Kan jeg få lov av meg selv til å bruke penger?

[lilla91]

Jeg jobber og jobber og jobber, jobbet hele sommerferien, og tar hver dag jeg har muligheten til å jobbe, nå i skolehverdagen. Ikke bruker jeg så mye penger heller, bare en genser eller noe i ny og ne når jeg føler jeg virkelig trenger det, eller fortjener det (hoho ).

Men når det kommer til å bruke de pengene, får jeg helt panikk. Jeg får ikke lov av meg selv rett og slett, og jeg klarer ikke å ikke ha dårlig samvittighet uansett hva pengene går til. Jeg sparer - til russetiden, lappen, eventuelle jenteturer, diverse og bla bla bla. Men jeg klarer ikke å tillate meg selv å ta en liten helgejentetur, som jeg egentlig har kjempelyst til, eller kjøpe meg den jakka jeg har sett på i ukesvis, fordi jeg må spare.

Noen som vil omvende meg hvertfall litt? Hehe.

[Gjest Blondie65]

Jeg foreslår at du setter opp et budsjett for et helt år. Sett av kr X til spareformål, gjerne delt inn i lappen, russetiden, jenteturer, osv.

Sett også av et budsjett for månedsforbruk. På dette budsjettet setter du av klær, jentetur osv. I lys av de mål du har satt deg på andre områder i livet er det kanskje også god grunn til å sette av et budsjett for belønning: når mål x er oppnådd kan jeg kjøpe Y for det har jeg fortjent.

Budsjettet skal hjelpe deg til å se at selv om du drar på jentetur neste helg så betyr ikke det at du ødelegger hele sparingen din. Det er lov å være fornuftig, men grensen mellom fornuft og besettelse er tydeligvis lett å overstige og da bør du lage deg noen verktøy som viser deg veien.

Og så kan du jo spørre deg selv: hva er det verste som kan skje om "jenteturbudsjettet" blir tømt? Er det ikke det at det blir en liten stund til neste jentetur? Verre er det ikke vel?

[Gjest Gjest]

kjøp den jakka, og dra på den jenteturen. det gjør så godt å nyte litt av pengene underveis også.

det å slavisk spare alt av penger, og neglisjere behovene underveis i prosessen kan fort gjøre hele sparingen til noe negativt. at det "koster" for mye å spare, fordi du må se bort fra ditt eget velbehag av nye klær og ditt sosiale liv.

dessuten må man tenke litt at det er NÅ du lever! og hva har da vært vitsen med all sparingen hvis det skulle skje noe med deg, som gjør at du ikke kan nyte livet lenger.

men for all del, fortsett å spar. kjempe fornuftig! men ikke glem dine egne behov underveis. det kan du ta deg råd til!

og er det for vanskelig, så tenk at for hver feks 5000 kr du klarer å spare, så skal du unne deg noe..

[Renesmee]

Det er kjempemorsomt å spare, og utrolig viktig også og jeg synes du er kjempefornuftig som sparer til bil-lappen!

Jeg hadde en periode der jeg jobbet og bodde hjemme, og da sparte jeg forferdelig mye. Jeg sparte til bil og til lappen. Jeg unnet meg ikke så mye utenom, men hadde en ting som også var litt kostbart (5000) som jeg hadde veeeldig lyst på. Da satte jeg meg som mål å spare 30.000 , før jeg kunne kjøpe denne tingen.

Det er viktig å unne seg noe i ny og ne, men alt med måte. Har ei venninne som "unner seg" 2-3 par med sko i måneden. Ikke sååå fornuftig akkurat

[Gjest Gjest]

Jeg har det akkurat på samme måte som deg TS. Jeg sparer og jeg sparer, og får helt panick når jeg må bruke av de oppsparte pengene..

Jeg tror faktisk man kan komme inn i en slags sparemani tilstand, hvor det blir like vanskelig å få seg selv til å bruke pengene, som det er for en med shoppingmani å prøve å la være å bruke penger!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du høres fornuftig ut, likevel- tror det er viktig å unne seg noe innimellom:)

[Møffi]

Ah, for et luksusproblem! Før du vet ordet av det blir du voksen og pengene renner ut gjennom hendene på deg - enten til regninger eller litt trøsteshopping fordi du har så mye utgifter :gjeiper:

Ideen om å dele pengene var forøvrig god