Vil, vil ikke, vil, vil ikke, vil, vil ikke (3 år)

[B-)]

Jeg har en treåring som jeg de siste ukene har hatt endeløse maktkamper med. Han vil ha yoghurt, når jeg tar den ut av kjøleskapet vil han ikke ha den, så setter jeg den inn igjen, så hyler han og vil ha den allikevel, så spør jeg om han er helt sikker, så sier han ja, men når jeg tar den ut igjen setter han opp et snurt ansikt og løper til den andre enden av leiligheten, osv.

Slike krangler har vi om alt mulig, og det er slitsomt.

Dette ender som regel med at jeg sier at jeg ikke orker å diskutere med ham og går vekk fra situasjonen, og så kommer han løpende etter meg og roper og drar meg i klærne og evt slår meg og kaller meg dumming.

Jeg skjønner at han er i en alder hvor han tester ut viljen sin, hvor mye han får bestemme osv, men ser at det er vanskelig både for ham og meg når vi har slike krangler støtt og stadig.

Noen tips?

[Gjest Caylee]

Vær bestemt, ikke la han forhandle med deg. Så si klart og tydelig at han har to valg enten få yogurten eller ikke. Hvis han da begyner å lage bråk når han har tatt ett valg bare overser du han, skjønner han nok til slutt at det ikke lønner seg å lage bråk pågrunnav det. Du kan jo også si til han når han begyner å lage bråk at han hadde et valg, si det på en bestemt måte. Så han skjønner etterhver hvis du gjør det samme hver gang.

Har sett mye på nanny jeg :-)

[Gjest Purple Haze]

Vær konsekvent hele veien, og da mener jeg hver gang. Han er i en grensetesteperiode, som de fleste 3-åringer

Vær tydelig på at han ikke får slå, sparke, kalle deg dumming. Når han styrer på som verst med f.eks den youghurten, la han være sur og sitte på andre siden av leiligheten. Hvis du hver eneste gang prøver å blidgjøre han, kommer han til å holde på sånn lenge.

Det er jo ikke noen krise om han er sur på deg en stund? Det går nok fort over, når han ser at det ikke nytter.

De store tingene, som er voksnes ansvar å avgjøre, skal du ikke fire på. Som f.eks at han må ha varme klær når det er kaldt, støvler når det regner osv.

La han heller bestemme på de punktene hvor det ikke er så nøye. Da vil han føle at han også har litt kontroll over sin egen tilværelse.

Trøsten oppe i denne slitsomme perioden, er at det går over. Når de nærmer seg 3,5-4 år, er de som regel veldig greie å ha med å gjøre

[B-)]

Takk for svar.

Jeg har vel skjønt selv at jeg må være mer konsekvent, det hjelper å se det i svarene dere gir.

Synes ettermiddagen nå har gått bra, jeg har vært mye bedre til å fortelle ham om han faktisk har et valg eller ikke.