier viser at foredrag er det folk er mest redd for! Men heldigvis det er noe som kan læres. Ingen har en medfødt evne til å holde foredrag uten nervøsitet.

[Fat Sally Lee]

Dette hjelper deg sikkert lite her og nå, men jeg hadde det på samme måte som deg. Derfor meldte jeg meg frivillig til en masse ting som krevde at jeg måtte holde foredrag, og har nå gjennomført en del presentasjoner (med rødming, stamming, kvalmefølelse og alt som hører med...). Nå kan jeg faktisk påstå at jeg ser frem til å fremføre. Så det lar seg altså kurere!

Men, som andre nevner - hvis du har bunnsolid peiling på hva du skal si forsvinner mye av prestasjonsangsten, og du kan fokusere på andre ting. Øv også på hvordan du skal stå, hvor du skal se osv. Utstråler du trygghet, vil du også føle deg tryggere, salen gir deg god feedback fordi du virker trygg, og man er inne i en god sirkel. Og husk å smile! En nervøs, men blid foredragsholder kan være svært sjarmerende. For helt kvitt nervøsieten blir du neppe.

Så jeg gjentar: øv, øv, øv!

Lykke til, dette klarer du helt fint!

[Gjest ts]

Tusen takk for svar!

Jeg skal prøve å øve masse:)

De pillene, er det bare å spørre legen? Og det er ikke farlig å ta de eller? Høres fristende ut.

[Gjest Gjest_Student_*]

Tusen takk for svar!

Jeg skal prøve å øve masse:)

De pillene, er det bare å spørre legen? Og det er ikke farlig å ta de eller? Høres fristende ut.

Ja,du kan bare spørre legen.Mange leger er nok restriktive til å skrive ut Vival og lignende fordi de kan være vanedannende for personer som har misbruker-tendenser. Men hvis du forklarer situasjonen går det nok greit å få resept på noen tabletter. Effekten er individuell, men det er ikke farlig å ta dem. Slike medikamenter brukes mye i situasjons-bestemte tilfeller av sterk angst.(F.eks.angst for foredrag,tannlegeskrekk, angst før operasjoner eller flyskrekk). Den eneste bivirkningen jeg har følt er tretthet noen timer etter foredraget.

En kombinasjon av masse øving og Vival hjalp ihvertfall meg veldig mye med å klare å holde foredrag fordi jeg klarte å la være å lure meg unna situasjonen, og ble mer "uredd" og rolig.

Lykke til med foredraget :-) Det går helt sikkert bedre enn du tror!

[Gjest fastlegen]

Vival er et MEGET dårlig råd. Det virker omtrent på samme måte som alkohol. Ville du stått foran en forsamling og holdt foredrag etter 2-3 drinker?

Effekten er temmelig lik - bortsett fra at Vival lukter ikke.

Skal man bruke medikamenter - og det bør man bare gjøre dersom dette er så ekstremt at du ikke klarer å gjennomføre det uten - så er betablokkere en bedre ide. De demper skjelvingen i stemmen og på hendene, uten å forårsake redusert vurderingsevne og presisjon. De er heller ikke vanedannende.

Støtter de som sier at øvelse gjør mester. Det gjør det. Alle gruer seg i en slik situasjon, men etter mange nok repetisjoner går det greit for de fleste.

Stå på.

Vit hva du skal si, øv foran speilet - eller enda bedre: foran familien eller gode venner.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ja,du kan bare spørre legen.Mange leger er nok restriktive til å skrive ut Vival og lignende fordi de kan være vanedannende for personer som har misbruker-tendenser. Men hvis du forklarer situasjonen går det nok greit å få resept på noen tabletter. Effekten er individuell, men det er ikke farlig å ta dem. Slike medikamenter brukes mye i situasjons-bestemte tilfeller av sterk angst.(F.eks.angst for foredrag,tannlegeskrekk, angst før operasjoner eller flyskrekk). Den eneste bivirkningen jeg har følt er tretthet noen timer etter foredraget.

En kombinasjon av masse øving og Vival hjalp ihvertfall meg veldig mye med å klare å holde foredrag fordi jeg klarte å la være å lure meg unna situasjonen, og ble mer "uredd" og rolig.

Lykke til med foredraget :-) Det går helt sikkert bedre enn du tror!

Vil si det vil være en risikosport å teste dette for første gang i forb. med selve foredraget, i og med at h*n ikke vet virkningen på seg selv.

Har du prøvd tankefelt-terapi noen gang? Man tenker på det man gruer seg for, og banker lett bestemte steder på kroppen. Gjentar evt. flere ganger ved behov. Det skumle blir mindre skummelt og mer håndterbart.

Metoden må kanskje læres hos en terapeut første gang, men fungerer i allefall flott for meg!

[Gjest SmallTalk]

Ærlig talt? Bruke Vival for å klare å holde et foredrag? Broren min brukte Vival som akuttmedisin for å stoppe epilepsianfall, det er absolutt ikke noe man stapper i seg fordi man er nervøse for å fremføre noe. Vival er et B-preparat, og absolutt ikke noe legen skriver ut kun fordi du ber om det.

Det er ingen studenter som liker å holde foredrag foran mange personer. Ingen! Men du kan gjøre situasjonen din mye bedre om du og gruppa di tar dere god nok tid til å øve i forkant. Og ikke minst må du pugge stoffet så godt at du kan det på rams, og er helt 100% sikker på at det sitter.

Men helt ærlig: Du gjør ikke situasjonen noe bedre for deg selv om du doper deg før fremføringen. Du blir kanskje ikke så nervøs der og da, men hva gjør du neste gang du skal fremføre noe foran en stor forsamling? Skal du putte i deg Vival da også? Før eller siden kommer det en situasjon hvor du ikke har mulighet til å ta beroligende i forkant. Hva gjør du den dagen? Er det ikke like greit å overvinne frykten med en gang, uten bruk av beroligende?

[Gjest Gjest_Student_*]

Vival er et MEGET dårlig råd. Det virker omtrent på samme måte som alkohol. Ville du stått foran en forsamling og holdt foredrag etter 2-3 drinker?

Effekten er temmelig lik - bortsett fra at Vival lukter ikke.

Skal man bruke medikamenter - og det bør man bare gjøre dersom dette er så ekstremt at du ikke klarer å gjennomføre det uten - så er betablokkere en bedre ide. De demper skjelvingen i stemmen og på hendene, uten å forårsake redusert vurderingsevne og presisjon. De er heller ikke vanedannende.

Støtter de som sier at øvelse gjør mester. Det gjør det. Alle gruer seg i en slik situasjon, men etter mange nok repetisjoner går det greit for de fleste.

Stå på.

Vit hva du skal si, øv foran speilet - eller enda bedre: foran familien eller gode venner.

Lykke til!

Ja,det stemmer at Vival har samme effekt som det man kan kjenne ved inntak av alkohol. Men da en moderat mengde alkohol vil jeg påstå. Noe redusert vurderingsevne og presisjon, med "ruset" oppførsel har jeg personlig aldri opplevd.Men så har jeg da heller aldri overskredet anbefalt dosering.

Jeg prøvde først betablokkere, men det hjalp ikke. Den eneste effekten jeg merket var litt lavere puls. Angsten for å holde foredrag var like påtrengende, og betablokkere har da heller ingen angstdempende effekt. Det er angsten som er hovedproblemet for oss som sliter unormalt mye med å holde foredrag, og siden TS gruer seg lang tid i forveien og vurderer å avbryte studiet for å slippe foredrag, vil jeg mene at dette er mer enn "vanlig" angst.

Men betablokkere kan nok passe for noen av dem som har en moderat grad av "lampefeber".

Du,og andre må selvsagt få mene at medikamentbruk til hjelp mot slik angst er et veldig dårlig råd. Men jeg fikk altså Vival av min lege til å bruke i forbindelse med foredragene. Idag klarer jeg å holde foredrag uten å ta Vival først. Nå har jeg bare "vanlig" nervøsitet før og under foredrag, og det er absolutt til å leve med.

[Sandie]

Ærlig talt? Bruke Vival for å klare å holde et foredrag? Broren min brukte Vival som akuttmedisin for å stoppe epilepsianfall, det er absolutt ikke noe man stapper i seg fordi man er nervøse for å fremføre noe. Vival er et B-preparat, og absolutt ikke noe legen skriver ut kun fordi du ber om det.Det er ingen studenter som liker å holde foredrag foran mange personer. Ingen! Men du kan gjøre situasjonen din mye bedre om du og gruppa di tar dere god nok tid til å øve i forkant. Og ikke minst må du pugge stoffet så godt at du kan det på rams, og er helt 100% sikker på at det sitter.

Men helt ærlig: Du gjør ikke situasjonen noe bedre for deg selv om du doper deg før fremføringen. Du blir kanskje ikke så nervøs der og da, men hva gjør du neste gang du skal fremføre noe foran en stor forsamling? Skal du putte i deg Vival da også? Før eller siden kommer det en situasjon hvor du ikke har mulighet til å ta beroligende i forkant. Hva gjør du den dagen? Er det ikke like greit å overvinne frykten med en gang, uten bruk av beroligende?

Jeg har fått Vival av tannlegen på grunn av sterk tannlegeskrekk, (og det var faktisk hans forslag - ikke mitt). Er det like "sykt" det også?

Benzodiazepin-midler brukes til mange forskjellige formål, så å trekke en sammenligning mellom epileptisk anfall og angsttilstander er litt søkt. Dosene er selvfølgelig helt ulike.

Ser at det er mange som mener veldig mye om dette. Og mange tror visst at det bare snakk om svake mennesker som ikke takler vanlig nervøsitet og uro. Min tannlegeskrekk kan sammenlignes med det ts beskriver. Jeg gruer meg syk lang tid i forveien.

Poenget mitt er at om man får et slikt legemiddel av en lege eller tannlege så har det skjedd ut i fra en faglig vudering. Da kan ikke alle vi andre konkludere med hverken det ene eller andre. Dette er mellom forskriver og pasient og ingen andre.

Ordvalg som "stappe i deg","dope deg" og "putte i deg" har med misbruk (ikke vanlig bruk) å gjøre. Det har ikke noe å gjøre med denne debatten så det bør du unngå å skrive. Man er ikke tablettmisbruker fordi om man noen få ganger i året tar en slik tablett.

Ellers sier jeg som alle andre her:

Øv masse ts! Det hjelper virkelig.

men vær heller ikke redd for å søke hjelp hos legen dersom du skulle føle at angsten blir helt uutholdelig.

Ønsker deg masse lykke til

[superlady]

Jeg er vel enig i at det er dumt å bruke medisiner for å holde foredrag, særlig når du ikke vet hvordan du kommer til å gjøre det. Jeg synes du bør prøve uten og se hvordan det går før du begynner med piller. Jeg var et typisk sjenert barn med få venner, stotrende og rødmende og ute av stand til å prate rundt andre, men det viste seg ganske raskt at jeg var ganske god på å stå foran klassen og forsamlinger (til alles store forskrekkelse). Man lærer noe om seg selv som kan være en svært verdifull erfaring og om du "doper deg ned" så går du faktisk glipp av denne erfaringen.

Om det skulle gå dårlig er det garantert ikke verdens undergang. Ja, det er en stor forsamling, ja det er flaut om det går dårlig, men studiet er langt og du har en lang læringskurve foran deg. Har det ikke bare såvidt begynt? Skulle det gå dårlig så vet du at du kanskje har behov for hjelp, skulle det gå bra så har du faktisk prestert noe helt på egen hånd og VET at dette klarer du.

Allikevel må du, slik de andre sier, øve deg. Lær deg det utenat, øv inn rytmen på det du skal si, med pustepauser og alt. I begynnelsen da jeg holdt på med slike ting, fant jeg et punkt litt over midten av bakerste rad som jeg festet blikket på. Da så jeg ut i rommet samtidig som jeg slapp å se på noen. Etterhvert som jeg ble mer dreven, kunne jeg begynne å se på menneskene i salen.

En gang jeg skulle piano foran en forsamling startet jeg feil, så jeg kom helt ut av det. Da måtte jeg stoppe, beklage og si at jeg ville begynne på nytt. Det virket faktisk ikke som om noen reagerte noe særlig på det, tvert i mot fikk jeg mange positive tilbakemeldinger på det at jeg rolig begynte på nytt fremfor å fortsette med det som gikk galt. -Så jeg mener at det også går an å gjøre det på denne måten (i mindre formelle forsamlinger selvfølgelig, men jeg mener faktisk at dette er mindre formelt enn du tror - det er jo ingen eksamensituasjon en gang, de skal egentlig bare teste dere ut og gi dere en forsmak på studiet tror jeg).

Det er i hvert fall mitt råd. Lykke til!

[Gjest SmallTalk]

Enig med superlady!

Jeg er en tidligere hakkekylling, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg HATET å stå foran klassen for å presentere noe. Dette bedret seg ikke før langt utpå vgs, og jeg sliter fortsatt med litt nervøsitet foran store presentasjoner.

Men som 3.års student så har jeg lært meg noen triks, og ikke minst lagt merke til noe annet. Nemlig at uansett hvor usikker og nervøs du er, så er det ingen som bryr seg! Det er ingen som bryr seg om du stotrer litt, eller om stemmen skjelver litt.

Jeg kan bare gjenta alle som har foreslått at du øver, øver og øver helt til du er helt sikker at du kan alt du skal si. Og fortell gjerne gruppa di hvor nervøs du er. De hjelper deg sikkert gjerne med fremføringen hvis hodet ditt skulle låse seg helt!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hva er betablokkere?

[Gjest Gjest_Anita_*]

Hva er betablokkere?

Det er en gruppe legemidler som brukes til forskjellige ting, først og fremst høyt blodtrykk og andre hjerte/kar-relaterte tilstander.

Men betablokkere brukes også av og til mot migrene, og kan være til hjelp for folk som har det problemet som diskuteres her: sceneskrekk. Da vil man få nedsatt hjertefrekvens som gjør at man skjelver mindre på hendene. Vanligste bivirkninger er muskeltretthet, kalde føtter/hender, tretthet og svimmelhet,kvalme,og brekninger.

Fikk det en gang jeg var innlagt på sykehus og gruet meg til å ta blodprøver. Merket egentlig ingen forskjell.Men det hjelper sikkert for noen

[Gjest ts]

Takker for alle svar:)

Kanskje jeg skal spørre legen om betablokkere. Siden det er mnd til foredraget, så kan jeg jo teste det ut først. Jeg vil ikke si til noen at jeg ikke liker å holde foredrag. Vil fremstå som sterk og stødig person. Kjenner ikke 'klassen' så veldig godt, og de har vel egentlig fått de inntrykket tror jeg. Virker ikke som noen andre gruer seg, og jeg later som det ikke er noe problem for meg heller.

Bare vi har opprop, og jeg må si 'ja' får jeg hjertebank lenge før min tur, og begynner å skjelve. Er dette normalt?

Får se om jeg kan få legetime snart.

[Gjest Gjest]

Hei!

Først og fremst: det er _ingen_ som, første gang de skal presentere noe, ikke er nervøs. Men forskjellen er hvordan man utvikler seg. Jeg hatet å stå foran forsamlinger å prate, uavhengig av størrelse, men nå får jeg faktisk litt kick av å fremlegge noe (er jo alltids litt nervøs, men ikke sånn at det går ut over prestasjonen).

Dette er mine tips til deg:

1. Fokuser på innhold og det du skal bidra med inn i presentasjonen. Det er få som er interessert i deg som presentør, de fleste er ute etter å høre hva du har å si. Fokuser på å strukturere budskapet ditt slik at poengene dine kommer godt fram. Ikke tenk at det er DU som er under lupen. Det er ideene og budskapene dine.

2. Som alle andre her sier: øv. Men jeg vil ikke stoppe med "øv". Klart du skal kunne det du skal si, men sørg for å ha en logisk oppbygging i presentasjonen. Og knytt noen "triggere" til hvert poeng du vil ha fram. Sånn sett er det mindre sjanse for at du mister tråden og det er rom for sidesprang i løpet av presentasjonen siden du lett kommer deg inn igjen. Det er mange måter å strukturere innholdet ditt. En enkel måte er : fortid, nåtid, framtid. Poenget er at her er det 3 "stolper" du kan holde deg fast til.

3. Det viktigste jeg vil si er at du må fokusere på alt det positive det er å presentere noe (ja klart det finnes negative sider, men ikke tenk på dem). Dermed kommer du inn i en god spiral som kanskje ender med at du gleder deg til presentasjonen. Isteden for å tenke "hva om jeg driter meg ut", tenk: "så kult at alle skal høre på MEG", "så bra at jeg får vist meg fram og får 'status' blandt likemenn", "så fint at jeg får øvd meg på å legge fram et budskap".

Og husk at jo mer du gjør det jo bedre blir du. Å kunne presentere har du bruk for i mange aspekter i livet, også i 1-1 interaksjoner med folk.

Når det gjelder piller: Du skal prestere når du står foran folk, så du må være skjerpet, ginseng kan fungere, men vival hørtes ikke så lurt ut... Og for øvrig må du jo passe på å ha drukket nok vann, fått nok søvn

Jeg hadde veldig nytte av rådene som man får via denne sms tjenesten: www.positivetjenester.com. Kan være verdt å sjekke ut.

Lykke til! Det kommer til å gå helt perfekt!

[AnonymBruker]

Det er en gruppe legemidler som brukes til forskjellige ting, først og fremst høyt blodtrykk og andre hjerte/kar-relaterte tilstander.

Men betablokkere brukes også av og til mot migrene, og kan være til hjelp for folk som har det problemet som diskuteres her: sceneskrekk. Da vil man få nedsatt hjertefrekvens som gjør at man skjelver mindre på hendene. Vanligste bivirkninger er muskeltretthet, kalde føtter/hender, tretthet og svimmelhet,kvalme,og brekninger.

Fikk det en gang jeg var innlagt på sykehus og gruet meg til å ta blodprøver. Merket egentlig ingen forskjell.Men det hjelper sikkert for noen

Når du skulle ta blodprøver? Det er helt feil, fikk av en sykepleier eller? Betablokkere senker pulsen, og det er nettopp det som skjer når du stresser pga blodprøver. Blodtrykket blir så lavt at du eventuelt kan svime av.