Kommunikasjonsvansker med barnehagen

[Gjest Lubne Laila]

Datteren min begynte i barnehage 1. august og vi har hittil vært fornøyd med barnehagen og de tre hyggelige damene som jobber på avdelingen hennes. Ped.leder og en av de andre er rundt 40 og litt myndige (men hyggelige )damer, begge to, mens den siste er rundt 20 og virker veldig blid og hyggelig.

Da jeg leverte i dag tidlig nevnte jeg til dem som var der da at hun i forgårs (hun var ikke der i går) hadde hatt veldig mye sand i bleien. Dette oppdaget jeg da jeg skiftet bleie på henne etter at vi kom hjem, hun var da fryktelig rød i hele bleieområdet. Hun har veldig lett for å bli sår, men det går fort over bare man husker å ta på salve ved hvert bleieskift. Jeg ble hverken sur eller sint, og var blid og hyggelig da jeg nevnte det i barnehagen. Jeg sa at jeg har sett at hun ikke alltid blir smurt og ville bare minne dem på det, og lurte på hvordan hun hadde klart å få så mye sand oppi bleien, og hva de pleide å gjøre hvis de så at et barn satt og helte sand over seg selv (eller andre barn... ).

I formiddag fikk jeg en telefon fra ped.leder (som ikke var der i dag tidlig) på avdelingen til jenta mi. Vi hadde en laaang samtale som i korte (he, he!) trekk gikk på at en eller begge de to jeg snakket med i morges tok seg veldig nær av det jeg sa. Alt var personlig og de følte at jeg ikke syns de gjorde jobben sin... Jeg må innrømme at jeg ble noe oppgitt og syns hun/de var særdeles nærtagende hvis den samtalen ble tatt slik. Jeg sa i telefonen at det må da gå an å nevne småting (som jeg syns dette var) uten at alt skal bli tatt som kritikk. Ped.leder lurte da på om jeg ikke kunne skrive en lapp eller ta det med henne hvis det var noe. "Var noe"..? Det "var" jo ikke noe i morges (følte jeg), det var bare noe jeg ville nevne. Jeg sa at jeg skjønte at man ikke kunne huske alt om alle barna, og at jeg ikke har problemer med å kanskje minne dem på ting ved mitt barn, uten at jeg syns de gjør en dårlig jobb for det. Dette skulle ikke være nødvendig ifølge henne. Hun nevnte flere ganger dette med at den/de to hadde tatt seg nær av hva jeg sa, og jeg sa da at så lenge jeg er blid, hyggelig og høflig, syns ikke jeg jeg kan være ansvarlig for andre menneskers følelser, men dette likte hun tydeligvis ikke og ville at jeg skulle skrive lapper om alt.

Jeg må si at jeg har en høyere terskel for å skrive en lapp enn jeg har for å nevne noe ifm. henting eller levering, det blir brått så mye viktigere hvis man skal skrive en lapp om det (føler nå jeg). Dette sa jeg til henne to ganger, og da kom det fram at det er jo alltid noe med meg, da! Jeg har alltid noe å ta opp, om det nå er dette med smøringen, hårstrikker som blir borte, soving eller å sitte på do. Jeg ble helt paff og avsluttet samtalen raskt, og jeg må innrømme, med tårer i øynene. Jeg følte at de ser på meg som en masekjerring (som det alltid "er noe" med), men det må da kunne gå an å spørre når jeg henter vesla om hun har sittet på do i dag? Og, oi, hun har visst mistet begge hårstrikkene sine, har dere sett noe til dem? Jeg har slett ikke lyst til å skrive en lapp om at hårstrikker og spenner stadig blir borte, for det ser jeg som naturlig (når man har tynt silkehår :rødme: ), men syns da jeg må kunne spørre om noen har sett noe til dem..?

Jeg syns dette smaker av fjæra som ble til fem høns (selv om jeg også mener at man må få lov til å føle det man føler), og må si jeg ble lei meg da det kom fram at jeg blir sett på som en det alltid "er noe med". Jeg har en eldre datter som også har gått i barnehage og hadde aldri slike problemer med den barnehagen hun gikk i (men så begynte ikke hun med hårstrikker før hun var fem, heller, da! ).

Syns dere jeg overreagerer? Og hvordan skal jeg ta dette videre med barnehagen?

[Gjest Gjest]

Du sier jo at du bare sier det du synes, og at så lenge du er høflig osv, kan du ikke ta ansvar for andres følelser. Men den måten de tar ansvar for følelsene sine på, er jo nettopp å fortelle om dem. Og det samme gjør du - du har jo tatt deg nær av det du fikk høre.

Forslag: Skriv en lapp (eller et brev) om at du er veldig fornøyd med bhg, at du stoler på at jenta di har det bra, og at du har tillit til dem som jobber der. Men at du nettopp derfor mener det må være rom for å nevne småting i hente-/bringesituasjonen. Be gjerne om konkrete eksempler på hva de mener "er noe", siden dere har ulik terskel for å se på kommentarer som "noe"

Dessuten: Lever kontant (si ha det og gå når du har sagt til jenta di at du skal gå), men ta deg god tid ved henting (bli gjerne litt og la jenta di vise deg lekene hun liker best osv.). Slik forteller du datteren din uten ord at barnehagen er et godt sted å være, og samtidig blir du kanskje litt bedre kjent med de ansatte.

[Susan Sto Helit]

Hadde det ikke vært for at jenta di var så stor, så hadde jeg trodd det var vår forrige barnehage du omtalte. (Jeg var da den "vanskelige foreldren" som forlangte informasjon om hva barnet hadde gjort HVER DAG, og ønsket at de var mer ute når det var varmt...)

Jeg ville bedt om en foreldresamtale, der jeg ville snakket ansikt til ansikt med leder, og blitt enige om hva som er "noe", og hva som er "småting".

Hvilken info er det ok å gi ved henting/levering, og hvilken bør taes med ped.leder.

Synes ikke du er kravstor, og synes ut ifra din beskrivelse at barnehagen gjør seg unødvendig vanskelige.

[Gjest Gjest]

Jeg syns dette smaker av fjæra som ble til fem høns (selv om jeg også mener at man må få lov til å føle det man føler), og må si jeg ble lei meg da det kom fram at jeg blir sett på som en det alltid "er noe med". Jeg har en eldre datter som også har gått i barnehage og hadde aldri slike problemer med den barnehagen hun gikk i (men så begynte ikke hun med hårstrikker før hun var fem, heller, da! ).

Syns dere jeg overreagerer? Og hvordan skal jeg ta dette videre med barnehagen?

Nei, jeg syns ikke du overreagerer. Det er deres jobb å se til at ungene har det bra, det er din "jobb" som mamma og gi nødvendig informasjon om jenta di - som at hun har sart hud og trenger å smøres.

Det er klart at det vil oppleves som masete hvis de samme tingene blir gjentatt gang på gang - men er det nødvendig å gjenta beskjeder, så har de vel ikke blitt fulgt første gang de ble gitt heller, så....

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg kjempegodt. Jeg står ofte selv og virrer rundt etter ting som min elskede pode har lagt et annet sted han syntes passet - eller for den saks skyld finner ting i sekken som ikke er vårt.

Jeg er også sånn som må vite hver dag om hvor mye mat som er spist og hvor mye som har kommet ut etc.

(fordi han er svært småspist og har problemer med å bæsje). Men jeg opplever stadig også, at tre voksne på 18 unger betyr at ingen har fullt fokus på nettopp mitt barn hele tiden, noe jeg selvsagt synes de bør ha, men forstår de ikke kan. Men i den settingen, blir man også som mor/forelder, veldig sår og hudløs når det gjelder barnet - jeg blir i hvert fall det. Og hva som er hyggelig og hav som er følelser og hva som folk tar personlig og som sak kan variere i det uendelige.

Jeg synes rådet om en foreldresamtale og å avklare litt hva som er hva, er helt riktig. man har ulike forventinger og meninger og det er viktig å få disse avklart.

Jeg må også få si at når en avdelingsleder ringer og tar slike ting på telefonen i stedenfor å innkalle til en samtale og krydrer det med å si at "det er jo alltid noe med deg" er utidig og uprofft!

Jeg hadde blitt utrolig lei meg om barnehagen hadde ringt meg på jobb og servert noe sånn på telefonen.

[Gjest Gjest_Viren_*]

Jeg hadde ikke trodd mine egne ører om jeg hadde fått en slik telefon over noe sånt. For oss er det helt naturlig å ha en kommunikasjon med de ansatte i forhold til ungene, hva de har gjort i barnehagen osv. Er det noe man ønsker å nevne er det naturligvis viktig å gjøre det på en ordentlig måte, feks "det hadde vært kjempefint om dere kunne...fordi...". Jeg forstår virkelig ikke at det er noe å ta seg nær av, man skulle jo tro at også de ansatte ønsker at barna skal ha det bra?

Når det gjelder dette med sand i bleia skjer det veldig fort (hvordan de nå enn får det til), det har vi opplevd mange ganger. Da har ungene vært ute når vi har hentet dem. Jeg ser ikke helt at det gjør noe at ungene heller sand over seg selv, det må de da få lov til? Dette er vel det eneste jeg ikke skjønner hvorfor du tok opp, "hva gjør de for å få så mye sand i bleia, og hva pleier dere å gjøre når de heller sand over seg"?. Jeg hadde heller ikke sagt "jeg har lagt merke til at dere ikke alltid smører henne", jeg hadde da som nevnt over heller sagt "det hadde vært veldig fint om dere kunne smøre henne, for hun blir så sår". Like fullt, pussig at de ansatte har løpt til ped leder og klaget, og at du ble ringt opp på den måten. Jeg hadde bedt om ett møte, det er ofte bedre å ta slike ting ansikt til ansikt istedet for over telefon.

[Eve Luna]

Jeg syns ikke du er kravstor.

Jeg spør om de samme tingene du gjør i barnehagen og jeg sier også med en gang om datteren min er sår på rumpa, om hun har sovet dårlig natten før osv.

Og jeg også spør om hvor mye hun har spist og hvor mye hun har sovet i bhg. Jeg trenger å vite hvor mye hun har sovet i bhg for å vite bedre når jeg skal legge henne på kvelden.

Men de ansatte i vår barnehage syns dette er helt vanlig kommunikasjon mellom bhg og foreldrene.

Jeg hadde gjort som de andre foreslo og tatt dette opp i en foreldresamtale med barnehagen. Bare så dere avklarer forventinger og krav til hverandre.

[Michelin]

Jeg synes heller ikke du er for kravstor. Synes det høres ut som de i barnehagen er en "smule" nærtagende. Jeg jobber selv i barnehage, og opplever at det er barnehagen som, så langt det er mulig, prøver å gjøre foreldrene til lags. Og slik synes jeg også det bør være. I denne situasjonen er du kunden som skal tilfredstilles, det er du som betaler for en tjeneste.

[Gjest Gjest]

Nigo-san; kansje din forrige barnehage var vår forrige også? De hadde også lav toleranse for "kritikk" fra masete foreldre (som oss). Men til saken; jeg syns ikke du overdriver, men syns barnehagen handlet svært lite profesjonelt. I barnehagen vi bruker nå er det helt vanlig med små beskjeder frem og tilbake og dette oppmuntrer personalet til. Klart man vil vite! Ofte kommer de og nevner ting vi foreldre kan glemme i farten (som at i dag sov Per bare en halv time, eller Kari gikk på potta i dag) og vi har et kjempegodt forhold til både de ansatte på vår avdeling og barnehagen generelt.

Men jeg har som sagt vært borti en barnehage som var skrekken i så måte. Den minste lille ting man tok opp ble sett på som kritikk. Jeg kan forstå at man har yrkesstolthet, men når det går over til å bli ufeilbarlighet og steilhet blir det bare feil. Vi hadde EN ting i.f.t. vårt barn som vi minnet personalet på (pent) ved noen anledninger og tok opp under foreldresamtale. Dette ble alikevel ikke gjennomfør og da mannen min pratet med styrer (hovedstyrer) en dag, sa han som sant var at avdelingen hadde mange gode kvaliteter, men at det dessverre hadde manglet litt på rutinene i forhold til xxx (denne tingen med barnet vårt - og forøvrig et par andre barn kom det frem). Neste dag får mannen min tlf på jobb av avdelingsleder som skriker til ham!!! Han trodde han skulle ramle av stolen. Hun skrek bl.a. at hun hadde utdannelse og hadde jobbet i barnehage i 12 år og skulle ha seg frabedt kritikk da hun visste hva hun gjorde og kunne jobbe sin. Vi byttet fort barnehage....

[Gjest Gjest]

Datteren min begynte i barnehage 1. august og vi har hittil vært fornøyd med barnehagen og de tre hyggelige damene som jobber på avdelingen hennes. Ped.leder og en av de andre er rundt 40 og litt myndige (men hyggelige )damer, begge to, mens den siste er rundt 20 og virker veldig blid og hyggelig.

Da jeg leverte i dag tidlig nevnte jeg til dem som var der da at hun i forgårs (hun var ikke der i går) hadde hatt veldig mye sand i bleien. Dette oppdaget jeg da jeg skiftet bleie på henne etter at vi kom hjem, hun var da fryktelig rød i hele bleieområdet. Hun har veldig lett for å bli sår, men det går fort over bare man husker å ta på salve ved hvert bleieskift. Jeg ble hverken sur eller sint, og var blid og hyggelig da jeg nevnte det i barnehagen. Jeg sa at jeg har sett at hun ikke alltid blir smurt og ville bare minne dem på det, og lurte på hvordan hun hadde klart å få så mye sand oppi bleien, og hva de pleide å gjøre hvis de så at et barn satt og helte sand over seg selv (eller andre barn... ).

I formiddag fikk jeg en telefon fra ped.leder (som ikke var der i dag tidlig) på avdelingen til jenta mi. Vi hadde en laaang samtale som i korte (he, he!) trekk gikk på at en eller begge de to jeg snakket med i morges tok seg veldig nær av det jeg sa. Alt var personlig og de følte at jeg ikke syns de gjorde jobben sin... Jeg må innrømme at jeg ble noe oppgitt og syns hun/de var særdeles nærtagende hvis den samtalen ble tatt slik. Jeg sa i telefonen at det må da gå an å nevne småting (som jeg syns dette var) uten at alt skal bli tatt som kritikk. Ped.leder lurte da på om jeg ikke kunne skrive en lapp eller ta det med henne hvis det var noe. "Var noe"..? Det "var" jo ikke noe i morges (følte jeg), det var bare noe jeg ville nevne. Jeg sa at jeg skjønte at man ikke kunne huske alt om alle barna, og at jeg ikke har problemer med å kanskje minne dem på ting ved mitt barn, uten at jeg syns de gjør en dårlig jobb for det. Dette skulle ikke være nødvendig ifølge henne. Hun nevnte flere ganger dette med at den/de to hadde tatt seg nær av hva jeg sa, og jeg sa da at så lenge jeg er blid, hyggelig og høflig, syns ikke jeg jeg kan være ansvarlig for andre menneskers følelser, men dette likte hun tydeligvis ikke og ville at jeg skulle skrive lapper om alt.

Jeg må si at jeg har en høyere terskel for å skrive en lapp enn jeg har for å nevne noe ifm. henting eller levering, det blir brått så mye viktigere hvis man skal skrive en lapp om det (føler nå jeg). Dette sa jeg til henne to ganger, og da kom det fram at det er jo alltid noe med meg, da! Jeg har alltid noe å ta opp, om det nå er dette med smøringen, hårstrikker som blir borte, soving eller å sitte på do. Jeg ble helt paff og avsluttet samtalen raskt, og jeg må innrømme, med tårer i øynene. Jeg følte at de ser på meg som en masekjerring (som det alltid "er noe" med), men det må da kunne gå an å spørre når jeg henter vesla om hun har sittet på do i dag? Og, oi, hun har visst mistet begge hårstrikkene sine, har dere sett noe til dem? Jeg har slett ikke lyst til å skrive en lapp om at hårstrikker og spenner stadig blir borte, for det ser jeg som naturlig (når man har tynt silkehår :rødme: ), men syns da jeg må kunne spørre om noen har sett noe til dem..?

Jeg syns dette smaker av fjæra som ble til fem høns (selv om jeg også mener at man må få lov til å føle det man føler), og må si jeg ble lei meg da det kom fram at jeg blir sett på som en det alltid "er noe med". Jeg har en eldre datter som også har gått i barnehage og hadde aldri slike problemer med den barnehagen hun gikk i (men så begynte ikke hun med hårstrikker før hun var fem, heller, da! ).

Syns dere jeg overreagerer? Og hvordan skal jeg ta dette videre med barnehagen?

JA, jeg synes du overreagerer.

Du klager på at assistenten er nærtagende mens du selv får tårer i øynene når det påpekes at du maser?

Skjerp deg. Du synes du må kunne spørre om småting hele tiden. Da må du tåle at personalet synes du er masete.

[iss]

Jeg synes ikke du er kravstor mht kommunikasjon. Det bør gå an å snakke sammen.

Men jeg må bare si noe til sand i bleien. De sitter faktisk og heller sand over hodet sitt eller kaster rundt. Det hender det er endel sand i bleia til jenta vår og, men jeg krever ikke at dette er noe bhg personalet skal oppdage. De kan ikke løpe rundt og sjekke bleiene til alle mht sand og skifte på alle. Det er det rett og slett ikke tid til. Da bør dere tenke litt mer praktisk og f. eks bruke mest body (som det ikke kommer så mye sand i når det er sommer og man er lettkledd) og kanskje ha en truse på utsiden av bleien som stenger litt på kanten over bleien slik at sanden ikke kommer nedi.

Men mht til kommunikasjonen så synes jeg de var veldig nærtagende og det vanskeliggjør nok kommunikasjonen veldig.

[Gjest TS]

Når det gjelder dette med sand i bleia skjer det veldig fort (hvordan de nå enn får det til), det har vi opplevd mange ganger. Da har ungene vært ute når vi har hentet dem. Jeg ser ikke helt at det gjør noe at ungene heller sand over seg selv, det må de da få lov til? Dette er vel det eneste jeg ikke skjønner hvorfor du tok opp, "hva gjør de for å få så mye sand i bleia, og hva pleier dere å gjøre når de heller sand over seg"?. Jeg hadde heller ikke sagt "jeg har lagt merke til at dere ikke alltid smører henne", jeg hadde da som nevnt over heller sagt "det hadde vært veldig fint om dere kunne smøre henne, for hun blir så sår". Like fullt, pussig at de ansatte har løpt til ped leder og klaget, og at du ble ringt opp på den måten. Jeg hadde bedt om ett møte, det er ofte bedre å ta slike ting ansikt til ansikt istedet for over telefon.

Dette lurer jeg også på! Og jeg mener ikke (og sa ikke) at ungene ikke skal få lov å leke med sand. Jeg regner med at det blir sand i bleien mange ganger. Poenget her var at vesla hadde body, topp og jakke på seg, så jeg lurte på hvordan det i det hele tatt var mulig å få så mye sand i bleien (det var vel en voksen neve, for å si noe om mengde). De er tre voksne på 10 barn, da syns jeg faktisk det bør være mulig å ta en rask titt i bleien hvis det blir ekstra mye sandkasting, særlig når jeg gjentatte ganger har fortalt dem hvor lett hun blir sår.

Når det gjelder det andre du nevner ("jeg hadde da som nevnt over heller sagt "det hadde vært veldig fint om dere kunne smøre henne, for hun blir så sår") så er det nettopp det jeg har sagt. Jeg sa det da hun begynte i barnehagen og så at ped.leder skrev det ned, men det blir ikke fulgt opp. Så, siden dette var tredje gangen jeg tok det opp (på under to måneder), sa jeg noe sånt som at jeg har lagt merke til at dere ikke smører henne så ofte (moderert fra "stort sett aldri", som var det jeg ønsket å si) og det hadde vært fint om dere kunne gjøre det. Heller for mye enn for lite, og gjerne ved hvert bleieskift. Dette er altså det samme jeg har sagt før.

Tusen takk, forresten, til alle de som har giddet å svare! Må innrømme at det er en lettelse å få bekreftet at flertallet ikke syns jeg er sær. Jeg ser at det er mange som mener at jeg bør be om en foreldresamtale, men føler vel sterkt at jeg da vil bli sett på som enda mer sær. Og så syns jeg vel ærlig talt det er helt latterlig at en samling småting skal bli så viktig. Samtidig følte jeg vel egentlig at saken ikke er avsluttet for min del - jeg er definitivt ikke fornøyd med å skulle skrive lapper i hytt og vær!

Til deg som syns jeg er nærtagende som avsluttet samtalen med tårer i øynene, så kan jeg fortelle at dette føles uvanlig for meg. Jeg snakket med ped.leder i hvertfall ti minutter, ti minutter hvor jeg prøvde å forklare og finne løsninger, men alt ble overkjørt, det skulle være som hun ville ha det (disse lappene). Jeg var rimelig oppgitt innen vi kom så langt i samtalen som at jeg fikk vite at det alltid "var noe" med meg, så kanskje det skulle litt mindre til en vanlig. Men jeg spurte jo hva dere syns, så jeg får ta det med meg

[PiriPiri]

Det høres ut som om de som jobber i barnehagen er nærtagende kaffekjærringer:)

Selvfølgelig skal de etterstrebe å gjøre alt for hvert enkelt barn, og de må klare å forholde seg til barnas foreldre også. Det er faktisk jobben deres!

[PiriPiri]

Må legge til en ting...

Det at du ble lei deg, kan ikke sammenlignes med at den barnehageansatte ble det. Du er forelder, hun er på jobb!

[Gjest Gjest_hei_*]

Kjære TS! Jeg er helt eing med deg! Hvis det er noen trøst så har jeg nå i 14 år vært den det alltid er noe med... jeg stiller krav og ønsker respekt fra de som passer barna mine! Nå er masedama i 2 skoler og 1 barnehage. men jeg har nå etter 3 år med samme argument nå fått det slik det skal være! så hold ut og tenk at dette gagner barnet ditt!

[Gjest Spinell]

Jeg reagerer på at de barnehageansatte ikke klarer å skille mellom sak og person, og angriper deg ("det er jo alltid noe med deg"-bemerkningen er jo egentlig totalt usaklig) istedenfor å foreslå en løsning på de sakene du tar opp. Slik jeg leser innlegget ditt, har du ikke kritisert de ansatte som personer, men bemerket forhold som kan gjøre det bedre for ditt barn.

Tror Susan Sto Helit har et poeng når hun foreslår at du ber om en foreldresamtale. Det beste må jo være å avklare saken så raskt som mulig, slik at dere ikke går og "skuler" på hverandre i lang tid.

[Susan Sto Helit]

Om det er et par saker som opptar det spesielt, som dette med smøring, så får du skrive en lapp til styrer da, om at du ønsker smøring ved hvert bleieskift fordi ungen blir lett sår.

(Og kanskje til og med oftere bleieskift enn andre barn i barnehagen? )

Så får du levere en lapp i uka til styrer, fram til problemet faktisk er borte... Så kanskje styrer også forstår at det ikke er deg som er vanskelig, men de ansatte som ikke følger opp foreldrenes ønsker og barnas behov.

Hvis det er den komunikasjonsformen de ønsker, så får det være det de får da...

(Og så får du skrive lapp hver ettermiddag... "Har vesla vært på do idag?" Så kanskje styrer også ser at noe informasjon blir det for dumt å skrive lapp om... )

Jeg anbefaler fortsatt et møte med styrer da, begrynn det med at du syntes telefonsamtalen med henne var ubehagelig, og at du ønsker at dere snakker litt om deres og barnehagens forventninger.

(Ikke ta dette via de andre ansatte, men ring styrer og be om denne samtalen.)

[Lassie]

Synes ikke du er kravstor eller vanskelig.

Har hatt guttungen i bhg en uke, jeg, og har tatt opp noe stort sett hver dag Og i tillegg er jeg egentlig fornøyd, jobber i samme bhg sjøl tilogmed Må kunne gå an å si ifra uten at de skal bli survete!

[Grace]

Jeg syns ikke du er særlig kravstor men ser jo også de ansattes side i denne saken. Som du selv skriver har barnet ditt gått der siden 1 august og det vil vel si at personalet ikke kjenner deg så alt for godt.

Kanskje det du ser på som en høflig kommentar fra deg,

ikke oppfattes slik fra dem?

Det er jo noen som virker ganske skarpe i det de sier noe og det er ikke like lett å avdekke når man ikke kjenner personen.

Og hvis dette faktisk kan være tilfelle er det vel litt drøyt av deg å kalle de ansatte for nærtagende, når du selv får tårer i øynene av den tlf samtalen.

Hva om pedlederen er en som oppfattes litt strengere enn hun tror selv?