Er jeg den eneste som ikke vil ha barn?

[Gjest Gjest]

Ja, som tittelen sier så synes jeg det ofte virker som jeg er den eneste i landet som ikke vil ha barn... hehe. Jeg synes det virker som et uendelig slit og styr!! Selvfølgelig er babyer søte, men barn kan være noen små djevler... og jeg synes de fleste småbarnsmammaer ser utrolig slitne og kjedelige ut..

Barn maser og kjaser og alt virker som et evig mas... I tillegg er barn noen reale pengesluk og tidssluk!

Er jeg den eneste som tenker slik??

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er du?

Jeg har oxo sagt det samme i alle år.Den siste som burde kjenne den biologiske kl tikke er meg,men sannelig kom tankene når jeg rundet 30.

Nå sitter jeg her og er 5mnd på vei med førstemann i en alder av 34år.

Har termin 1mnd før jeg fyller 35.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er du?

Jeg har oxo sagt det samme i alle år.Den siste som burde kjenne den biologiske kl tikke er meg,men sannelig kom tankene når jeg rundet 30.

Nå sitter jeg her og er 5mnd på vei med førstemann i en alder av 34år.

Har termin 1mnd før jeg fyller 35.

Jeg er 25 år.. og får stadig spørsmål om jeg ikke skal ha barn snart. Når jeg svarer at jeg ikke vil ha får folk bakoversveis og ser på meg som om jeg er en freak...

[Gjest Gjest]

Jeg er 25 år.. og får stadig spørsmål om jeg ikke skal ha barn snart. Når jeg svarer at jeg ikke vil ha får folk bakoversveis og ser på meg som om jeg er en freak...

Når man er 25 er man ofte opptatt av andre ting.

Blir litt annerledes den dagen du evn har jobbet deg opp til trygg jobb,eget hus osv.Det som skjedde med meg iallefall.du skal se at ting og tankene dine forandrer seg når du har levd en sju-åtte år til.

Men er jo enkelte som velger og ikke få barn også,og det er jo dems valg det.

Tror faktisk de fleste av dem angrer på den avgjørelsen når dem blir gamle og da ganske ensomme, ettersom dem jo da ikke har noe familie rundt seg.

[Gjest *Mim*]

Nei, du er ikke den eneste. Du trenger slett ikke få barn, slapp av.

[Gjest Gjest]

Når man er 25 er man ofte opptatt av andre ting.

Blir litt annerledes den dagen du evn har jobbet deg opp til trygg jobb,eget hus osv.Det som skjedde med meg iallefall.du skal se at ting og tankene dine forandrer seg når du har levd en sju-åtte år til.

Men er jo enkelte som velger og ikke få barn også,og det er jo dems valg det.

Tror faktisk de fleste av dem angrer på den avgjørelsen når dem blir gamle og da ganske ensomme, ettersom dem jo da ikke har noe familie rundt seg.

Takk for svar! Det var betryggende å høre

[Miss I.W.]

Jeg var over 30 før jeg ville ha barn....

Men er ikke dette postet på feil forum?

[Gjest Gjest]

Nei, du er da langt fra den eneste. Det er flere på forumet her som er frivillig barnfrie, og jeg kjenner mange på privaten.

Jeg synes det er ganske nedlatende å si "vent til du blir eldre, så får du nok lyst skal du se". At akkurat du fikk lyst da du ble eldre, betyr ikke at alle andre skal tenke som deg.

Jeg fikk faktisk IKKE lyst da jeg ble eldre. Jeg hadde lyst på barn til jeg var i midten av tyveårene. Da jeg nærmet meg tredve, minket derimot lysten mer og mer. Nå er jeg 36, og frivillig barnfri, og godt fornøyd med det.

[Gjest Gjest]

Når man er 25 er man ofte opptatt av andre ting.

Blir litt annerledes den dagen du evn har jobbet deg opp til trygg jobb,eget hus osv.Det som skjedde med meg iallefall.du skal se at ting og tankene dine forandrer seg når du har levd en sju-åtte år til.

Men er jo enkelte som velger og ikke få barn også,og det er jo dems valg det.

Tror faktisk de fleste av dem angrer på den avgjørelsen når dem blir gamle og da ganske ensomme, ettersom dem jo da ikke har noe familie rundt seg.

Dette er litt nedlatende, litt selvsentrert og litt naivt, både overfor dem som er yngre enn deg, og overfor dem som er eldre enn deg, men likevel føler det på en annen måte.

Gammel og ensom kan man bli helt uavhengig av om man får barn eller ikke - er det din egen trygghet i alderdommen som er motivet ditt for å få barn nå når du er ganske godt voksen, altså?

Selv er jeg 42, og har visst hele livet at jeg ikke ville ha barn, uten at det har vært noen spesiell grunn til det. Jeg har aldri vært i tvil og aldri angret. Men jeg er fullt i stand til å respektere at andre har lyst til å bli foreldre - helt greit det.

[Gjest Gjest]

Dette er litt nedlatende, litt selvsentrert og litt naivt, både overfor dem som er yngre enn deg, og overfor dem som er eldre enn deg, men likevel føler det på en annen måte.

Absolut ikke ment som nedlatende.

og jeg tror jeg sa at det er flere som velger og forbli barnløse.

Ikke alle angrer på det valget som gamle,men mange sa jeg.

Jeg forteller kun om min egen erfaring rundt det og skifte mening.

Gammel og ensom kan man bli helt uavhengig av om man får barn eller ikke - er det din egen trygghet i alderdommen som er motivet ditt for å få barn nå når du er ganske godt voksen, altså?

Helt enig at du kan bli ensom selv om du har barn,og man skal ikke få barn med tanke på dette.

Jeg kan ikke få barn med kun tanken om og ikke bli ensom når jeg blir gammel, var også ordene jeg brukte før jeg forandret mening ang dette.

Derfor jeg nevner dette er vel kansje fordi jeg jobber innen helse og ser eksempler på dette ofte.

ser den sorgen flere av de som ikke har barn, bærer på daglig da de aldri får besøk.Mens de som har barn og familie har besøk ukentlig.

Selv er jeg 42, og har visst hele livet at jeg ikke ville ha barn, uten at det har vært noen spesiell grunn til det. Jeg har aldri vært i tvil og aldri angret. Men jeg er fullt i stand til å respektere at andre har lyst til å bli foreldre - helt greit det.

Respekterer de som har bestemt at dem ikke vil ha barn jeg.

Jeg var jo en av dere for kort tid siden,men nå spør ts litt om hun kansje kan forandre mening om dette og da svarte jeg utifra egen erfaring.

det burde vel du også godta og respektere uten og angripe meg på den måten eller??

[Gjest Gjest]

Men ønsker seg ikke barn før man er klar. Når man blir klar er helt inviduelt, noen plutselig,noen etterhvert,noen aldri. Det er helt ok

[lilleGrethe]

25 år hørtes litt tidlig ut for folk å begynne å mase, synes nå jeg.

Jeg er snart 27, samboer i 4 år, gifter oss til neste år. Jeg har ingen sterke ønsker om barn nå, og kan godt vente noen år til etter at vi er gift også. Men på et eller annet tidspunkt vil jeg gjerne at vi skal ha barn, og forloveden tenker nokså likt.

Om du ikke har lyst på barn - om det bare er for nå eller også senere, så må jo det være greit, så lenge det er en gjennomtenkt beslutning. (Det bør det forresten også være å få barn).

Det passer ikke for alle å bli foreldre. Men det er greit å ha gjort seg fornøyd med at man skal være barnløs resten av livet hvis man fortsatt ikke ønsker barn etter fylte 35, for da minker sjansen for å kunne få barn mer og mer.

[Gjest emmeline]

Er jeg den eneste som tenker slik??

Nei det er du ikke. Jeg ønsker heller ikke barn. Nå er jeg "bare" 23 år, men har aldri ønsket barn og tror virkelig ikke jeg noen gang kommer til å gjøre det heller. Det hender at jeg skulle ønske jeg hadde lyst på barn, for det virker jo koselig, men det overskygges av at jeg også ser på det som et stress og altfor stort ansvar.

Jeg møter svært liten forståelse når jeg forteller at jeg ikke ønsker barn. Det er jo liksom noe man skal ha, men jeg tror ikke det er for alle.

[Tante]

Søstra mi ønsker seg ikke barn. Hun er 28, gift på tredje året, har hus, bil og hund. Hun ville ikke ha barn når hun var 16,20 eller 25 heller. Har ikke noe med alder å gjøre. Jo, selvfølgelig kan man forandre seg, ombestemme seg eller komme i en fase av livet der det blir naturlig å ønske seg barn, men å si "25 er altfor ung til å vite dette. Det forandrer seg nok, skal du se" det synes jeg bare er nedlatende. Som om 25 ikke er gammel nok til å vite hva man vil med livet, liksom.

jeg vet det er mye styr, mye penger og mye sorg innvolvert i det å være forelder, men jeg vet at det er utrolig mye godt også og ønsker meg barn....bare ikke enda. Jeg kan ikke si at jeg forstår hvorfor enkelte ikke ønsker seg barn, iom. at jeg aldri har hatt det slik, men jeg respekterer det fullt ut. Om noen sier til meg "nei, jeg vil ikke ha barn"; helt greit! kommer aldri til å mase eller si "å, bare vent du;)". det er ditt valg!

[Gjest Purple Haze]

Jeg syns det står mye mer respekt av å ta et gjennomtenkt og bevisst valg om å ikke få barn, enn det gjør av å få barn bare fordi det er forventet, man slurvet med prevensjon, eller syns det virker så koselig med unger.

[Tante]

å få barn bare fordi det er forventet, man slurvet med prevensjon, eller syns det virker så koselig med unger.

Hva er legitim grunn til å få barn for deg da? Hvis man ikke synes det er koselig med barn, får man de jo gjerne av plikt..

Jeg ønsker meg barn også fordi tanken på å være mamma virker koselig....

[Gjest Purple Haze]

Hva er legitim grunn til å få barn for deg da? Hvis man ikke synes det er koselig med barn, får man de jo gjerne av plikt..

Jeg ønsker meg barn også fordi tanken på å være mamma virker koselig....

Jeg har ikke snakket om legitime grunner til å få barn. Men en del får barn uten at det er et særlig gjennomtenkt og bevisst valg.

Ideelt sett burde man få barn fordi man vet at man kan gi barnet en trygg og god oppvekst med masse kjærlighet og varme. Dessverre er det mange barn som slett ikke opplever det.

Poenget mitt var at det står respekt av å ta en gjennomtenkt avgjørelse om å ikke få barn, og at en bør slippe pes fra omverdenen om at valget er feil. Og at man sikkert kommer til å angre en dag.

Har en venninne som er frivillig barnløs. Hun har opplevd så mye mas og press på dette, at det har resultert i at hun isolerer seg fra sosiale sammenhenger.

[Gjest Gjest]

Det er et evig mas til oss jenter syns jeg, som er rundt 30-35 og i forhold om barn og når skal dere ha barn da....

Jeg for min del liker ikke unger så veldig godt. Syns i likhet med trådstarter at jeg har et mye bedre liv uten barn.

Kan gjøre hva jeg vil etter jobb, gå på cafe med venner, dra på kino uten å måtte ha barnevakt, ha middag med og uten venner uten en siklende skrikerunge som ikke vil ha ditt, og ikke liker datt, og ødelegger all gleden.

Og alle sitter rundt bordet og smiler høflig, og sier: Åh, så søt unge.

For min del er jeg nå for gammel, men angrer overhodet ikke.

Ser min søster som har fått barn for noen år siden ute å tenke litt igjennom hva det innebar. hun sliter så inmari, og jeg kan ikke si annet enn at jeg syns synd på henne. Men er enda mer sikker på at mitt valg er det rette for meg.

Det er forøvrig ikke noe galt med meg mentalt, hvis noen skulle tro det. Jeg har ikke hatt en vond barndom eller noe sånt. Jeg bare er ikke intressert i å bli mor, og bli bundet på hendeog føtter i 20 år fremvoer.

[Gjest Gjest]

Det burde være helt greit å være barnløs, men jeg opplever at så godt som alle på min egen alder (har bikket 30) velger å få barn, og at de av oss som ennå ikke vil eller av andre grunner ikke har bolle i/utenfor ovnen får mange spørsmål om dette. For min egen del synes jeg det er litt vanskelig å svare på spørsmålene, for jeg er ikke kategorisk sikker på hverken om jeg vil eller ikke vil ha barn. Dessuten er jo av og til grunnene til at man ikke har barn nokså personlige - noen kan ikke, noen vil ikke pga sider ved seg selv eller parforholdet de opplever som svakheter; og disse tingene blir ofte blåst av av den som spør - kanskje fordi de selv har fått barn uten å se kritisk på sin egen evne til å være forelder? Jeg har egentlig stor forståelse for at mange får barn, jeg har også unger i nær familie jeg er forferdelig glad i og regner med at man kan oppleve dette enda sterkere og finere når man er forelder. Samtidig er det mange utfordringer også, som det kan virke som noen ikke tenker på når de så inderlig ønsker seg en beibis (digresjon - men selv liker jeg nesten babyer minst, selv om det er naturlig å gi dem mest mulig omsorg synes jeg de virker slitsomme og "kjedelige" til de nærmer seg et år. Og ungen er jo baby bare kort tid - forferdelig tenåring er den f eks i mange flere år...).