Gjest Gjest_maxi_* Skrevet 11. september 2009 #1 Skrevet 11. september 2009 Det her med å føle en kjempegod kjemi med noen. At man virkelig er på bølgelengde, har lik humor, kan prate bra sammen - at det er "noe" der. Kan en person føle det slik, mens den andre parten ikke gjør det? Og spes i forhold til interesse/forelskelse, kan den ene parten f.eks merke den ekstremt gode kjemien uten å bli interessert på forelskelsesmåten?
Gjest Gjest_angelina_* Skrevet 11. september 2009 #2 Skrevet 11. september 2009 Det her med å føle en kjempegod kjemi med noen. At man virkelig er på bølgelengde, har lik humor, kan prate bra sammen - at det er "noe" der. Kan en person føle det slik, mens den andre parten ikke gjør det? Og spes i forhold til interesse/forelskelse, kan den ene parten f.eks merke den ekstremt gode kjemien uten å bli interessert på forelskelsesmåten? Absolutt. Jeg er kvinne, kanskje det er derfor? Møter menn jeg har det fantastisk kult med, men av en eller annen grunn havner de i "vennefella". Den seksuelle tiltrekningen eller en dypere fascinasjon mangler. Mannfolk derimot ser ut til å tro det er "noe" der hver eneste gang de møter en kvinne som er pen og i tillegg liker den samme filmen som han.
Gjest Gjest Skrevet 11. september 2009 #3 Skrevet 11. september 2009 Når det er en slik spesiell kjemi der, så tror jeg begge føler det. Noen ganger fører kjemien til en gjensidig forelskelse, mens andre ganger kan den ene bli forelsket mens den andre kun får en følelse av godt vennskap. Denne kjemien mellom mennesker er jo også den som fører til livslange vennskap. Det som er trist er når den ene parten føler mer for den andre enn vennskap, mens den andre kun ser på deg som en venn. Da er ofte den beste løsningen å gå hver sin vei, dessverre.
Gjest Gjest Skrevet 12. september 2009 #4 Skrevet 12. september 2009 Mannfolk derimot ser ut til å tro det er "noe" der hver eneste gang de møter en kvinne som er pen og i tillegg liker den samme filmen som han. Ha ha! Så riktig, så riktig
mMann Skrevet 12. september 2009 #5 Skrevet 12. september 2009 Jeg er kvinne, kanskje det er derfor? Møter menn jeg har det fantastisk kult med, men av en eller annen grunn havner de i "vennefella". Den seksuelle tiltrekningen eller en dypere fascinasjon mangler. Mannfolk derimot ser ut til å tro det er "noe" der hver eneste gang de møter en kvinne som er pen og i tillegg liker den samme filmen som han. Dette er korrekt observert. Vi gidder kun å bli venner med damer som vi kan tenke oss å ha sex med. At dama drar den videre ut i en vennefelle er tragisk men vi holder da ut ei stund i håp om å få en bit da...
Gjest Gjest Skrevet 12. september 2009 #6 Skrevet 12. september 2009 Absolutt. Mannfolk derimot ser ut til å tro det er "noe" der hver eneste gang de møter en kvinne som er pen og i tillegg liker den samme filmen som han. Jeg er jente/kvinne og har opplevd dette, men jeg har også opplevd fantastisk kjemi med noen som har vist seg egentlig å bare komme fra meg. Og jeg tror ikke det kommer av noen form for selvbedrag eller desperasjon.
MissStiles Skrevet 12. september 2009 #7 Skrevet 12. september 2009 Det her med å føle en kjempegod kjemi med noen. At man virkelig er på bølgelengde, har lik humor, kan prate bra sammen - at det er "noe" der. Kan en person føle det slik, mens den andre parten ikke gjør det? Og spes i forhold til interesse/forelskelse, kan den ene parten f.eks merke den ekstremt gode kjemien uten å bli interessert på forelskelsesmåten? Klart det! Jeg har opplevd det flere ganger. Sist gang jeg opplevde det så skulle jeg også ønske at jeg hadde vært tiltrukket av han. Siden han hadde mange kvaliteter som jeg ser etter hos en kjæreste, men nei.. Det ble bare vennskap!
Gjest Gjest_fisken_* Skrevet 12. september 2009 #8 Skrevet 12. september 2009 Jeg har opplevd dette flere ganger. Det har vært folk jeg har datet som har falt for meg, som jeg etter noen etter en periode verken kan se på som kjæresteemner eller venneemner.
Gjest Gjest_angelina_* Skrevet 12. september 2009 #9 Skrevet 12. september 2009 Jeg er jente/kvinne og har opplevd dette, men jeg har også opplevd fantastisk kjemi med noen som har vist seg egentlig å bare komme fra meg. Og jeg tror ikke det kommer av noen form for selvbedrag eller desperasjon. Jeg tror flere mennesker (meg selv inkludert kanskje) er naturlig flørtende eller utstråler en type signaler som kan forvirre folk. Har noen kamerater og venninner som er helt ekstreme på det der, de har mye øyenkontakt og virker veldig åpne og interesserte i alt du har å si, ler hjertelig av vitsene dine og er kanskje litt oppi intimsonen din fysisk osv. De er kanskje ikke de peneste jeg kjenner, men det er de som knuser flest hjerter fordi 90% av de som prater med dem føler det er en sterk kjemi der.
Gjest Gjest Skrevet 12. september 2009 #10 Skrevet 12. september 2009 Jeg tror flere mennesker (meg selv inkludert kanskje) er naturlig flørtende eller utstråler en type signaler som kan forvirre folk. Har noen kamerater og venninner som er helt ekstreme på det der, de har mye øyenkontakt og virker veldig åpne og interesserte i alt du har å si, ler hjertelig av vitsene dine og er kanskje litt oppi intimsonen din fysisk osv. De er kanskje ikke de peneste jeg kjenner, men det er de som knuser flest hjerter fordi 90% av de som prater med dem føler det er en sterk kjemi der. Godt poeng! Jeg tror virkelig du er inne på det!
Steinar40 Skrevet 12. september 2009 #11 Skrevet 12. september 2009 Jeg tror flere mennesker (meg selv inkludert kanskje) er naturlig flørtende eller utstråler en type signaler som kan forvirre folk. Har noen kamerater og venninner som er helt ekstreme på det der, de har mye øyenkontakt og virker veldig åpne og interesserte i alt du har å si, ler hjertelig av vitsene dine og er kanskje litt oppi intimsonen din fysisk osv. De er kanskje ikke de peneste jeg kjenner, men det er de som knuser flest hjerter fordi 90% av de som prater med dem føler det er en sterk kjemi der. Ja, jeg har truffet sånne jenter.
Gjest Gjest_anonym_* Skrevet 12. september 2009 #12 Skrevet 12. september 2009 Jeg er jente da, og det er ikke så veldig ofte jeg føler at jeg får sånn veldig god kjemi med gutter, men når det skjer så er det veldig bra. Men så begynner jeg å tenke; at tenk om det bare er jeg som sitter og merker at vi har en så bra kjemi, og inbiller meg at det kanskje kan være noe å hente der... hvis dere skjønner problemstillingen. Føler jo selv at jeg har en ganske god magefølelse på sånt osv, så vil jo ikke tro at det er selvbedrag. Så derfor lurer jeg på om det er noe sånt begge må merke på et vis... Og om da sjansen er større for at den andre parten også tenker i samme baner, at dette kan kanskje utvikle seg til noe.
tettra Skrevet 13. september 2009 #13 Skrevet 13. september 2009 Man bruker å se interessen i øynene til den andre. -Om den andre ser mye og holde blikket et par sekunder lenger en nødbendig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå