jeg savner dem, dem savner ikke meg

[Gjest Gjest]

Jeg har hvert sammen med en gruppe ukjente mennesker over en lang tid. Vi spiste sov og var sosiale sammen, vi hadde alle et felles mål.

Jeg hadde det så flott og fint sammen med disse meneskene, mange utrykte det samme om gruppen, og også til meg personlig.

Ja, jeg har venner og familie og et vanlig liv, det samme har dem.

Nå som våre veier er skilt har jeg kommet tilbake til mitt vanlige liv, jeg vet det er her jeg hører til og er glad for å tilbringe tid med mine kjære.

Nå som det har gått en tid, så merker jeg savnet etter gruppe jeg var sammen med. Savner enkeltpersoner så vel som hele gruppen.

De fleste av oss har lagt hverandre til på face, men som alle vet så dabber jo slik kontakt etter hvert.

Saken er at jeg savner dem så mye, men de savner ikke meg.

Jeg regestrerer jo at jeg ikke er på venne-chate listen til flere av de jeg hadde som de nærmeste. Uansett hvor mye kunskap jeg har om gruppedynamikk så må jeg innrøme at dette er sårt.

Jeg ser på det hele som en hendelse i livet, og at jeg burde være fornøyd med det.

Ander har sitt liv, og har vendt tilbake til det(det er jo bare flott). Har jo selv gjort det samme flere ganger når man har avsluttet skoler, men jeg haraldri sittet tilbake med denne følelsen.

Men jeg må inrømme at jeg kunne ønske noen savnet meg også.

[Gjest]

Kanskje de gjør det ?

Og kanskje de som du har registrert at de ikke står på din vennechatte-liste ?