Jeg vet ikke om jeg orker mer

[hardbeat]

I starten, så var han verdens beste mann. Han tok vare på meg som den beste mannen kan gjøre. Han sa fine ting, han passet godt på meg... Jeg har aldri opplevd maken til en mann og aldri hatt det så bra i et forhold før.

Nå om dagen, så får jeg svært lite tilbake fra han, jeg gir og jeg gir, og jeg får ikke noe i retur. Det er litt sårende, og jeg blir usikker på han. Han sier sjelden fine ting til meg, det kan gå uker før han sier at han er glad i meg. Men han kan bevise sin kjærlighet ovenfor meg på andre måter, han kan kjøpe en godispose i butikken til yndlingsserien min på tv begynner, han kan hente meg på jobb og vi kan spise middag på en restaurant osv...

Jeg har snakket med han om dette, men han sier at det koker i hodet hodet om dagen pga jobben. Han er ny i en jobb som var virkelig sulten på en medarbeider, og det er alt for mye å gjøre der. Det resulterer til at han ikke er hjemme før 21-22 om kvelden, da bare spiser han litt og legger seg.

Det er 2-3 måneder til jobben krever mye av han, han blir avlastet mye etter den tiden og vil få en normal arbeidstid. Dette her har pågått nå i 4 mnd, og vi har kun vært sammen i 7 mnd, så vi har hatt 3 gode måneder, og de siste 4 månedene har virkelig vært tunge...

Han sier at han klarer ikke å tenke på annet enn jobb nå, og at han strengt tatt ikke har tid til kjæreste nå egentlig..

Hva gjør man? Holde ut og vente på bedre tider? Det er vondt å vente i usikkerhet, om det vil bli sånn når jobben roer seg ned? Vil alt forandre seg til det bedre og jeg vil få tilbake den gode kjæresten min? Jeg er så usikker.. Han skjønner ikke hva som er galt engang, og han er lei min usikkerhet i alt dette.

Vet at dere ikke har noe fasitsvar her, men måtte bare få det ut... Er trist når man tror man har et drømmeforhold til verdens beste mann, og så sitter jeg her og holder på å rive av meg håret i frustrasjon pga han er totalt forandret...

[Gjest Gjest]

Jeg synes du heller burde støtte han. Stakkars mann, som er ferdig på jobben kl 21-22 om kvelden! Du burde heller ta deg litt av han da. Lag god mat til han. Gi han litt massasje. Ligg ved siden av han i sengen og kos litt med han. Du bør være en mental støtte, og ikke en krevende masekopp.

[hardbeat]

Jeg synes du heller burde støtte han. Stakkars mann, som er ferdig på jobben kl 21-22 om kvelden! Du burde heller ta deg litt av han da. Lag god mat til han. Gi han litt massasje. Ligg ved siden av han i sengen og kos litt med han. Du bør være en mental støtte, og ikke en krevende masekopp.

Som jeg sa... jeg gir og gir av meg selv.. Og det vil også si at han kommer hjem til varm mat hver eneste dag, vi sover ikke sammen hver natt, men de nettene, så tar jeg godt vare på han og er utrolig god mot han når han legger seg. jeg har sjerpet meg med maset mitt nå, ser at det ødelegger mer enn det har gjort godt, jeg bare føler at forholdet har stagnert litt.

[Gjest Gjest]

Ja, dersom forholdet ikke gir deg noe lenger, er det jo rimelig at du avslutter det. Valget er ditt.

[Antoinette]

I de aller fleste forhold så gjennomgår man perioder hvor jobben tar "all tid". Det er da man må støtte hverandre og kunne ofre litt.

[Gjest Gjest]

Du må la ham få puste! Det er ikke rart at han er utkjørt når han har så lange dager på jobb, og alt tårner seg opp. Midt oppe i det, forsøker han å tekkes deg også, men naturlig nok klarer han det ikke i like stor grad som tidligere.

La ham få lov til å være sliten, og bare vær der for ham. Det er det eneste du kan gjøre akkurat nå, og det tror jeg han vil elske deg for! Kanskje har han på plass hjelp om en stund, og da vil alt stabilisere seg.

Tenk på de av oss som har menn i Afghanistan osv. - du har din kjæreste i nærheten og vet hva som skjer.

[hardbeat]

Det er bare tungt å vente på at forholdet kansje blir bra om noen måneder...

Selvfølgelig er jeg der for han, men han virker så utaknemlig for det jeg gjør for han, og det er jo sårende. Hvertfall da han satt så pris på alt jeg gjorde for han før..

Overgangen er bare noe tøff. Er kansje redd for at forholdet har "satt seg" sånn her nå, og sånn vil det fortsatt bli når ting roer seg, han har meg rundt lillefingeren, og jeg er ganske kua i forholdet...

[Gjest Gjest]

Er kansje redd for at forholdet har "satt seg" sånn her nå, og sånn vil det fortsatt bli når ting roer seg, han har meg rundt lillefingeren, og jeg er ganske kua i forholdet...

Ok, dette er jo en helt annen problemstilling enn du opprinnelig kom med. Dersom du er kuet i forholdet er dette noe du bør jobbe med. Er det mannen som er undertrykkende, eller er det du selv som har vanskelig for å hevde deg?

[hardbeat]

Ok, dette er jo en helt annen problemstilling enn du opprinnelig kom med. Dersom du er kuet i forholdet er dette noe du bør jobbe med. Er det mannen som er undertrykkende, eller er det du selv som har vanskelig for å hevde deg?

Jeg vet ikke hva godt jeg skal gjøre for han, og det har kansje fått meg inn i denne rollen som "underdanig" i forholdet. Han vet at jeg virkelig gjør alt for han, og han vet han får stor respons fra meg på svært lite av det han gir til meg. Bare en melding fra han hvor det står "Ha en fin dag på jobb" kan få meg til å smile en hel dag.

Men jeg vet jo at han var ikke sånn før alt det jobbstyret begynte, men da hadde han mer overskudd til meg og forholdet.

Det virker noenganger som han er likegyldig til om han har meg eller ikke, jeg vet jo at sånn er det selvfølgelig ikke, men hans væremåte ovenfor meg og forholdet kunne tilsi en sånn rolle..

[Gjest Gjest_gjesten_*]

du må la han fullføre den tunge perioden sin med jobben. det krever ganske mye å ha dager til 9-10 på kvelden. hold ut hvis du synes de månedene hvor han hadde tid til deg var gode. du kan komem til å angre bittert hvis du gir slipp på han nå

[hardbeat]

du må la han fullføre den tunge perioden sin med jobben. det krever ganske mye å ha dager til 9-10 på kvelden. hold ut hvis du synes de månedene hvor han hadde tid til deg var gode. du kan komem til å angre bittert hvis du gir slipp på han nå

Takk, jeg trengte virkelig å høre de ordene der...

Det er bare hardt å holde ut, hardt å gi så mye av seg selv, og få så lite igjen...

Men jeg vil vel finne ut om det er sånn det kommer til å bli fremover når det roer seg med jobben.