Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Ok,

Etter et år sammen kommer man liksom til et punkt der man må ta valg. Min kjæreste og jeg har det superfint sammen!!! MEN

Han har to barn han har hatt langhelg ansvar for i nesten tre år, og jeg og barna går godt sammen og alt ligger til rette for at dette skal bli helt fint..

MEN.. han er redd for å satse på nytt. Han har lyst, men kjenner også at han er redd for at det skal bli nytt brudd med evt nye barn inne i bildet.

Forstår han igrunnen godt jeg. Jeg er fremdeles attraktiv og burde nå gå ut på det åpne markedet og finne meg en 'enklere' kar.. Kanskje jeg burde.

Kjæresten min er en fornuftig fyr, som ærlig innrømmer han ikke kan gi med svar som jeg gjerne vil ha. Han har ikke mistet kjærestefølelsene for meg, men tynges over at hans ansvar for barna er større og redsel for å binde seg på nytt er sterkere enn vårt forhold.

Han vil ikke gjøre det slutt, og tenker ikke å gjøre det. Men han er redd for å 'bruke opp' årene mine også til syvende sist ikke kunne gi meg det jeg ønsker (i bunn og grunn er det egne barn)

Så tenker jeg da.. burde jeg ta sjangsen og bli (med fare for at han ikke kommer til å forplikte seg) eller å la fornuft råde over følelser og stikke????????????

Jeg elsker han, og da er det ikke lett å gå. Han ønsker å bli i forholdet, men uten at vi flytter sammen ennå...

Vanskelig!

Råd fra kloke hoder?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg sier; følg mage/hjertet. Men følg det med deg selv. Hør på deg selv og hva DU ønsker. Selv om man kan ha mange år igjen før man blir "gammel" så går tiden, og om dere har forskjellige ønsker og usikkerheten er stor så kan det bli vanskelig.

Jeg sier som du har sagt til andre : kanskje ta din hatt og gå alene på landeveien.

Skrevet

Jeg kan bare snakke for meg. Og jeg ville ikke ofret så mye som en nonstop for en som ikke tok mine følelser mer på alvor enn som så.

Hva om du ønsker deg barn? Hva om det blir snakk om å blande økonomi, kjøpe hus, gifte seg. Skal han ha sitt utenfor til evig tid på grunn av barna? Hva om noen blir syke, du eller han eller barna. Trenger ekstra av penger, tid, omsorg, planlegging og tilrettelegging. Hva om noen mister jobben. Hva om noens øvrige familie trenger mer... tusen ting.

Skal han sitte som en liten konge på haugen og vokte på sine barns lykke? Jeg tror nok det er seg selv han er redd for egentlig, barna er en fin ting å skylde på fordi det er så selvsagt.

Nei ta deg en dans i måneskinn du... og finn noen som har et større hjerte med plass til deg og!

Skrevet
Etter et år sammen kommer man liksom til et punkt der man må ta valg. Min kjæreste og jeg har det superfint sammen!!! MEN

Med fare for å være snusfornuftig: Må du ta det valget akkurat nå? 1 år er jo ikke mer magisk grense enn det du/dere gjør det til.

Når du er tvil så er vel det beste å vente og se enda litt til? Enten bestemmer du deg etterhvert for at dette blir for usikkert så du velger å ende forholdet, eller så bestemmer han seg for å forplikte seg mer.

Sier meg enig med innlegger nr. 2 - følg din egen magefølelse, men ikke avslutt forholdet bare fordi kalenderen sier at tiden er inne for en avgjørelse ;) .

Skrevet
Med fare for å være snusfornuftig: Må du ta det valget akkurat nå? 1 år er jo ikke mer magisk grense enn det du/dere gjør det til.

Når du er tvil så er vel det beste å vente og se enda litt til? Enten bestemmer du deg etterhvert for at dette blir for usikkert så du velger å ende forholdet, eller så bestemmer han seg for å forplikte seg mer.

Sier meg enig med innlegger nr. 2 - følg din egen magefølelse, men ikke avslutt forholdet bare fordi kalenderen sier at tiden er inne for en avgjørelse ;) .

Takk Cata!

Utfordringen er at vi er på forskjellige steder i livet, men dette har vi jo hele tiden visst! Han har blitt veldig brent etter at mor til hans barn brøt med han- Han er fullstendig over henne, men er jo selvsagt redd for å stifte 'ny' familie også ha flere kull fra flere kvinner. Det er jo ikke vanskelig å forestille seg at dette kan være kjedelig om skjer.. og det er ikke jeg som løper den risikoen!

Han er samvittighetsfull og ærlig. Han ønsker ikke å kaste bort tiden min dersom han ikke får gutsen til å satse (altså. bruke tiden min mens den biologiske klokken tikker) - Han vil være kjæresten min, men hvordan skal man være kjærester dersom man ikke har et felles mål??

Skrevet
Men han er redd for å 'bruke opp' årene mine også til syvende sist ikke kunne gi meg det jeg ønsker (i bunn og grunn er det egne barn)

Med mindre han er sterilisert, så råder han vel om han vil gi deg barn eller ikke.

Etter et år forventer jeg at kjæresten har en formening om dette er noe han ser for seg i fremtiden, eller ikke.

Jeg tenker at det er naturlig at han ser at følelsene og tilknytningen blir hovedsaklig sterkere og sterkere, eller at utviklingen stopper opp eller går tilbake.

Jeg tenker at etter 1 år, om forholdet utvikler seg mot sterkere kjærlighet, skal tanken på å miste meg til et annet liv og en annen kjæreste, at en annen mann skal være far til mine barn, og at jeg skal skape mitt hjem med en annen, være en fryktelig tanke for ham.

Ikke noe han kalkulerer over og setter opp mot barna sine.

Skrevet

Jeg forstår veldig godt at han ikke vil ha flere barn. Jeg er en kvinne i hans situasjon. Jeg mener det samme som han. Ingenting kunne fått meg til å forandre mening.

Er det et alternativ for deg å ikke få egne barn? Hvis det er et alternativ tror jeg det er håp for dere. Hvis det ikke er et alternativ tror jeg ikke forholdet deres vil vare lenge.

Lykke til! :klemmer:

Skrevet

Gå ut på det åpne markedet og finn en som har fortsatt tro på kvinnelige femårsplaner! Han du har nå har erfart brent jords taktikken som slike planer ofte resulterer i.

  • 4 uker senere...
Skrevet
Gå ut på det åpne markedet og finn en som har fortsatt tro på kvinnelige femårsplaner! Han du har nå har erfart brent jords taktikken som slike planer ofte resulterer i.

Takk for svar allesammen! Nå har vi gjort det slutt, og selv om det er uendelig vondt akkurat nå, tror jeg at det var det beste!! Jeg tok en clean cut og kuttet all kontakt tvert.

Life must go on!

Skrevet
Takk for svar allesammen! Nå har vi gjort det slutt, og selv om det er uendelig vondt akkurat nå, tror jeg at det var det beste!! Jeg tok en clean cut og kuttet all kontakt tvert.

Life must go on!

Huff, føler veldig med deg. At noe er riktig å gjøre, betyr ikke at det er enkelt.

:klemmer:

Skrevet
Huff, føler veldig med deg. At noe er riktig å gjøre, betyr ikke at det er enkelt.

:klemmer:

Takk. Nå må det sies at det var han som tok avgjørelsen. Jeg er dog klar over at det var riktig, for så lenge vi ikke er på samme plass, så drar vi hverandre i feil retning.

Når han tok avgjørelsen, pakket jeg tingene mine og ga beskjed om at han ikke fikk lov til å hverken ringe eller maile meg. Tror det er det aller lureste for å komme meg videre!!

Skrevet
Takk. Nå må det sies at det var han som tok avgjørelsen. Jeg er dog klar over at det var riktig, for så lenge vi ikke er på samme plass, så drar vi hverandre i feil retning.

Når han tok avgjørelsen, pakket jeg tingene mine og ga beskjed om at han ikke fikk lov til å hverken ringe eller maile meg. Tror det er det aller lureste for å komme meg videre!!

Dette var en voksen beslutning av dere begge !! Sannsynligvis det beste for begge parter og helt riktig å ikke ha noe kommunikasjon etterpå. Deres veier er adskilte og jeg får bare ønske deg lykke til videre. Dette blir du bare sterkere og klokere av :)

Skrevet

Så sitter man her da med litt tårer i øyekrokene, og kjenner et lite snev av den klumpen dere begge helt sikkert har i magen nå.

Likevel så tror jeg nok det var riktig det dere gjorde.

Skrevet (endret)
Så sitter man her da med litt tårer i øyekrokene, og kjenner et lite snev av den klumpen dere begge helt sikkert har i magen nå.

Likevel så tror jeg nok det var riktig det dere gjorde.

Takk. Akkurat nå, to dager etter sjokket, ER det faktisk en trøst å vite at man tok en riktig avgjørelse. Noen mnd med tvil og å kjenne en sterk usikkerhet over ting som er så uavklart tok bort den livlige Pokah jeg normalt er. Kjente jeg begynte å miste meg selv. Nå er det litt tid for å sørge, også på tide å kjenne på at resten av mitt EGET liv starter. Det er kun mine valg som fører meg videre. Hans valg kan jeg ikke ta ansvar for! Men til dere som leser dette, og kjenner dere igjen: Man kan ikke løpe fra smerten i livet, man kan ikke alltid unngå å bli såret eller forlatt dersom man velger å elske. Men man skal heller ikke slette seg ut ved å gi og gi uten å motta! Min eks (rart å kalle han det igrunnen) behandlet meg som en dronning når vi først ble sammen. Det kan jeg ta med meg videre og gjemme i mitt hjerte. Men når han trakk seg unna, var det vanskelig å være den eneste som ønsket. En periode skal man da kjempe for det man ha kjært, men innimellom må man gi slipp også. Min eks ga nok slipp på meg fordi han visste hva han påførte meg gjennom sin usikkerhet.For hans egen del, kunne han ha fortsatt slik som det var; ett liv med meg og ett liv med barna sine. Catch 22! Likevel fortjener jeg en mann som vil ha hele meg!Han sto med tårer i øynene og skalv når vi tok farvel! Det føltes meningsløst og sårt å se hvor vondt han også hadde det.

Det er vel det som kalles umulig kjærlighet?

Endret av Pokahonta
Skrevet
Min eks (rart å kalle han det igrunnen) behandlet meg som en dronning når vi først ble sammen. Det kan jeg ta med meg videre og gjemme i mitt hjerte.

Ja! Ta med deg dette videre og gjem det i ditt hjerte. Det vil nok han gjøre også.

Noen ganger er ikke kjærlighet nok - hvis man har ulike drømmer og håp for fremtiden.

Enig i at det er best å kutte helt. Forutsatt at dere har fått pratet ut.

Føler med deg. Det er vondt å forlate en man elsker. Jeg tror også dere gjorde det rette. :klemmer:

Gjest Purple Haze
Skrevet

Så sterk og fornuftig du er! Jeg tror ikke jeg hadde klart å være så standhaftig og klartenkt som du viser deg å være her.

Håper livet smiler til deg framover :klem:

Skrevet

Heldigvis for deg finnes det mange kjærligheter. Det vet vi når vi har levd noen år. Lykke til. :jepp:

Skrevet

Så ligger jeg her da, søvnløs på hva.. den 12 natta. Vrir meg, snur meg rundt, vrir meg igjen. Jeg har prøvd med innsovingtabletter, men våkner bare klokken tre og vrir meg rundt!! Jeg savner mannen.. jeg har, ja, kjærlighetssorg.

Jeg vet av erfaring at det går over. Men angsten har satt seg som en klo i hjertet mitt. Den slipper ikke tak. Jeg skjønner ikke hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor jeg ikke kan legge meg inntil han og kjenne varmen fra han!! Jeg savner han, og det er vondt å savne.

Jeg, som er et oppegående menneske til vanlig.. må ha hjelp for å komme meg til butikken, jeg sover ikke, spiser knapt og selv om jeg VET det går over, kan man ikke hoppe over denne fasen. Den er trasig, den er vond. Den er prisen for å ha elsket et menneske.

Ah, kunne det ikke bare være litt enklere enn som så??

Skrevet

Det er nok ikke lett for deg dette her, skjønner godt hvordan du har det. Får gi deg en :klemmer: som trøst ihvertfall. Se og tenk fremover selv om det ikke er lett kjære deg.

Skrevet
Så ligger jeg her da, søvnløs på hva.. den 12 natta. Vrir meg, snur meg rundt, vrir meg igjen. Jeg har prøvd med innsovingtabletter, men våkner bare klokken tre og vrir meg rundt!! Jeg savner mannen.. jeg har, ja, kjærlighetssorg.

Jeg vet av erfaring at det går over. Men angsten har satt seg som en klo i hjertet mitt. Den slipper ikke tak. Jeg skjønner ikke hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor jeg ikke kan legge meg inntil han og kjenne varmen fra han!! Jeg savner han, og det er vondt å savne.

Jeg, som er et oppegående menneske til vanlig.. må ha hjelp for å komme meg til butikken, jeg sover ikke, spiser knapt og selv om jeg VET det går over, kan man ikke hoppe over denne fasen. Den er trasig, den er vond. Den er prisen for å ha elsket et menneske.

Ah, kunne det ikke bare være litt enklere enn som så??

Kjære Poka :klemmer: Føler så veldig med deg! Kjenner meg så igjen i det å miste seg selv, ville ha mer enn man får, gi og gi, i håp om å få det man ønsker, mens den andre er et annet sted. Du har tatt et viktig og ikke minst riktig valg. Knalltøft. Den smerten å våkne opp alene fremover nå, ikke få sove, ikke klare spise, alt dette går over! Vi vet det, men likevel gjør det fan så vondt :klem: Tillat deg å være i sorgen, bare kjenne på det. Det er en sorgprosess å miste et annet menneske, også en venn og kjæreste. Man vet at man stort sett aldri kommer til å ha så mye kontakt mer, og det gjør vondt.

Jeg er over min kjærlighetssorg nå. Jeg er blitt meg selv igjen, bygd opp nettverket mitt igjen, har det gøy igjen. Fra å gå fra et sengeliggende liv, nedpsyket på en sofa, til å ha et liv som igjen gir meg glede. Det handler om tiden man deler med andre! :) Den tiden er verdifull. Nå vil jeg velge en mann som lar meg være meg. Lar meg ha kontakt med vennene mine :) En mann som vil det samme som meg i livet, så man går på den samme stien! Vet du, det er faktisk morsomt å lete etter den mannen :) Man kan ha det gøy mens man gjør det, selv om det ikke føles sånn nå! Nå tenker du at du ikke vil ha noen andre osv. Helt vanlig. Men gudskjelov så våkner vi opp igjen :) Kjenner gleden over livet, kåtskapen over andre menn, og en vakker dag, nye sommerfulger :)

Vil vi ha barn MÅ vi finne menn som vil ha barn. :) Sånn er det bare!

Jeg har sendt deg en pm, du bør vurdere det ;):klem:

Tenker på deg!! Sender deg gode tanker og litt matlyst!

Prøv vallgergan. Ikke innsovningstabelett, men en allergitabelett som gjør at du sover godt gjennom natta. :klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...