Gjest Gjest_trist_* Skrevet 14. september 2009 #1 Skrevet 14. september 2009 1 år siden det ble slutt...ikke kommet meg videre... går det over?
Gjest TS Skrevet 14. september 2009 #2 Skrevet 14. september 2009 De sier så. Jeg satt i 1 og et halvt år uten min kjære. Kom ikke over han. ble sammen igjen. 1 år senere ble det slutt nok en gang. et halvt år senere, nå, er jeg fortsatt ikke over han...
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 14. september 2009 #3 Skrevet 14. september 2009 går til psykolog....hjelper tydeligvis ikke... den vonde klumpen i magen forsvinner ikke... bah..
Gjest TS Skrevet 14. september 2009 #4 Skrevet 14. september 2009 Uff, forstår hvordan du har det=/ Gikk til psykolog mens jeg var sammen med han. Hun mente faktisk jeg virkelig burde vurdere å gå fra han. Hjalp ikke stort følte jeg. Det var virkelig trist når det ble slutt og jeg har det fortsatt veldig vondt. Men man må jo bare satse på at det vil gå over etterhvert. Kan jo vurdere å gå tilbake også? Hvis ikke, så må du prøve å glemme han. nekt deg selv å tenke hva hvis ol. Dra ut, kos deg og ha det gøy. I den tiden du er opptatt gjør det ikke like vondt, og det vonde blir faktisk mulig å leve med etterhvert om du holder seg så opptatt som mulig hele tiden =) Lykke til! =)
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 14. september 2009 #5 Skrevet 14. september 2009 hadde jeg kunne gått tilbake hadde jeg gjort det,men han vil ikke..han snakker ikke med meg lengere heller..fordi han mener jeg må komme meg videre.. Det gjør ekstra vondt å tenke på at jeg ikke får snakke med han mer..
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 14. september 2009 #6 Skrevet 14. september 2009 man får en desperat følelse når man vet man ikke får snakke med sin ex igjen..jeg klarer ikke å forklare det..men jeg har føkka opp alt ved å trygle han tilbake.unner ingen denne grusomme følelsen...han er tapt for evig og alltid.ser flere her bruker år på å komme seg videre..
Cata Skrevet 14. september 2009 #7 Skrevet 14. september 2009 Ja, det går over. Jeg brukte drøyt 2 år på å komme ut av "det går aldri over" modus, men...en dag la jeg plutselig merke til at livet var "verdt å leve" og i grunnen ganske OK uten ham også. Så det går over, det tar bare lenger tid for noen av oss.
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 14. september 2009 #8 Skrevet 14. september 2009 godt å høre at du kom deg videre.. da har jeg kanskje 1 år igjen av dette da...å herregud...da er det bare å stålsette seg... Vil så gjerne prate med han igjen..det suger..
Gjest brutal_mann Skrevet 14. september 2009 #9 Skrevet 14. september 2009 1 år siden det ble slutt...ikke kommet meg videre... går det over? Gikk fem år for meg. Finn noen å pule på, det hjelper.
Gjest Gjest-A Skrevet 14. september 2009 #10 Skrevet 14. september 2009 Det er snart litt over to år siden mitt livs store kjærlighet sa stopp, traff han i våres og han prøvde å rote med meg men jeg trakk meg unna. Da hadde den smerten og lengselen gått over, men var på facebook i går og så at han var i ett nytt forhold, merket at det stakk litt, men ikke på langt nær så mye som det hadde gjort for ett år siden.. det går over Selv er jeg sammen med en ny, men kjærlighetsfølelsen er helt annerledes.
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 14. september 2009 #11 Skrevet 14. september 2009 Gikk fem år for meg. Finn noen å pule på, det hjelper. prøvd..hjalp ikke.. Vet ikke hva som er best..noen sier å kutte kontakten er best..men da merker jeg at savnet er størst..samtidig jeg har jo ikke noe valg lengere..om jeg sender mld,eller ringer så svarer han ikke uansett..så det er ikke noe vits i.. skulle vært forbudt å ha samme postkode etter det ble slutt.. Men jeg får bare stole på at det går over...
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 14. september 2009 #12 Skrevet 14. september 2009 [quote Selv er jeg sammen med en ny, men kjærlighetsfølelsen er helt annerledes.
Jenta-som-smiler Skrevet 14. september 2009 #13 Skrevet 14. september 2009 Hei, det var jeg som skrev at kjærlighetsfølelsen ikke er helt den samme.. vil ikke si at det ikke måler seg, men det føles rett og slett annerledes ut. Med min ex var det veldig intenst og bra gjennom hele forholdet og det ble slutt pga han skulle flytte bort i to år.. en veldig dum grunn spør du meg.. men i hvertfall, med min nye kjæreste føles det godt, og jeg er veldig glad i han, men det er ikke like lett? hmmm vanskelig å forklare seg skjønner jeg!
Ella_Grey Skrevet 14. september 2009 #14 Skrevet 14. september 2009 Vet ikke hva som er best..noen sier å kutte kontakten er best..men da merker jeg at savnet er størst..samtidig jeg har jo ikke noe valg lengere..om jeg sender mld,eller ringer så svarer han ikke uansett..så det er ikke noe vits i.. skulle vært forbudt å ha samme postkode etter det ble slutt.. Men jeg får bare stole på at det går over... Kutt kontakten helt. Slett han, ikke sjekk han på Fb. Ikke tenk på at du savner han, tenk på de tingene ved han som du ikke likte (skriv gjerne liste) DEt går over, det tar bare tid. Men hvis du stadig ripper opp i det ved å sende meldinger, tar det enda lenger tid
Gjest Gjest_jen_* Skrevet 15. september 2009 #15 Skrevet 15. september 2009 Enig med Ella Grey. Å drive og sende meldinger til han er jo en bombesikker metode for å dra ut kjærlighetssorgen i det uendelige. Det er hardt å kutte all kontakt, men det er hardere å holde på som du gjør nå. Pluss det tar jo evig lang tid å komme over det. Bit tennene sammen, sørg over han og forholdet som noe som har dødd og aksepter at det aldri kommer tilbake. Husk at det går over med tiden. Det er vondt å vente, men plutselig så er du på andre siden av det. Føler med deg, masse klemmer fra ei annen som har vært der. Tok ca et halvt år for meg å bli "normal" igjen, men det var et kort forhold og jeg var ekstremt flink til å kutte all kontakt til og med når han prøvde å ha kontakt med meg. Det krevde mye av meg, men jeg er veldig glad for at jeg brukte hodet mer enn hjertet og gikk ut av dette relativt fort og med stoltheten i behold.
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 15. september 2009 #16 Skrevet 15. september 2009 Takk for hyggelige svar:) Vet jo at det beste jeg hadde gjort fra begynnelsen av var å kutte kontakt..ikke la det gå så langt at han nå ikke vil snakke med meg igjen. Har vært flink i perioder...men det hjelper jo lite. Må vel innse at han er et tapt kapittel og at de faktisk er en realitet at han ikke gidder å snakke med meg igjen.Jeg kan bare tenke med meg selv at jeg er en ok person,som ikke har vært meg selv.Har vært på jobb hver dag siden det ble slutt..men nå 1 år etter så vurderer jeg å sykemld meg for jeg har nesten ikke krefter til å komme meg opp av senga..mulig det er realiteten som slår meg..at jeg levde på håpet før.Kanskje like greit. Dritt å innse at man kunne ha gjort ting anderledes og dermed fått en annet utfall av ting.. Har ikke Facebook.så der går det greit. Syntes dere ikke det var uberkjpt at dere ikke skulle prate med deres ex igjen?(kanskje lettere når dere selv velger det..enn å selv bli valgt bort?) Ok..det går over..det går over..det går over..Dette skal repeteres:)
Ella_Grey Skrevet 15. september 2009 #17 Skrevet 15. september 2009 Syntes dere ikke det var uberkjpt at dere ikke skulle prate med deres ex igjen?(kanskje lettere når dere selv velger det..enn å selv bli valgt bort?) Ok..det går over..det går over..det går over..Dette skal repeteres:) Jo, det er kjipt at man ikke får være sammen med den man vil. Men du må bare innse at han er borte. Istedet for å tenke det går over, finn noe annet å vær opptatt av. For når du sitter å tenker at det går over, så tenker du jo i bunn og grunn på han uansett. Finn noe å distraher deg selv med les bøker, se youtube-klipp, vær med venner, diskuter på nettet etc...
Gjest Gjest_Magdalena_* Skrevet 15. september 2009 #18 Skrevet 15. september 2009 passera....passera lykke til videre
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 15. september 2009 #19 Skrevet 15. september 2009 Føler meg bare så rar som ikke har kommet så veldig langt på det året her..og i tillegg må gå til psykolog for det.. skulle bare ønske han ville snakke med meg..vi var jo så bestemt på det i begynnelsen..å være venner..men han så jo at jeg ikke klarte det.. Men kanskje om en stund så bryr jeg meg ikke mer om vi aldri snakkes igjen..selv om det virker litt uvirkelig nå..for jeg er så fordømt glad i denne mannen.. Hjalp i hvertfall litt å skrive her:)
Gjest Gjest Skrevet 15. september 2009 #20 Skrevet 15. september 2009 Jeg føler virkelig med det trådstarter. Jeg er i et elendig forhold, men desverre er jeg alt for knyttet til han og kan ikke se for meg livet uten han. Om jeg visste at jeg slapp å ha det vondt lenge etterpå hadde jeg slått opp for lenge siden... Men jeg orker ikke tenke på at jeg må gå i årevis å vente på at det skal gå over. Det vil være altfor vondt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå