Gjest Gjest_Mina_* Skrevet 12. september 2009 #1 Skrevet 12. september 2009 Jeg er vel ikke alene om å ha en samboer som jobber mye, og da mener jeg mye. Han jobber stort sett til midnatt 3-4 kvelder i uken, i tillegg blir det ofte noen timer i helgen også. Han er riktignok hjemme en time for å spise middag og snakke med barna, men det er også stort sett det hele. Han stiller opp på foreldremøter og fotballkamper, men bruker så alt for lite tid på oss som sitter her hjemme. Jeg føler at jeg og barna lever et eget liv, mens han bare gjør det som passer seg. Jeg maser hele tiden på at han skal være mer hjemme, men det holder en uke, og så er det på an igjen. Dette har pågått i så mange år, at jeg føler at vi har kommet inn en vond vane. Nå vet jeg ikke hvor mye mer jeg orker.... Egentlig så føler jeg at jeg er alt for dumsnill, og at det er som å snakke til en vegg. Er det andre som er i samme situasjon som meg, og som har råd til meg? Hilsen sliten...
Gjest Gjest_hei_* Skrevet 12. september 2009 #2 Skrevet 12. september 2009 Hvorfor tar han en slik jobb? Har dere så høye utgifter på bolig og annet som gjør at dere må jobbe så mye?
Gjest Gjest Skrevet 12. september 2009 #3 Skrevet 12. september 2009 Er det mange kvinnelige kollegaer på jobben hans som også jobber sent ?
Gjest Bond Skrevet 13. september 2009 #4 Skrevet 13. september 2009 Tråden er ryddet iht KGs regler. Bond, mod
Cæmis Skrevet 13. september 2009 #5 Skrevet 13. september 2009 Skjønner det kan være slitsomt og litt leit, men ofte er det slik at hvis man jobber med noe man liker og som kanksje er meget krevende tidsmessig så er det bare slik det blir. Jeg jobber også veldig mye, men vi har ikke barn. Min samboer jobber ofte mye også, men ikke mer enn "normalt". Jeg regner med at han jobber fordi han har en krevende jobb? Og så lenge han trives i denne jobben så skjønner jeg ham litt. Er det ikke mulig å spørre om at han er tirligere hjemme 2 dager i uken? Han synes sikkert det er trist å være borte fra dere han også, men må man så må man! Jeg kjenner noen som bodde fra hverandre i nesten 5 år pga pendling fra Norge til et annet land, de så hverandre hver 4 uke, og de hadde barn. Det fungerte for de da de visste dette var for 5 år, så ble det normale tider. Kanksje su kan fpreslå et tidsperspektiv? Si 1-2 år til så er det på tide å gjørenoe anneT?
Gjest hareft Skrevet 14. september 2009 #6 Skrevet 14. september 2009 jeg er av den innstilling av at man så og si alltid kan bytte jobb på sikt. det er omtrent ingen tilfeller hvor man absolutt ikke har noe valg - på sikt. jeg har selv en samboer som har brukt mye tid på jobb - og han har alltid en god forklaring på dette. men ikke en eneste gang har han faktisk satt seg ned med sin overordnede og fått til en løsning på "problemet". og dette tror jeg nok er en gjenganger. jeg kjenner flere som har eksempelvis kuttet ned på antall helger o.l etter de har fått barn etc., og som har sagt rett ut til arbeidsgiveren at dette er en situasjon som ikke tolereres hjemme. det har blitt respektert, og i de tilfeller dette ikke går an så har man full mulighet til å bytte jobb. det eneste er at den andre må sette klare krav - og virkelig få den andre til å forstå alvoret i å leve i en slik situasjon over tid. det er nok ekstremt få som klarer å ha et bra samliv på denne måten, og de som klarer det har nok måtte gjøre mye for at det skulle fungere.
Gjest Gjest_Mina_* Skrevet 15. september 2009 #7 Skrevet 15. september 2009 For det første så vet jeg at samboeren min jobber, og at det ikke er noen snerte kollegaer som holder han på jobb på kveldstid. Vi har heller ikke mye lån eller andre utgifter som tilsier at han bør jobbe så mye. Så dette med jobb går kun på at han velger å gjøre det sånn. For valg har han... Å snakke med han om dette, bruker bare å løse ting kortsiktig. Han kommer mao hjem tidligere et par uker, kjøper blomster og er oppmerksom. Så går det ikke lange stunden før vi er tilbake i samme leia...
Gjest Melchizedek Skrevet 15. september 2009 #8 Skrevet 15. september 2009 Det virker som enten klager dere for at man jobber mye eller så klager dere for at man er mye hjemme..............
Gjest robbie Skrevet 5. oktober 2009 #9 Skrevet 5. oktober 2009 For det første så vet jeg at samboeren min jobber, og at det ikke er noen snerte kollegaer som holder han på jobb på kveldstid. Vi har heller ikke mye lån eller andre utgifter som tilsier at han bør jobbe så mye. Så dette med jobb går kun på at han velger å gjøre det sånn. For valg har han... Å snakke med han om dette, bruker bare å løse ting kortsiktig. Han kommer mao hjem tidligere et par uker, kjøper blomster og er oppmerksom. Så går det ikke lange stunden før vi er tilbake i samme leia...
Gjest robbie Skrevet 5. oktober 2009 #10 Skrevet 5. oktober 2009 Jeg tenker at det finnes to andre svar på hvorfor han jobber så mye. Kanskje dere har problemer i forholdet. Det er ganske typisk at enkelte jobber unødvendig mye for å "slippe" å gruble på problemer på hjemmebane. Jobben blir en slags flukt. En annen mulighet er at samboeren din er arbeidsnarkoman. Det er faktisk en reell sykdom. Man velger vekk sosiale aktiviteter og jobber i stedet. Man er liksom ikke verdt noe, hvis man ikke får jobbet mer enn 40 timer uke.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå