Kalde føtter

[Gjest Gjest_ariel_*]

Føler meg som en idiot som stiller nettopp dette spm.

Mulig jeg er det?

Jeg elsker mannen min, og vi har vært som nyforelskede i flere år. Ting har jevnt over fungert greit, men med noen krangler etc innimellom. Vi planla lenge bryllup, noe vi virkelig drømte om, begge to.

Innbydelsene er for lengst sendt, og bryllupet skal stå innen et par måneder nå.

Og da kom "angeren." Eller, det er feil å si det. Ikke anger. Men muligens litt kalde føtter?

Jeg husker plutselig da vi møttes, den første perioden. Han løy om ganske mye for å fremstå som bedre. Løgnene burde aldri vært akseptert, det var den ene løgnen etter den andre. lenge. De gjorde meg fortvilet og redd, men jeg var forelsket og ville det skulle fungere.

Han fortalte aldri ting selv, men jeg fant ut av løgnene selv. Det var kaotisk. Han angret seg, lovte det aldri skulle skje igjen, og det har han holdt!

(løgnene omhandlet i hovedsak pengemisbruk, bøter, førerkortmistelse, det ene lån etter det andre dukket opp, ubetalt ,etc)

Dette var ting jeg hadde godtatt, tilgitt, og glemt. Vi gikk videre, men NÅ dukker de hersens tankene opp. Om hvorfor jeg godtok slikt tull. Hvorfor NÅ?????

I tillegg hadde vi en diskusjon når han var full, for en stund siden, hvor han kalte meg ting og innbildte seg ting som ikke hadde skjedd. Jeg trodde seriøst hele forholdet røk da, det skremte meg, gjorde meg redd, forbannet...

Han angret jo neste dag, selvfølgelig...

Det er ikke mange episodene som er negative, han er en fin mann som hverken drikker til vanlig, aldri slår, flørter med andre el.l.

Men enkelte episoder brente seg fast, og selv om jeg hadde glemt de, hadde jeg visst ikke det likevel.

De ligger og lurer,

og nå som bryllupet skal stå blir jeg usikker. Hvorfor skulle vi gifte oss? Vil dette i det hele tatt fungere? Ender vi opp som skilt etterhvert?

Er det bare meg som har slike tanker?

Jeg skammer meg, for jeg VIL JO gifte meg med han, vi har vært sammen i flere år, vi har hus, hjem, barn, alt det der, dette er noe jeg vil.

Men hvorfor kommer disse tankene nå da?

Håper ingen dømmer meg...

Lei meg...

[Gjest milkyway]

Jeg fikk iskalde føtter da forloverene mine kom på døra med masse skriveri og planlegging, da ville jeg ikke gifte meg mer, og var livredd! Men det gikk over, nå har meg og kjære kikket på ringer sammen (bare i brosjyre da, gleder meg til å ut og gjøre det på ordentlig) og prata litt om det. Jeg var mest redd for at han ikke ville, for han var ikke så engasjert som meg, så da vil ikke jeg heller, men så viste det seg at jenter blir litt mer ivrige på dette enn gutter.

Om dere har ordnet opp i alt deres, bør ikke det stå i veien. Det går nok over

[maradonna]

Jeg har hatt iskalde foetter til tider jeg og! Og vaert ganske aerlig paa at det er litt skummelt aa gifte seg... Fortiden hans og min kommer plutselig opp i tankene, krangeler, problemer etc etc.. Men vet du, jeg tror det er sunt for da tenker man seg kanskje litt ekstra godt om og forsikrer seg om at det er dette man vil? Det er det jeg satser paa hvertfall....

[Gjest Gjest_Ariel_*]

Det hjelper å høre at der er andre i samme situasjon.

Men jeg føler ikke at man har tid å tenke seg ekstra om.

Alt er allerede planlagt når de kalde føttene kom, iallefall her.

Man er jo ikke av den typen som plutselig avbestiller alt, ringer rundt til nærmere 100 stk og sier at ting ikke blir noe av likevel, sant. Det er for sent å angre nå.

Vet ikke om jeg angrer heller, men... dere skjønner... tankene om dårlige sider og ting dukker opp, og jeg tenker at dette blir MYE arbeid og MYE styr, MASSE penger... og hva om det ikke holder? flaut.

Jeg har jo ikke noe ønske om noen andre da.

Finnes den perfekte, eller har alle noen negative tanker om sine menn som kan ligge til hinder?

Føler meg slem og dum og alt det der, jeg elsker han jo, for all del, men nå virker alt som bare et helsikes stort stress, og ikke noe morsomt.

Føler og jeg må gjøre alt av arbeidet.

Han virker ikke engasjert engang, i praksis. I teorien, derimot, vil han veeeeeeldiiiig gjerne gifte seg, sikkert mer enn meg..

[Gjest bride2b]

Jeg har hatt såååå kalde føtter og utsatt å sende ut invitasjonene;) men så sier jeg høyt til ham hva jeg tenker, at; ja, jeg ER redd og hva hvis vi gjør en feil??? Men det hjelper å si det høyt og slippe din kjære inn i dine tanker av tvil og usikkerhet .

(Det hjelper hvertfall meg, så kan han trøste meg litt. noe han ikke kunne gjort hvis han ikke visste hva jeg tenkte:)) si høyt hva som er inni deg og ikke forvent at han skal lese tanker! det kan ingen!

for når alt kommer til alt så er det viktigste å forplikte seg til å VILLE kommunisere og være åpen med hverandre!! det høres ut som typen din er villig til dette, så da blir det bare å ta ting etterhvert som de kommer:) dere er jo sammen om dette:) vær på lag!!!!

ellsrs har det hjulpet meg veldig å tenke: hva er alternativet? vil jeg virkelig leve uten ham? hvis svaret er nei, så vet jeg at da er det ikke farlig å gifte meg, for det er jo han jeg deler livet med uansett:)

så snakk med ham:)

og masse lykke til:)

[Sunshine]

Jeg har ingen tro på at man må gifte seg med den perfekte mannen.

For meg handler det om å ta et valg. Jeg har valgt min forlovede selv om han har sider jeg skulle ønske han ikke hadde. Jeg elsker han jo likevel, og jeg gleder meg til å bli gammel med han. Jeg tror at selv om ikke alt er så rosenrødt som mange påstår at de har det, så har jeg funnet en mann som er bra nok for meg. Selvfølgelig kunne han sikkert vært bedre på mange områder, men de gode sidene hans er så utrolig bra at de veier opp for de dårlige. Det jeg ser er at sammen utfyller vi hverandre veldig bra. De sidene jeg ikke har, de har han og omvendt. Vi er et godt team!

[Gjest K]

Hvis han har tullet mye med økonomi tidligere, og skjult/løyet om det til deg, ville jeg ihvertfall opprettet en ektepakt med fullt særeie.

Det å gifte seg er ikke bare romantikk, men har også store juridiske og økonomiske konsekvenser. Som kvinne kan man ikke lukke øynene for det, og satse på at alt ordner seg.

Selv hadde jeg kalde føtter før bryllupet mitt for noen år siden, og både føttene og hele meg forble iskalde etter bryllupet og. Ble separert 6 mnd senere. Lykkelig samboer på nytt i dag.

[Gjest Gjest]

Kalde føtter er vanlig. Ta tak i det som bekymrer deg og snakk med han om det. Finn ut hvordan du kan sjekke at han ikke gjør det igjen. Økonomisk kan du sjekke selvangivelsen hans hvert år, der står all gjeld, formue ol.l

[Gjest Gjest_Brud_*]

Tror det er helt vanlig å tenke sånn. Men det kommer selvsagt an på hva han har løyet om?! Luft tankene dine for en venninne/forloveren din så hjelper det nok.

[Gjest Gjest_hm_*]

Hm jeg vil gifte meg med mannen min men vi er helt forskjellige når det gjelder hva vi ønsker...

Han vil: Bo fast i Norge og få familie

Jeg vil: Bo og reise i utlandet og ikke klar til å få familie

Ser vi forskjell?:o Han har gått etter mine ønsker til nå men varer det ikke så vil vel ikke ekteskapet vare heller...Flere enige?