Merkelig oppførsel fra ex og dama.

[Gjest Anonymous]

Jeg tenker egentlig ikke så ofte på dette her lenger, har vel insett at han bare er rar og at det er lite å gjøre med det.Men av og til, spes når jeg leser på diskusjons forum om andre merkeligheter så husker jeg på det, og da hender det jeg går og irriterer meg over ting og tang.

Det ble slutt mellom meg og ex'en for et par år siden. Bruddet var vennelig, han sa han hadde funnet ei ny og jeg var helt rolig om det, fellte faktisk bare to tårer i stillhet, men det var det, jeg spurte om vi ikke kunne likevel være venner da og han lovte Jaa,da vi skulle fortsette som gode venner.

Så ble det slik, de flyttet sammen, langt bort. Jeg hadde veldig få venner fordi jeg hadde dedikert all min tid til han(og ikke helt frivillig), så¨siden han sa vi skulle være venner så ringte jeg ham av og til(bare som en venn), men han kunne ha lange vennelige samtaler bla. om barna med meg da han var på jobb, men selv om vi har barn sammen så ga han meg ikke sitt hjemme nummer. Jeg skulle ringe han på mobil. Når han var hjemme tok han enten ikke telefonen, eller så var han veldig sur og kort.

Jeg synes ikke at venner oppfører seg sånn, så jeg sluttet å ringe. Forøvrig ringte han aldri til meg, ikke engang for å spørre hvordan det går med barna sine.

Så skulle jeg på besøk til byen han bor i. Jeg ringte og sa at jeg og barna var på tur dit, og foreslo at vi kanskje kunne komme og ta en kopp kaffe hos de, tenkte jeg kunne hilse på den nye kjæresten hans og slikt, tok det helt med ro. Så fikk jeg til svar: Dersom du ringer på, så slipper vi deg ikke inn! Kompisene i bilen, syns det hørtes helt sykt ut. I stedet skulle barna sendes til parkeringsplassen der de skulle bli plukket opp.

Etter to år hadde jeg ennå ikke møtt denne mystiske stemoren, og heller ikke snakket med henne i telefonen, jeg følte det hele merkelig og litt dumt.

Så for et par måneder siden så jeg henne for første gang, da sto hun på utstilling på balkongen, hun bare sto der og glimtet på meg, mens jeg ventet på at barnet skulle bli sendt ned.

Og et par uker etter det skulle de hente barnet hos meg med bil, og hun var visst med for første gang, og med en gang de så meg ute og merket at jeg kom mot bilen så kysset de der rett foran meg. Likevel kom hun ikke ut av bilen for å hilse eller noe, hun nikket ikke til meg, hun vinket ikke bare smilte.

Jeg kokte totalt over.... Hva er vitsen med slikt, var det for å fornærme meg, var det hennes måte å poengtere hennes revir på, er hun fremdeles sjalu på meg (for jeg synes ikke jeg har gitt henne noe grunn til det)? Jeg hadde så tusenvis av tanker på hvorfor de gjorde det, hvem sin ide' var det osv...

Jeg hadde i hvertfall aldri gjort noe sånt, syns det er ganske barnslig og dumt.

Vel, det irriterer meg ikke så mye lenger, men de gangene jeg gjør så sliter det meg ut. Er det noen som kan ha noe ide' om hvorfor et voksent menneske oppfører seg sånn?

Jeg har forøvrig sagt til ex'en at han skal bare si til kjæresten at jeg ikke har noe ønske om å prøve å få ham tilbake.... Dessuten skal jeg snart gifte meg på ny og venter barn, er ikke det godt nok tegn på at jeg ikke er interessert i ham lenger...

[Gjest Anonymous]

Sjalu er bare fornavnet her spør du meg.

Jeg syns du som mor har krav på å få hilse på "stemoren" til dine barn.

Hvor gammel er hu der a?

DU har all rett til å irritere deg over det der.

[Gjest Anonymous]

Sjalu er bare fornavnet her spør du meg.

Jeg syns du som mor har krav på å få hilse på "stemoren" til dine barn.

Hvor gammel er hu der a?

DU har all rett til å irritere deg over det der.

Takk! Hun er jeg vet ikke par og tyve tror jeg. Jeg kan ikke forstå det i det heletatt, hun har jo absolutt ingenting å være sjalu for, og ingenting å frykte. Det verste er at det på en måte går utover barna at vi ikke kjenner hverandre, sønnen min er liksom i mellom og greier ut om stemoren til meg, jeg tar jo klart informasjonen positivt i mot og sier det er fint han har en snill stemor etc... Jeg lurer på om han får samme respons når han snakker til henne om meg?

[Joplaya]

Synes det er litt rart at du reagerte på at de kysset foran deg, lurte på hvem sin ide det var. Det er ikke noe jeg hadde tenkt videre over, uansett forhold til ex eller ny dame.

Ellers virker det litt merkelig ja. Kanskje hun er litt flau og skamfull over at han dumpet deg for henne? At hun føler det er hennes skyld? Mulig også exen din sitter med sånne tanker?

[Gjest Anonymous]

Synes det er litt rart at du reagerte på at de kysset foran deg, lurte på hvem sin ide det var. Det er ikke noe jeg hadde tenkt videre over, uansett forhold til ex eller ny dame.

Ellers virker det litt merkelig ja. Kanskje hun er litt flau og skamfull over at han dumpet deg for henne? At hun føler det er hennes skyld? Mulig også exen din sitter med sånne tanker?

Hæ? Er det så rart da? De aller fleste jeg har snakket med synes det er helt normalt å reagere på spnt.

At når de først oppfører seg slik og jeg aldri har fått møtt henne på ordentlig reagerer på så tåpelig oppførsel?

Jeg tror ikke det? Jeg vet ikke om jeg var flau og skamfull ville jeg i hvertfall vært litt mer forsiktig med slikt, og i hvertfall prøvd å være litt hyggelig, jeg ville i hvertfall ikke stått der og glist på avstand?!

Jeg synes ditt svar var veldig rart?! Å bruke ord som dumpet??? Jeg følte meg ikke dumpet? Han gikk Ja, men han var så teit med meg likevel, så det var ikke noe å sørge over akkurat!

[Gjest Anonymous]

Ja, fortsetter litt...

Ja faktisk gjør svaret ditt yoplaya meg litt sint! :evil:

Her har jeg bare prøvd å være hyggelig mot de begge og får tilbake sånt irriterende barnslig oppførsel.... Er det rart jeg blir sint? Er det virkelig så uforståelig? Er jeg rett og slett helt naut i hodet? Kanskje rett og slett totalt irrasjonell og dum?

Jeg synes det handler rett og slett om respekt, eller mangel på sådan!

[Joplaya]

Forstår godt at svaret jeg ga kan provosere.

Dumpet, jeg reagerte selv ved ordbruken min, men tenkte det kanskje er sånn de ser på det? Kanskje det ikke var et glis for å hovere, men et forsøk på smil? Mulig de begge føler seg usikker og litt i tvil.

Forstår også du vil ha god kontakt pga av barna.

Rart han først kan ha god kontakt med deg, men kun når hun ikke vet (virket sånn på det du sa). Og så blir det sånn ved avlevering av barna.

Har du snakket med han om det? Spurt hvorfor det er sånn?

Kanskje du skulle invitert de begge på middag en dag? For å bli kjent med henne, for å vise henne at du ikke hater henne eller vil ta han tilbake?

Damen er jo kanskje litt skrudd (finnes mange av den slags), skal ha kontroll, ikke la deg komme inn på de, eiesyk o.l.

[Gjest Vega]

Dama og eksen, virker begge barnslige - og hun er kanskje eiesyk /herskesyk. Den kyssingen - ville selv reagert om samboer skulle begynne å kysse med meg foran eksen min... det ville føles teit.

Det er ikke så mye å få gjort, man kan ikke forandre andre. I stedet for å foreslå at du kommer hjem til dem for et møte, ville det kanskje være bedre å møtes på nøytral grunn, en kafeteria el.lign.

Jeg har vært hjemme hos eksen og hans nye kone (men han er skilt nå), ble invitert og det var ok - hun han er sammen med nå, har jeg bare sett et glimt av. Ikke er jeg så veldig interessert - jeg mener - han har hatt fem forhold - og jeg har truffet to av de -, de mest langvarige.

Hvorfor noen vil holde seg i bakgrunnen, aner jeg ikke.

Jeg har også truffet moren til min samboers barn - det er greit å ha hilst på moren, tror hun synes det samme.

[Gjest Anonymous]

Etter min mening er det din rettighet at du hilser på personen som har omsorgen for dine barn, når du ikke er der? Hva slags kvinnfolk er dette da?? Må han en intelligens langt under skostr. sin, jeg hadde ikke slappet av bare med å levere ungene til et vilt fremmed menneske, det er tross alt det dyrebareste i ditt liv du lar henne ta vare på. Så insister på å få møte henne!!

[Gjest Anonymous]

Vel det er trist men alle mine invitasjoner til besøk eller annet har blitt avvist. Exen min klarer for en eller annen grunn knapt se meg i øynene, jeg har aldri hatt noe problem med ham, og har vært over ham lenge, men jeg synes man kan i det minste være vennelig og ikke sky hverandre... Da burde det jo være heller meg som skyr?

Jeg tør faktisk ikke snakke med henne pga. hvordan tingene har blitt... Jeg hadde veldig lyst i begynnelsen, men for meg virker det som de vil ha minst mulig med meg å gjøre. Og jeg vet at exen min hadde blitt kjempe forbannet om jeg pratet med henne, han er litt rar og siden hans hensikt er at vi aldri har noe med hverandre å gjøre så vil han nok bli skikkelig sint om jeg gjorde noe sånt -og kalt det provosering.

Jeg prøvde sånn i begynnelsen... Inviterte de til å bo i min leilighet i mens jeg dro til venner ut av veien, så han kunne besøke barna, men det kunne ikke han (selv om han aldri hadde bodd der selv), spurte om de ikke ville komme på kaffe og om ikke jeg kunne komme på kaffe. Det eneste jeg har da fått til svar er slikt som -Ringer du på så svarer vi ikke på døren, og at de stikker innom og henter ungene at det ikke er vits i å bruke noe spesielt med tid på det 5 minutter er nok osv...

Jeg er så lei av å prøve, og etter den der oppførselen har jeg jo helt mistet smaken på å bli kjent, ville vel bare sittet der og irritert meg nå. Skulle bare ønske ting var annerledes, og det kunne de vært, men syns alt har blitt så ødelagt.

Samboeren min synes det er rart at jeg ønsker å bli kjent med dem, og at jeg føler det som et sånt tap at ting har blitt som de har, men jeg vet ikke jeg vil jo så gjerne at alt skal være harmonisk og fungere, noe de nå slett ikke gjør.

[Gjest Anonymous]

.

Jeg har vært hjemme hos eksen og hans nye kone (men han er skilt nå), ble invitert og det var ok - hun han er sammen med nå, har jeg bare sett et glimt av. Ikke er jeg så veldig interessert - jeg mener - han har hatt fem forhold - og jeg har truffet to av de -, de mest langvarige.

Jeg kjenner til så mange slike vellykkede forbindelser. Missunner dere skikkelig! For to år siden tenkte jeg at det med oss også skulle bli sånn, helt avslappet og greit, men jeg burde ha skjønt det at han ikke var typen til det.

Syns det er forsåvidt deilig å høre at noen andre også synes han/de hørtes skrudd ut. For jeg kan ikke få meg til å mene at det der er normal oppførsel.

Tenkte selvfølgelig nettopp på det at om min ex kom og jeg sto der med min samboer, og samboeren plutselig kysset meg, så ville jeg synes kjempesynd på ham for det ville jo bare vist at han har kjempelav selvtillitt. Og om det var jeg som kysset så ville det jo ex'en sannsynligvis ta det som kompliment og samboeren som fornærmelse... Jeg ville i hvertfall følt meg fornærmet? Vel... så opptatt kan man bli av et lite kyss! :oops: Tragisk kanskje...

[Gjest Anonymous]

.

Jeg har vært hjemme hos eksen og hans nye kone (men han er skilt nå), ble invitert og det var ok - hun han er sammen med nå, har jeg bare sett et glimt av. Ikke er jeg så veldig interessert - jeg mener - han har hatt fem forhold - og jeg har truffet to av de -, de mest langvarige.

Jeg kjenner til så mange slike vellykkede forbindelser. Missunner dere skikkelig! For to år siden tenkte jeg at det med oss også skulle bli sånn, helt avslappet og greit, men jeg burde ha skjønt det at han ikke var typen til det.

Syns det er forsåvidt deilig å høre at noen andre også synes han/de hørtes skrudd ut. For jeg kan ikke få meg til å mene at det der er normal oppførsel.

Tenkte selvfølgelig nettopp på det at om min ex kom og jeg sto der med min samboer, og samboeren plutselig kysset meg, så ville jeg synes kjempesynd på ham for det ville jo bare vist at han har kjempelav selvtillitt. Og om det var jeg som kysset så ville det jo ex'en sannsynligvis ta det som kompliment og samboeren som fornærmelse... Jeg ville i hvertfall følt meg fornærmet? Vel... så opptatt kan man bli av et lite kyss! :oops: Tragisk kanskje...