Dere som lar ungene slippe å spise opp alt på fatet

[FireFairy]

Det er vel fler og fler som begynner med å la ungene slippe å spise opp alt på fatet under måltider. Har også vurdert tanken, men lurer litt på hvordan dere gjør det i noen tilfeller.

Regner med dere vet forskjell på om de vil slippe å spise fordi de ikke liker det eller fordi de er mette. Gjør dere noen forskjell på det?

Hvis de feks har spist godterier og egentlig ikke er så sultne, slipper de da? Tar selvfølgelig selvkritikk på at de ikke skal spise godterier før maten, og det er ikke ofte de får det. Men når de er hos andre barn, så merker jeg at det er ikke alle som er så strenge på dette.

Hvis ungene da blir sultne etter en time igjen, hvordan gjør dere det da? Får de brødskive med noe de har lyst på eller får de rester etter middagen? Er litt redd for at hvis de får spise det de vil 1 time etter middagen, så vil middagen bli droppet oftere og oftere dersom de ikke er så veldig glad i det vi har til middag den dagen.

Takker for alle svar!

[Gjest Gjest]

Kun i helt spesielle tilfeller, hvor jeg vet at de er mett, så får de slippe å spise opp.

Utover det må de forsnye seg litt av både evt. grønnsaker, fisk, kjøtt eller hva nå som står på menyen, og det som kommer på fatet spises oss. Det er ikke aktuelt her i huset å ikke spise noe særlig de dagene man ikke liker middagen for så å spise skiver eller noe annet en time senere.

[Rosalie]

Jeg var veldig kresen i matveien da jeg var liten, så når vi hadde noe jeg ikke likte til middag fikk jeg brødskive i stedet for middag. I dag er jeg mer eller mindre altetende.

[Gjest Iah]

Jeg er så utrolig glad for at jeg aldri ble tvunget i mat da jeg var liten. Det var helt legitimt å være mett og det var greit å ikke like. Det har resultert i at jeg aldri var redd for å prøve å smake på nye ting og den dag i dag er jeg så godt som altetende.

[Chakoya]

Jeg svarer desverre ikke direkte på det du spør om, men ønsker å dele mitt syn på dette med å ikke spise opp maten sin.

Det jeg ser for meg er at om man ikke spiser opp maten sin så havner denne maten garanter i søppla.

Dersom man velger å gi barna maten som ikke er spist opp til lunsj eller kveldsmat/middag er dette kjempe fint i mine øyne.

En annen vri er å lære å ta til seg flere ganger slik at man ikke ender opp med drøssvis som ikke blir spist opp.

Jeg synes det er trist at det skal tillates og kaste så utrolig mye mat..... Og det er som jeg sier, å kaste penger i søppelbøtten bare at man har kjøpt maten på forhånd og kaster maten istedet.

Tenker også litt på rikheten vi har og velte oss i siden vi har ''råd'' til å kaste mat.... Mens andre steder dør det folk p.g.a dem ikke får nok mat.

Ved å lære at det er greit å kaste mat setter man også mindre pris på maten sin.

Her i familien våres kjører vi på dette opplegget å ta til seg flere ganger små porsjoner, fremfor å kaste maten eller la det være igjen mye på tallerkenen.

Hender det likevel at det er igjen en del mat på tallerkenen som er fult spiselig får barnet dette til kveldsmat dersom det er middagsrester osv.

På den måten har barnet hos oss lært å sette bedre pris på maten han får. Og at mat ikke bør være en bruk og kast ting.

Dersom barnet har proppet i seg godteri uten vår tillatelse må han pent spise opp maten på tallerkenen. Eller ha restene til middag også.

Dersom barnet er usikker på om han liker maten får han smake på en t-skje før man lesser på tallerkenen med mat osv

Jeg vil oppfordre andre også til å spise opp maten på sin tallerken.. Eller lunsj og andre ting Det er en fin ting å gjøre fremfor å kaste mat for eksempel i søppla.

Men det er min mening!

Endret 13. september 2009 av Chakoya

[thumbalina]

Vi har en 7 åring som ikke bryr seg noe om mat, er ikke sulten og er ekstremt småspist.. tidligere har vi vært strenge med at nå er det mat og da skal alt spises opp (får ikke mer på tallerkenen enn han klarer å spise opp). Men har funnet ut for at han skal få et positivt forhold til mat så må vi bare la han spise til han sier selv at han er mett (jeg vet han ikke er mett da men...) hvis han da bare har spist to bit så er det ok. MEN da er det ikke snakk om noen mellommåltider eller desserter. Han får beskjed ved middagsbordet at da er det ikke noe mer mat før kveldsmat, så hvis han er mer sulten før det så må han vente.

Det fungerer faktisk mye bedre enn vi trodde det kom til å gjøre, og av og til spiser han opp og andre ganger spiser han nesten ingenting. Men han spiser mer til kveldsmat nå enn før... vi bruker samme teknikk der også (tilbyr han mat, sier at det ikke blir mer mat den kvelden, spesielt ikke etter at tennene er pusset.. blir han sulten så er det hans eget problem og da er neste måltid frokost)

Det har i alle fall hos oss resultert i mye hyggeligere måltider, og han viser mer interesse for maten. Er ikke bare negativitet hele tiden lengre.

Så jeg har snudd helt når det gjelder det å spise opp det som er på tallerkenen.. men er streng på mellommåltider. Vi spiser kun når det er måltider, og godterier og kjeks etc eksisterer ikke på hverdager. Vi spiser middag ca klokka fem, og han får kveldsmat mellom syv og halv åtte.

[FireFairy]

Ved å lære at det er greit å kaste mat setter man også mindre pris på maten sin.

Her i familien våres kjører vi på dette opplegget å ta til seg flere ganger små porsjoner, fremfor å kaste maten eller la det være igjen mye på tallerkenen.

Hender det likevel at det er igjen en del mat på tallerkenen som er fult spiselig får barnet dette til kveldsmat dersom det er middagsrester osv.

På den måten har barnet hos oss lært å sette bedre pris på maten han får. Og at mat ikke bør være en bruk og kast ting.

Dersom barnet har proppet i seg godteri uten vår tillatelse må han pent spise opp maten på tallerkenen. Eller ha restene til middag også.

Enig i de små posjonene, det er en fin ting å lære barna.

Dere opplever ikke at ungen da dropper kveldsmat eller sier han ikke er sulten bare for å slippe å spise? Jeg foreslo til mannen min å innføre dette en gang, men han var ikke enig i det. Etterpå har jeg tenkt litt og kom på at jeg opplevde det samme i barndommen, og jeg hoppa ofte over kveldsmat når jeg måtte spise rester etter middag og gikk heller sulten til sengs. Jeg var så sulten av magen min romlet. Det er jo heller ikke gunstig for barnet og kan kanskje føre til aversjoner mot mat. Jeg vet altså ikke, bare tenker litt høyt her.

[Gjest 4-barnsmor]

Vet du jeg har aldri tvunget barna mine til å spise opp det de har på fatet. Synes det er feil å tvinge noen som er mett til å fortsette å spise, uansett om de er store eller små.

Hvis barna dine er så små at det er du som har på maten på fatet deres, så er det iallefall feil. Hva om noen lesset på en stor tallerken til deg for så å tvinge deg til å spise opp alt, uansett om du egentlig ikke var sulten akkurat da, eller ikke likte det som lå på fatet. Det føles akkurat likedan for barna det vet du.

Er de store nok til å forsyne seg selv så blir de minnet på å ikke forsyne seg mere enn de klarer å spise, og det går som regel greit.

Og jeg lager selvfølgelig ikke annen mat til de en time etter middagen, hvis de ikke ville spise ferdig, da får de heller ta seg noe frukt el.

[Gjest Chiffon]

Her tvinger vi ikke noe mat i ungene. Dersom de ikke spiser middag får de vente til kveldsmat klokken seks, altså en og en halv time der de må være sulte.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det blir feil å tvinge barn til å spise opp maten. De er jo ikke særlig øvet på å tenke over hvor mye de egentlig forsyner seg.

Hos voksne er det helt vanlig at man tar for mye ved koldtbord og bufe så vi er ikke så mye bedre.

Min løsning er at det barna ikke orker til middag spiser de til kveldsmat. Jeg forsøker å gi de gode holdninge ved feks å ikke akseptere å si æsj om mat men det er lov å si at en ikke liker en ting.

Jeg har aldri mast på mitt eldste barn om at hun må spise alt jeg lager. Nå som hun har blitt tenåring er hun omtrent altspisende!

[Gjest Gjest]

Jeg mener også at man ikke skal tvinge barna til å spise opp all maten. Redd for mye mat til overs? Ikke lag så himla store porsjoner da. Det er bedre at alle nyter sin del av en deilig middag(feks poteter, kjøttkaker, grønnsaker og saus), og at de som fremdeles er sulten etter sin porsjon(tilpasset det en vanligvis spiser) får en skive med omelett, eller leverpostei(eller whatever) i tillegg etterpå, enn at man skal lage mat til hele nabolaget for så å trøkke en stor, full tallerken ned i halsen på ungen.

Man skal forbinde mat med noe positivt, og samtidig sparer man penger med at man heller lager litt for lite, enn for mye - og har sunt, grovt brød til etterpå hvis man følte det var lite:) Det er min filosofi.

[Gjest Gjest_Viren_*]

Jeg hadde blitt mildt sagt forbannet om noen prøvde å tvinge meg til å spise mere mat enn jeg ville ha. Er dette et problem får man heller legge mindre på tallerkenen, det er da en selvfølge at unger ikke får godterier før måltider? Gir man dem det kan man ærlig talt skylde seg selv .

[ibi]

Jeg har blitt tvunget i mat som liten og husker det som en forferdelig opplevelse.

Noen dager har man bare ikke matlyst, og det trenger ikke være godterier eller småspising som er grunnen til at man ikke vil ha middagen sin... man kan heller ikke forvente at alle liker det samme. En ting er å si at man ikke liker når man ikke har smakt på noe. Det kommer ikke jeg til å akseptere. Men man må få lov å være skeptisk og man må få lov å ikke like noe når det er smakt på.

Jenta mi er så lita ennå, at hun får bare servert en porsjon med mat uten at hun får sagt noe om hva hun vil ha eller hvor mye.

Hun får alt på tallerkenen som hører til måltidet. Men hun spiser det hun vil. Kravet er at alt skal være på tallerkenen, slik at hun har mulighet til å smake. En dag vil hun ha brokkoli, en annen dag vil hun ikke ha det. En dag spiser hun opp alt og vil ha mer, en annen dag bare pirker hun i maten. Er hun småspist, vil jeg jo prøve å overtale henne lett til å spise et par biter til, men gjør det helt klart at det er hun som bestemmer om hun vil ha mer eller ikke. Er hun klar og tydelig på at hun ikke vil ha mer, så får hun gå fra bordet, selv om det er igjen mye på tallerkenen. Går det en time eller to og hun er sulten igjen, så får hun heller få ei brødskive eller noe frukt.

Endret 13. september 2009 av ibi

[Gjest Purple Haze]

Jeg ble tvunget til å spise opp maten min gjennom hele oppveksten. Er det noe jeg virkelig er grinete på foreldrene mine for, så er det dette. Jeg har slitt med mat og vektproblemer hele livet, og tenker at dette er en medvirkende årsak.

Har aldri tvunget mine til å spise opp alt på tallerkenen. Tenk selv hvordan det ville føles hvis du er mett, og noen tvinger deg til å spise opp?! Tenker du hadde steilet. Og hvorfor er det annerledes for barna?

Matinntak er en av de få tingene barn føler de har en viss kontroll over i livet sitt, la de få beholde den.

Og for all del, la de få forsyne seg selv. Ikke less på tallerkenen, for så å tvinge i dem alt.

På den måten kan de lære seg posjonskontroll.

[Gjest Gestur]

Mitt råd om mat til foreldre er: Når ungene dine sier de ikke liker fisk, smør osv, ikke lag mat med disse ingrediensene! Det fungerer ikke bra å stappe vond mat ned i dem, og de vil ikke respektere deg pga. det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Mitt råd om mat til foreldre er: Når ungene dine sier de ikke liker fisk, smør osv, ikke lag mat med disse ingrediensene! Det fungerer ikke bra å stappe vond mat ned i dem, og de vil ikke respektere deg pga. det.

Dette er en taktikk jeg nekter å følge. Jeg har selvsagt ingen planer om å servere blodpudding og froskelår, men vanlig mat må de lære seg å spise. Har en venninne som følger din filosofi, og guttungen der (som nå er 12) spiser ikke annet enn spagetti med ketchup, pølse og grandis.

Tvinge i barn mat? Tja, fra de er små vil de lære seg å forsyne seg med små porsjoner og heller ta flere ganger. Nye ting forventer jeg at de smaker på, men liker de det ikke så skal de få slippe å få tallerkenen full av det. Så får jeg heller prøve å intrudusere matvaren på en annen måte senere.

[Cata]

Jeg var veldig kresen i matveien da jeg var liten, så når vi hadde noe jeg ikke likte til middag fikk jeg brødskive i stedet for middag. I dag er jeg mer eller mindre altetende.

Samme erfaring her. Jeg var generelt ikke glad i middag og av og til nekta jeg plent. (Salt sei er ikke såååå godt liksom...) Da fikk jeg beskjed om å lage meg en brødskive eller noe selv. Ingen spesialoppvartning der i gården. Ble etterhvert en racer til å varme opp tomatbønner . Ble heller ikke tvunget til å spise opp alt på tallerkenen, men tror jeg som oftest gjorde det. Forsynte meg selv fra ganske ung alder, så da visste jeg sånn noenlunde hvor sulten jeg var og hvor mye jeg trengte.

I dag spiser jeg det meste. (Fiskeboller er hederlig unntak )

Endret 13. september 2009 av Cata

[Chakoya]

Enig i de små posjonene, det er en fin ting å lære barna.

Dere opplever ikke at ungen da dropper kveldsmat eller sier han ikke er sulten bare for å slippe å spise? Jeg foreslo til mannen min å innføre dette en gang, men han var ikke enig i det. Etterpå har jeg tenkt litt og kom på at jeg opplevde det samme i barndommen, og jeg hoppa ofte over kveldsmat når jeg måtte spise rester etter middag og gikk heller sulten til sengs. Jeg var så sulten av magen min romlet. Det er jo heller ikke gunstig for barnet og kan kanskje føre til aversjoner mot mat. Jeg vet altså ikke, bare tenker litt høyt her.

Ungen er blitt veldig positiv til å spise opp maten sin. Han har ADHD, og sliter med å spise ellers på dagen mye p.g.a medisinbruk. Når medisinene går ut på kvelden har han ganske stor appetitt for mat. Han er veldig glad i mat.

Niste på skolen kontrollerer vi ikke nøye, men skolen har belønningsystem for at han skal få i seg litt mat og drikke på dagen ved å spise lunsj osv.

Ved middagstider har vi innført at man må være forsiktig med hva man tar på tallerkenen. Ikke store porsjoner, men at det går an å ta til seg flere ganger.

Tar han allikevel til seg stor porsjon ved å trasse mot oss må han spise opp det han har tatt til seg, eller få det som kveldsmat.

Nå skal det sies at han er veldig omtenksom av seg også. For eksempel ved å forklare han at det finnes folk der ute som dør fordi dem ikke har mat så får han litt ny giv til å spise opp maten sin.

Det hender ofte han sier til voksne også at dem må spise opp maten sin, og at det finnes folk der ute som ikke har så mye mat.

Det gir han også samfunnsforståelse ute i verden at alle har det ikke like bra som oss, og det synes vi er positivt.

Når han blir eldre vil vi lære han litt om dette med kasting av mat osv.

At matproduksjon er ekstremt ressurskrevende og står for mye av utslippene av klimagasser.

Når man tenker på hvor mye mat det kastes årlig så er det ganske sprøtt.

Fra nettavisen 2008 er det regnet ut at matbutikkene kaster 50.000 TONN mat hvert år. Ca 480 millioner kroner.

Hva som kastes årlig i husholdningene er også ganske mye. Plusser man dette sammen så... er det ganske mye spør du meg

Middag varmer vi eventuelt opp igjen eller pakker den godt inn så den holder seg til kveldsmat.

Han spør ofte også om å få rester fra eventuelt middag til kveldsmat når vi har hatt noe godt til middagen.

Etter dette med små porsjoner er innført osv... Så er det sjelden her i huset det nå blir kastet mat. Og det synes jeg vi skal ha god samvittighet for!

Edit: Det er selvfølgelig ikke bra at ting skal føre til aversjoner mot mat. Og det skal man i aller høyeste grad unngå.

Men jeg tror mye har med hvordan vi presenterer mat for barna. Hva vi voksne gjør selv også. Og om vi lesser på mye på tallerkenen våres osv.

Det finnes mange lure måter å få barn til å spise opp maten sin på.

Mange menyer kan man innbake ingredienser for eksempel barna normalt sett ikke liker.

Gutten vi har liker somregel ikke fisk. Hører han det er fisk med en gang griner han på nesa og sier nei nei nei, det vil han ikke ha.... Men han må som regel alltid smake en bitteliten bit før han kan helt ærlig si om han liker det eller ei.

Litt fisk er bra for kroppen og det hjelper ikke bare å ta kosttilskudd for å få den næringen man trenger fra fisk.

Finner vi ut at vi greier å få til en middag med fisk i og andre ingredienser, som inneholder sunn kost så gjør vi dette. Fisk trenger nødvendigvis ikke alltid smake fisk. Og da sier vi til gutten at denne middagen var det fisk i...

Og da skjønner han også at fisk kan faktisk være godt bare man lager middagen litt annerledes enn tradisjonell middag med fisk, potet og smør.

Og det er en fin ting til å få barna for eksempel til å verdsette maten man får. Og være glad for at man har mat på bordet.

Litt med hvilke holdninger man har til mat også.

Endret 13. september 2009 av Chakoya

[FireFairy]

Vet du jeg har aldri tvunget barna mine til å spise opp det de har på fatet. Synes det er feil å tvinge noen som er mett til å fortsette å spise, uansett om de er store eller små.

Hvis barna dine er så små at det er du som har på maten på fatet deres, så er det iallefall feil. Hva om noen lesset på en stor tallerken til deg for så å tvinge deg til å spise opp alt, uansett om du egentlig ikke var sulten akkurat da, eller ikke likte det som lå på fatet. Det føles akkurat likedan for barna det vet du.

Er de store nok til å forsyne seg selv så blir de minnet på å ikke forsyne seg mere enn de klarer å spise, og det går som regel greit.

Og jeg lager selvfølgelig ikke annen mat til de en time etter middagen, hvis de ikke ville spise ferdig, da får de heller ta seg noe frukt el.

Jeg klarer fint å sette meg inn i barnas situasjon, og kan ikke huske når sist ungene spurte om å få slippe maten. De tar små porsjoner og får heller forsyne seg en gang ekstra. Og jeg har aldri lesset mat på tallerknene deres, det får de gjøre selv.

Spørsmålet gikk jo heller på om de får slippe å spise opp uansett grunn. Hvis du vet at det er lenge siden siste måltid, og kanskje er det bare det at de har gått for lenge uten mat som gjør at de ikke er sulten. Når de først begynner å spise da, så merker de at de egentlig er sulten likevel. Men hvis de sier de er mette, men du vet at de ikke er det, hva da? Greit nok at vi alle ikke er sultne ved hvert måltid, men når det skjer hver gang vi har fisk, kjøttkaker etc, så begynner jo en å skjønne litt etterhvert.

Jeg kan gi et eksempel. Jeg kjenner en unge som alltid fikk spise akkurat det h*n ville og hadde lyst på. Og det ble etterhvert veldig ensidig kost, men ingen av foreldrene gjorde noe med det. Så kom en person som sa at ungen skulle smake, bare en skje, og se om h*n likte det. En skje var nok, og ville h*n ikke ha mer, var det greit. I dag spiser ungen flere ting pga dette som h*n plutselig oppdaget at h*n likte likevel.

Så det er jo vel og bra at ungene får spise det de vil, men vi som voksne må jo faktisk se at de får i seg det de trenger også. Og det er det ikke alltid de gjør om de bare får det de vil ha. F.eks kun nugatti på brødskiva, ikke noe fisk eller grønnsaker, minimalt med potet etc. Da må det jo gå galt en gang.

[Gjest Purple Haze]

En ting er jo å introdusere ulike matvarer til barna, og på hvilken måte man skal gjøre det. Det blir en helt annen diskusjon enn den opprinnelige.

Jeg er i mot tvang av noe som helst vis. Både i forhold til voksne og barn.