Ana Skrevet 11. august 2003 #1 Skrevet 11. august 2003 Hvordan skaffer du deg nye venner? Har etterhvert ikke så mange venner igjen her jeg bor, mange som har flyttet pga utdanning o.l. Men er så dårlig til å bli kjent med nye folk! :oops: Kan gjerne komme i snakk med folk, men det blir liksom aldri noe mer. Blir jeg kjent med noen, på skolen, på kurs, på fester, blir det bare til at jeg treffer dem i akkurat den situasjonen men ikke noe mer. Da jeg f.eks begynte å studere i fjor høst ble jeg med i en faddergruppe, og ble kjent med en del nye folk og hadde det kjempegøy på fester o.l. Men etterhvert ble det bare til at det var på forelesninger jeg traff dem, mens de andre fant på ting sammen utenom skolen også. Begynner å lure på hva som er galt med meg som gjør at jeg ikke klarer å få ordentlig kontakt med folk. Har aldri hørt om noen som ikke liker meg, får vanligvis høre at jeg er en behagelig person å omgås med. Det eneste er at jeg er ganske sjenert, men jobber bevisst med å være mer utadvendt og tørre å ta kontakt med folk. Noen som har gode råd til hva jeg kan gjøre??
Gjest Zalomine Skrevet 11. august 2003 #2 Skrevet 11. august 2003 Kjenenr meget godt til problemet. Jeg fikk noen venninner som student da, etterhvert, og det var kjempekjekt, men så flyttet de etter endt studie alle sammen, og her bor jeg... uten en eneste venninne i milevis omkrets....
Gjest Poirot Skrevet 11. august 2003 #3 Skrevet 11. august 2003 Du kan jo melde deg som fadder i år? Da kan du bli kjent med både faddere og fadderbarn. Selv ønsket jeg å utvide gruppen mennesker jeg omgikk da jeg studerte, og meldte meg inn i en studentgruppe som drev med noe jeg var interessert i. Fortsatt møtes jeg og 2 til for cafe el, selv om vi ikke er bestevenner akkurat.
VesleBråka Skrevet 11. august 2003 #4 Skrevet 11. august 2003 Du må ta initiativ til mere kontakt, hvis det er det du ønsker. Hvis du aldri gir uttrykk for at du vil bli bedre kjent med /bruke mer tid sammen med noen, så tror de kanskje at det ikke er så om å gjøre? Du ikke liker dem så veldig? Du er uinteressert og de vil ikke trenge seg på? Du må gi litt for å få litt, kan ikke vente at alle skal tenke hvem som muligens kan være interessert men ikke sier noe..
Englepusen Skrevet 11. august 2003 #5 Skrevet 11. august 2003 Å begynne med en ny aktivitet fører som regel til at du blir kjent med masse folk. Enten det nå er idrett eller en annen slags forening. Blir jo lettere å finne noe å snakke om og når man har en ting felles.
Gjest Mzfire Skrevet 11. august 2003 #6 Skrevet 11. august 2003 Ellers må vi ikke undervurdere evnen til å få venner på internett heller da Som flere har nevnt deriblant jeg går det ann å bli kjent og få seg gode venner på den måten også. Men da er det en fordel å ha fast internett, så kontakten kan pleies ofte. Ellers skjønner jeg problemet da du sier at du er sjenert og sikkert besjeden også. Vet det er vanskelig å ta iniativ og det å bli redd for å få et nei og sånt. Men det skader jo ikke å spørre. Om du tør det , viser du at du er intressert. Spør om å få mobil nr så er det i gang. Da går det ann å sende meldinger og forskjellig. Men det viktigste er at du tør å vise at du er intressert i å ha kontakt med andre. Håper det ordner seg for deg :D
labboline Skrevet 11. august 2003 #7 Skrevet 11. august 2003 Kjenner meg igjen jeg også. Og så syns jeg det blir vanskeligere å finne nye omgansvenner jo eldre man blir. Greit med bekjente og folk man treffer ute, men venner er noe annet. Jeg flyttet nettopp, og kjente da bare ei på stedet jeg flyttet til. Tok til slutt initiativet selv og spurte ei på jobb om vi skulle starte klubb av alle ting. Det var ho med på og ho spurte ei som spurte ei osv. Vi endte opp med 6 stykker som møtes en gang i mnd fast, og ellers når vi er selskapssyke eller bare vil prate. Kjempekjekt. :D
Gjest vilje-ikke innlogga Skrevet 13. august 2003 #8 Skrevet 13. august 2003 jepp her kjenner jeg meg igjen! begynner å bli noen år over 30, og de fleste av mine venninner har etablert seg med barn og mann. hyggelig det, men det er begrensa hvor interessant det er at lille jesper begynner å få tenner og at lille maria har lært å gå. Altså - i lengden blir det ikke mitt liv lissom! Jeg er også litt sjenert, og er uvant med den situasjonen at jeg aktivt må skaffe meg venner. De har liksom alltid vært der, vennene mine, fra barne og ungdomsskolen. På jobb er det mye alene, kontorsitting og oppdrag ute i felten, og mine kolleger er eldre enn meg. Damn hard. Men det skjer ikke noe før man begynner heter det jo. Får vel melde meg inn i en klubb. Er bare redd for å bli avvist tror jeg, å tenke at jeg ikke er noe fun.
Gjest Pingla Skrevet 14. august 2003 #9 Skrevet 14. august 2003 Skulle jeg gjerne ha vist også!! Er oppvokst i Oslo, og bodd der i 34 år. Traff min elskede og flyttet til en av Mjøsbyene for snart 2 år siden. De vennene jeg har her er venner til min samboer, har ingen egne venninner... Har også mistet kontakten med vennene i Oslo etter at jeg flyttet - "du bor jo så langt unna der ute på landet"- Jeg fortsatte å spille i janitsjar'n i Oslo selv om jeg hadde over 1 time å kjøre hver vei for å prøve å beholde noen venner, men nå har jeg bestemt meg for å slutte gidder ikke "enveis-vennskap" blir bare sliten av å prøve hele tiden... Her jeg bor er det flere voksen korps, men det er ikke lett å komme inn i miljøet. Er kanskje for gammel til korps også??? :-? Noen sa en gang til meg "at i Oslo gidder ikke folk å bli kjent med nye mennesker" - tror faktisk at det gjelder for landsbygda også jeg??? Så fort de hører at jeg har Oslo-dialekt - blir jeg sett på som en "raring"... Føler selv at jeg er ganske normal???
AUF Skrevet 14. august 2003 #10 Skrevet 14. august 2003 Har det akkurat slik selv. Skulle tro jeg hadde pest noen ganger... Vi er nok ikke nok frampå tenker jeg. Jeg fikk meg ei veninne i forfjor etter mye om og men. (utrolig vanskelig å komme innpå folk...) Men hun ble kassert i vår da hun prøvde seg på typen min--- :evil:
meta Skrevet 14. august 2003 #11 Skrevet 14. august 2003 Kjenenr meget godt til problemet. Jeg fikk noen venninner som student da, etterhvert, og det var kjempekjekt, men så flyttet de etter endt studie alle sammen, og her bor jeg... uten en eneste venninne i milevis omkrets.... Du kan være vennen min du Jeg bor også i Bergen... Det er alltid vanskelig det der med å få nye venner. Jeg er ganske utadvent, men det er allikevel vanskelig å ta initiativet. Der jeg jobber nå, er det bare menn som er fra ti år eldre og oppover. Men jeg har heldigvis noen få som jeg fikk i studietiden. Gamle venninner er spredt overalt, men jeg treffer de heldigvis innimellom :D
Ana Skrevet 14. august 2003 Forfatter #12 Skrevet 14. august 2003 Jess! Har skaffet meg to tlf nr i dag!!! Må innrømme at det ikke var jeg selv som tok initiativet, men jeg får gjøre en innsats til å opprettholde kontakt da...det ekke alltid så lett! De er iallefall godt å vite at jeg ikke er den eneste med dette problemet! Har bestemt meg for å gå aktivt inn for å bli kjent med nye folk denne høsten!
Gjest Anonymous Skrevet 14. august 2003 #13 Skrevet 14. august 2003 Noen sa en gang til meg "at i Oslo gidder ikke folk å bli kjent med nye mennesker" - tror faktisk at det gjelder for landsbygda også jeg??? Så fort de hører at jeg har Oslo-dialekt - blir jeg sett på som en "raring"... Føler selv at jeg er ganske normal??? Helt enig. Å komme fra Oslo er nesten det samme som å si at man kommer fra "helvete"...Nå har jeg bodd på bygda i 7 år, og HVOR finner man venner her??? Der det meste foregår innenfor slekta, der det ikke finnes samlingststeder, og finnes de så kan du være sikker på at de "innfødte" holder sammen..Jeg oppnår heller ikke kontakt med andre foreldre i barnehagen der ungen min går. Har vært på møter, men alt er så internt, lokal humor, og jeg aner rett og slett ikke hva de snakker om. Synes også at de fleste mødre kun virker opptatt av å stelle hjemme og være med barna. Virker som det er veldig viktig å fremstå som "nusselig mor"....Det virker også som om alle de andre holder sammen utenom(både personalet og foreldrene), og jeg er helt alene. Husker en gang det var en som hadde gjort noe med huset sitt; alle, absolutt alle måtte komentere det. Her følger de med! Ja, jeg vet jeg er mere opptatt av karriere enn barn, da men... Man ER nok rar om er fra Oslo og ikke bor der
Ionaa Skrevet 14. august 2003 #14 Skrevet 14. august 2003 Kjenner til problemet ditt. Jeg flytta til Bergen med min mann og begynte å studere. Da jeg bodde i Trondheim var det superlett å bli venner med medstudenter. På mitt studium er jenter underrepresentert og med gamleveninner enten i Oslo eller utlandet savnet jeg venninner. Alle (de få ) jentene på studiet var fra Bergen så de hadde en godt opparbeidet vennegjeng...så jeg var utenfor. :-? Jeg begynte å trene kampsport. Husker fra tidligere at der var det lett å få venner. De første gangene er alle stille, etterhvert går praten. Har skaffa meg noen telefonnr og har vært ute på byen med noen av de. Dessuten arrangerer de turer og julebord i klubben. Kjempesosial klubb. (Mer sosial enn noen studentforening jeg har vært i). Vi trener sammen utenom også. Så jeg er kjempefornøyd.
Samsara Skrevet 14. august 2003 #15 Skrevet 14. august 2003 Som nyinnflytter på nytt sted hadde jeg samme problemet. Det var da jeg begynte etterhvert å henge på nettet, på diverse mammafoum, og fikk etterhvert en ganske stor kontaktflate ved å være med på treff og diverse. Jeg var veldig syk da jeg var gravid, og fikk nesten litt sosialangst etter endt svangerskap - hadde ikke vært ute på evigheter og var helt utrent på sosialt liv igjen. Men jeg begynte på Åpen barnehage etterhvert, tok fatt på barseltrening på treningssenteret og jobbet for å finne tilbake til min tidligere utadvendthet og sosiale modighet. Nå treffer jeg alltid kjentfolk om jeg tar en tur på butikken, treffer alltid andre mødre jeg kjenner å slå av noen timers samtale med på lekeplassene, fått flere venner og bekjente i nabolaget og føler jeg har et veldig sosialt liv. I tillegg har jeg fått flere venner fra nettet som jeg menger meg med både på nett og IRL. Det er faktisk veldig hyggelig å bli invitert på homeparties, selv om jeg aldri hadde trodd tidligere at jeg noen sinne skulle begynne å delta på slike kjerringaktiviteter! 8) Ikke alle man treffer har man like mye til felles med, men det er egentlig utrolig hvor lite man trenger å ha til felles med folk for å finne ut at man har noe til felles likevel. Men er da allsidig, ikke sant? Det var skummelt å ta fatt på studiene igjen, siden de jeg begynte med var forsvunnet videre, og jeg tok et kurs med veldig stor studentmasse (hvor mesteparten er yngre enn meg), men etterhvert kommer man på hils med folk, begynner å prate med noen og finner folk å sitte sammen med, utveklse notater med, osv. Trikset er å løfte blikket fra bakken og gjerne være den som snakker først. Og gjerne ikke fremstå som desperat, for da skygger folk banen utrolig fort. Tror nok du vil ha utbytte av å begynne på aktiviteter, f eks joine et studentlag eller noe sånt. Du bor i Bergen? Og er student? På UiB? Henger du f eks på Kvarteret, Hulen, eller Garage? Ser folk deg ofte nok rundt om, blir det lettere å få innpass også etterhvert som man får forgrenet nettverket sitt litt. Meld deg inn i en politisk interessegruppe, bli med i et kor, begynn å trene et sted med studentrabatt hvor man gjerne treffer andre studenter, meld deg til frivillige verv, osv. Det er masse muligheter, men det er liksom bare det å få øye på dem, få begynt et sted. Lykke til - med de nye telefonnumrene og vennelagingen!
ringblomst Skrevet 14. august 2003 #16 Skrevet 14. august 2003 Hvis man er student er det en ypperlig sjanse til å bli med i diverse sosiale hendelser; hjelpe til å sette opp revyen (man trenger mye mer enn skuespillere), kro, og diverse andre verv eller klubber. Da treffer man mange forskjellige mennesker; de man kommer godt overens med kan man jo ta initiativ til å lage middag sammen med, gå på kino sammen og studiegrupper. Håper det ordner seg .
Gjest Zalomine Skrevet 15. august 2003 #17 Skrevet 15. august 2003 Du kan være vennen min du Jeg bor også i Bergen... Det er alltid vanskelig det der med å få nye venner. Jeg er ganske utadvent, men det er allikevel vanskelig å ta initiativet. Der jeg jobber nå, er det bare menn som er fra ti år eldre og oppover. Men jeg har heldigvis noen få som jeg fikk i studietiden. Gamle venninner er spredt overalt, men jeg treffer de heldigvis innimellom :D Kanskje det ja Det er i det minste "godt å se" at det er flere enn meg som har vansker med å få nye venner. Eller, venner i det hele tatt. Har ikke egentlig hatt så mange venner hittil i livet jeg da. Og for øyeblikket er mine venner rett og slett sambos venner, eller skal vi si, de er mine bekjentskaper de fleste av dem... Hvorfor skal dette være så vanskelig egentlig?
Bridget Skrevet 15. august 2003 #18 Skrevet 15. august 2003 Skal man få nye venner må man tørre å ta initiativ! Og, man må tørre og tåle å få et nei... Fredagsbarn - nå skrev meta at du kunne være vennen hennes og så svarer du "kanskje det ja" - hvis du lar det bli med det treffes dere sannsynligvis aldri. Hvis du sender henne en PM og foreslår kaffe her eller der tirsdag neste uke er det mye større sannsynlighet for at du får en ny venn enn om du lar det bli med dette! Kan godt hende du har sendt henne PM for alt jeg vet, men det er bare så typisk at det blir bare prat som ikke fører til noe fordi ingen tør spørre/foreslå direkte. Gjør det selv også tid om annen og har latt mange jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med forsvinne. Litt trist og ganske irriterende å tenke på syns jeg - alle sjansene man lar gå forbi... Bedre å få et nei enn å aldri ha prøvd! Da har man i alle fall ikke latt en sjanse gå fra seg! :D
Gjest Muslingen Skrevet 16. august 2003 #19 Skrevet 16. august 2003 Dette kunne vært skrevet av meg. Jeg har nylig flyttet til et nytt sted, og er hjemmeværende. Så det er liksom ikke så lett å få nye venner. Alle jeg kjenner her i byen har jeg kommet i kontakt med via internett. Så sånn sett er jeg veldig takknemlig for at jeg har internett hjemme. Jeg er alenemor, så det lbir mange hjemme-alene-kvelder. Så da er det godt å ha pc'n, så man er litt "sosial" iallefall. Om noen uker begynner jeg med kveldsundervisning, og håper på å komme i kontakt med noen på den måten. Jeg har iallefall lært av alt dette at man ikke må være redd for å bare prate ivei, f.eks med andre foreldre i parken.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå