Jeg er så forelska..

[Gjest Hjelp meg]

Jeg er ei jente på 26 år, som har havnet i den situasjonen at jeg har gått og forelsket meg i en ung mann.

Jeg trenger virkelig noen råd tror jeg.. Hva gjør dere jenter for å få gutter på kroken? Jeg er jo ei flott jente både inni og utenpå, tror jeg - men hvordan unngå å havne i kompisfella, og hvordan unngå å skremme han langt avsted.

Hvordan gjør man det når man skal gå for den gyldne middelvei?

Vi har en avtale om å møtes til helga, da kommer han hit på besøk. Jeg tror han blir å overnatte også.

1: Jeg er forelska i han

2: Jeg vet ikke om han er det samme

3: Jeg vil så gjerne ha denne gutten, han er virkelig flott

4: Jeg vet ikke hvordan man går fram

Jeg må nevne at jeg er sosial og omgjengelig, og er en "kløpper" med gutter når de er på en armlengdes avstand, og alt egentlig bare er litt tulling og flørting.

Men nå...når det er "på ordentlig"..hjelp!

Noen som har noen råd? Hvordan sjarmerte du din kjære?

[Gjest Gjest]

Jeg var også innmari redd for hvordan jeg skulle oppføre meg mot han jeg var PISS-forelska i, da jeg møtte han.. (for 10 år siden). Jeg laget "huskeliste" hvis jeg skulle ringe han, sånn at jeg ikke skulle bli dum og taus og ikke komme på hva jeg skulle si og han skulle synes jeg var kjedelig osv... :gjeiper: jeg tenkte til stadighet på at jeg måtte gjøre "sånn eller sånn" og tenkte etterpå at "herregud, jeg skulle sagt/gjort annerledes". Men jeg var bestandig meg selv..på en relativt "kjeitete" måte innnimellom, pga av panikken for å "gjøre noe galt" mtp oppførselen

Jeg prøøøøvde i det lengste og ikke virke hodestups forelsket, innpåsliten og klengete - men det var vel aldri noen tvil for offentligheten og ham, om at jeg var helt tullerusk etter han :gjeiper:

Til poenget: Jeg sjarmerte han med å være meg selv (forelska, klumsete, til tider litt for aktiv på sms-fronten, beskjeden, tappre forsøk på å spille litt kostbar og "zen" til tider, og ellers passe på å fremstå som blid og hyggelig)

Ellers tror jeg rett og slett man må prøve å lese personen man vil sjarmere, etterhvert, siden ikke alle er like - og gjøre det beste utav det

[Gjest Hjelp meg]

Jeg var også innmari redd for hvordan jeg skulle oppføre meg mot han jeg var PISS-forelska i, da jeg møtte han.. (for 10 år siden). Jeg laget "huskeliste" hvis jeg skulle ringe han, sånn at jeg ikke skulle bli dum og taus og ikke komme på hva jeg skulle si og han skulle synes jeg var kjedelig osv... :gjeiper: jeg tenkte til stadighet på at jeg måtte gjøre "sånn eller sånn" og tenkte etterpå at "herregud, jeg skulle sagt/gjort annerledes". Men jeg var bestandig meg selv..på en relativt "kjeitete" måte innnimellom, pga av panikken for å "gjøre noe galt" mtp oppførselen

Jeg prøøøøvde i det lengste og ikke virke hodestups forelsket, innpåsliten og klengete - men det var vel aldri noen tvil for offentligheten og ham, om at jeg var helt tullerusk etter han :gjeiper:

Til poenget: Jeg sjarmerte han med å være meg selv (forelska, klumsete, til tider litt for aktiv på sms-fronten, beskjeden, tappre forsøk på å spille litt kostbar og "zen" til tider, og ellers passe på å fremstå som blid og hyggelig)

Ellers tror jeg rett og slett man må prøve å lese personen man vil sjarmere, etterhvert, siden ikke alle er like - og gjøre det beste utav det

Tusen takk for kjempekoselig svar

Her kjenner meg jeg igjen...det er veldig vanskelig å kjøre "klasse" når jeg bare føler meg som Bridget Jones.. Sukk...jeg håper bare at han liker meg som den jeg er... Jeg er bare litt redd for å trå feil, føler at fallgruvene er mange..det med å ikke bare forbli en venn for eksempel.

Han du skriver om - er dere sammen ennå? Og hvordan ble dere i såfall sammen..? Fortell, fortell..

[Gjest brutal_mann]

Poenget er å være iskald og distanseresegfrasine følelser. På det viset kan du lettere vurdere motparten og dens respons.

Uansett,om du prøver og tryner så ar du ialle fall prøvd. Prøver du ikke så blir det ikke noe forhold i alle fall.

[vivana]

Hm, jeg kan dele noen råd som jeg følger og som virker for meg:

1.ikke ring han først - det er spennende for gutter at noen viser interesse, men de går fort lei. De liker å jage litt og hvis han ringer, kan du være sikker på at han vil ringe, og ikke bare er høfflig. Samme gjelder sms. Bare skriv tilbake første måned.

2.ikke gi han hele din tid - vis at du har sitt liv. Det virker mirakuløst på gutter når du sier at du ikke har tid før om to dager - de blir takknemlig for at DU kunne treffe dem.

3.prøv å se likegyldig ut, det er han som skal prøve å få deg, ikke du. om han bare vil være din venn, er det litt dumt for deg å vise følelser allikevel. Men hvis han virkelig vil noe mer, skal han gjøre første steg uansett.

4.aldri spør en gutt om å være kjærester - du må få han til å gjøre det, ellers kan du aldri være sikker på at han ville det selv.

5.vent med sex og spill kostbar, det bare forsterker forholdet, det er lurt å vente ihvertfall 1,5 mnd., det kan vise seg at han er ikke den du ville faktisk ha - og han får tid til å bevise at han er interessert i deg.

Jeg har fulgt disse råd i sommer (fant de på nett), og har landet med en fin og snill kjæreste. :rødme: Lykke til!

[Gjest brutal_mann]

5.vent med sex og spill kostbar, det bare forsterker forholdet, det er lurt å vente ihvertfall 1,5 mnd., det kan vise seg at han er ikke den du ville faktisk ha - og han får tid til å bevise at han er interessert i deg.

Så lenge uten sex og jeg bare vet at denne relasjonen er totalt blottet for lidenskap og lek. Hva skal en med et slikt forhold? Jeg hadde forsvunnet for lenge sidden.

[vivana]

Så lenge uten sex og jeg bare vet at denne relasjonen er totalt blottet for lidenskap og lek. Hva skal en med et slikt forhold? Jeg hadde forsvunnet for lenge sidden.

Ja jo, men det er kyss, petting og andre måter å vise at man er interessert på. For de som ikke kan vente 1,5 måned, kan 1 måned være en risikabel alternativ, men alt mindre enn 1 måned er jo bare det som heter "å gi seg for lett ", så... Hadde jeg sett at en mann var ikke i stand til å vente på meg i 1,5 mnd, hadde jeg ikke antatt han som seriøst innstilt.

Det finnes jo mange jenter og gutter som hopper i senga første kveld av bekjentskap, men det ender veldig sjeldent med et varig forhold. Så lurer jenter på hvorfor "han ikke ringer", men det er jo klart - enhver mann som har fått ei kvinne uten å kjempe for henne, går fort lei henne og ser ikke på henne som verdifull.

Endret 12. september 2009 av vivana

[Gjest brutal_mann]

Ja jo, men det er kyss, petting og andre måter å vise at man er interessert på. For de som ikke kan vente 1,5 måned, kan 1 måned være en risikabel alternativ, men alt mindre enn 1 måned er jo bare det som heter "å gi seg for lett ", så... Hadde jeg sett at en mann var ikke i stand til å vente på meg i 1,5 mnd, hadde jeg ikke antatt han som seriøst innstilt.

Det finnes jo mange jenter og gutter som hopper i senga første kveld av bekjentskap, men det ender veldig sjeldent med et varig forhold. Så lurer jenter på hvorfor "han ikke ringer", men det er jo klart - enhver mann som har fått ei kvinne uten å kjempe for henne, går fort lei henne og ser ikke på henne som verdifull.

Jeg forsvinner om jeg har kurtisert i to uker og det ikke har blitt noe skikkelig puling innen da. Orker ikke kvinner som er så himla vanskelige. Jeg giddre ikke slåss for å få henne. Om hun ikke kan stole på mine ord så er hun ikke verdt min oppmerksomhet.

[kisskissbangbang]

Hm, jeg kan dele noen råd som jeg følger og som virker for meg:

1.ikke ring han først - det er spennende for gutter at noen viser interesse, men de går fort lei. De liker å jage litt og hvis han ringer, kan du være sikker på at han vil ringe, og ikke bare er høfflig. Samme gjelder sms. Bare skriv tilbake første måned.

2.ikke gi han hele din tid - vis at du har sitt liv. Det virker mirakuløst på gutter når du sier at du ikke har tid før om to dager - de blir takknemlig for at DU kunne treffe dem.

3.prøv å se likegyldig ut, det er han som skal prøve å få deg, ikke du. om han bare vil være din venn, er det litt dumt for deg å vise følelser allikevel. Men hvis han virkelig vil noe mer, skal han gjøre første steg uansett.

4.aldri spør en gutt om å være kjærester - du må få han til å gjøre det, ellers kan du aldri være sikker på at han ville det selv.

5.vent med sex og spill kostbar, det bare forsterker forholdet, det er lurt å vente ihvertfall 1,5 mnd., det kan vise seg at han er ikke den du ville faktisk ha - og han får tid til å bevise at han er interessert i deg.

Jeg har fulgt disse råd i sommer (fant de på nett), og har landet med en fin og snill kjæreste. :rødme: Lykke til!

Hjelpes! Hørtes grusomt slitsomt ut!

[vivana]

Jeg forsvinner om jeg har kurtisert i to uker og det ikke har blitt noe skikkelig puling innen da. Orker ikke kvinner som er så himla vanskelige. Jeg giddre ikke slåss for å få henne. Om hun ikke kan stole på mine ord så er hun ikke verdt min oppmerksomhet.

Jeg aksepterer det at det finnes sånne menn som ikke kan vente - det er helt greit for meg, og det finnes sikkert jenter som vil ha sex innen et par uker.

Men det jeg sier er at hvis ei jente vil sjekke om mannen er seriøst interessert i henne og hvis hun vil ha et skikkelig forhold, da er det lurt å vente. Helt enig at det er ikke alltid behagelig å vente på noe, men sånn er mitt råd til TS ihvertfall, siden det virket for meg

[vivana]

Hjelpes! Hørtes grusomt slitsomt ut!

Hva akkurat er slitsomt? Jeg ble invitert på dater, restauranter, oppringt, fikk masse sms og gaver og var sikker på at han var interessert i meg. Det var ikke slitsomt for meg å gå på så mange dater på så kort tid, men det går jo an å prøve andre måter og. Forføre han på første date eller lignende. Men han som jeg datet hadde ikke sett på meg som onkelig da, det er jeg sikker på.

[Gjest brutal_mann]

Jeg aksepterer det at det finnes sånne menn som ikke kan vente - det er helt greit for meg, og det finnes sikkert jenter som vil ha sex innen et par uker.

Men det jeg sier er at hvis ei jente vil sjekke om mannen er seriøst interessert i henne og hvis hun vil ha et skikkelig forhold, da er det lurt å vente. Helt enig at det er ikke alltid behagelig å vente på noe, men sånn er mitt råd til TS ihvertfall, siden det virket for meg

I praksis betyr dette ikke en dritt. Det er ikke der seriøsiteten avgjøres.

[vivana]

I praksis betyr dette ikke en dritt. Det er ikke der seriøsiteten avgjøres.

Vel, for meg betyr det mye hvis jeg ser at en mann kan vente den tiden jeg trenger i begynnelsen. Hva skjer med seriøsitet etterpå, er jo en annen sak. Ikke alle forhold avsluttes med bryllup heller.

Men om jeg tør spørre, er det sånn at du respekterer de kvinnene som ligger med deg en eller 2 uker etter at dere ble kjent? Og hvor mange av sånne forhold du hadde ble til noe seriøst? Du trenger ikke å svare, men det hadde vært spennende å vite.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for kjempekoselig svar

Her kjenner meg jeg igjen...det er veldig vanskelig å kjøre "klasse" når jeg bare føler meg som Bridget Jones.. Sukk...jeg håper bare at han liker meg som den jeg er... Jeg er bare litt redd for å trå feil, føler at fallgruvene er mange..det med å ikke bare forbli en venn for eksempel.

Han du skriver om - er dere sammen ennå? Og hvordan ble dere i såfall sammen..? Fortell, fortell..

Vi er samboere i dag

Vi ble vel ikke sammen som "folk flest" har jeg inntrykk av - vi har nemlig ingen dato å feire jubileum vet kun årstall og til nød årstiden sånn ca :gjeiper:

Det gikk treigt, det skal sies. Begge er forholdsvis beskjedene.. Det sa egentlig "pladask" hos oss begge da vi første gang møttes, og han tok derretter kontakt først på mld.. Vi hadde felles vennes-venner, så vi hadde også en viss sjans til å støte uplanlagt på hverandre ved gjevne mellomrom Vi ble bedre og bedre venner, hadde en ekstremt bra kjemi, rota egentlig fra første stund, men gikk vel ca 3 år før det skjedde noe seksuelt (for å si det rett ut, uten å pakke inn noe ). Begge gikk vel litt med den frykten at den andre kaaaanskje ville være bare venn og turte ikke bryte isen helt. I frykt for å ødelegge det vi hadde. Men det gikk seg gradvis til - siden vi jo begge visste hva vi ønsket...

Vi bodde ikke på samme plass (ca 5 mil unna), så det ble til en vane at jeg "bodde" der i helgene etterhvert. Og derfra gikk det slag-i-slag, helt naturlig ingen av oss som spurte "skal vi være sammen?" eller noe, gitt :gjeiper: Det bare ble sånn

Nå til jul er det 10 år siden vi møttes første gang, vi har kjøpt oss hus og han er utvilsomt det beste som har hendt meg :rødme: Men jeg tenker stadig tilbake på HVA som egentlig gjorde at han fallt for meg, siden jeg føler meg temmelig Bridget Jones jeg også så jeg har jo spurt han da, om hvordan/hvorfor/hva han falt for. Og til det var svaret ganske enkelt "på grunn av alt. Hele deg. Den du er." :gjeiper: hmmm...så jeg vet ikke om jeg var drit-heldig eller hadde flax eller om han hadde komet til å falt for meg uansett oppførsel - men det var iallefall ingen "klasse" over meg - DET kan jeg love deg

Lykke til!

[Gjest brutal_mann]

Vel, for meg betyr det mye hvis jeg ser at en mann kan vente den tiden jeg trenger i begynnelsen. Hva skjer med seriøsitet etterpå, er jo en annen sak. Ikke alle forhold avsluttes med bryllup heller.

Men om jeg tør spørre, er det sånn at du respekterer de kvinnene som ligger med deg en eller 2 uker etter at dere ble kjent? Og hvor mange av sånne forhold du hadde ble til noe seriøst? Du trenger ikke å svare, men det hadde vært spennende å vite.

Jeg respekterer bå de og de som lå med meg første natten. Hvorfor skulle jeg ikke det? Om jeg ikke respekterer dem, så kan jeg jo heller ikke respektere meg selv. Jeg er jo tross alt med på morroa. Kan jo ikke sette andre krav til dem enn meg selv.

Av disse ble tre seriøse forhold. En til burde blitt, og hadde sikkert vart ennå, om ikke Norge sin udugelige geografi og ens forpliktelser til sine respektive barn hadde kommet i veien.

Av de som jeg har ventet lenger enn to uker med å ligge med har det aldri blitt noe forhold utav.

[Gjest Gjest]

Jeg forsvinner om jeg har kurtisert i to uker og det ikke har blitt noe skikkelig puling innen da. Orker ikke kvinner som er så himla vanskelige. Jeg giddre ikke slåss for å få henne. Om hun ikke kan stole på mine ord så er hun ikke verdt min oppmerksomhet.

Da er du ikke forelsket. For den som tror han har møtt Kvinnen, er 2-6 uker ingenting.

[Gjest Hjelp meg]

Vi er samboere i dag

Vi ble vel ikke sammen som "folk flest" har jeg inntrykk av - vi har nemlig ingen dato å feire jubileum vet kun årstall og til nød årstiden sånn ca :gjeiper:

Det gikk treigt, det skal sies. Begge er forholdsvis beskjedene.. Det sa egentlig "pladask" hos oss begge da vi første gang møttes, og han tok derretter kontakt først på mld.. Vi hadde felles vennes-venner, så vi hadde også en viss sjans til å støte uplanlagt på hverandre ved gjevne mellomrom Vi ble bedre og bedre venner, hadde en ekstremt bra kjemi, rota egentlig fra første stund, men gikk vel ca 3 år før det skjedde noe seksuelt (for å si det rett ut, uten å pakke inn noe ). Begge gikk vel litt med den frykten at den andre kaaaanskje ville være bare venn og turte ikke bryte isen helt. I frykt for å ødelegge det vi hadde. Men det gikk seg gradvis til - siden vi jo begge visste hva vi ønsket...

Vi bodde ikke på samme plass (ca 5 mil unna), så det ble til en vane at jeg "bodde" der i helgene etterhvert. Og derfra gikk det slag-i-slag, helt naturlig ingen av oss som spurte "skal vi være sammen?" eller noe, gitt :gjeiper: Det bare ble sånn

Nå til jul er det 10 år siden vi møttes første gang, vi har kjøpt oss hus og han er utvilsomt det beste som har hendt meg :rødme: Men jeg tenker stadig tilbake på HVA som egentlig gjorde at han fallt for meg, siden jeg føler meg temmelig Bridget Jones jeg også så jeg har jo spurt han da, om hvordan/hvorfor/hva han falt for. Og til det var svaret ganske enkelt "på grunn av alt. Hele deg. Den du er." :gjeiper: hmmm...så jeg vet ikke om jeg var drit-heldig eller hadde flax eller om han hadde komet til å falt for meg uansett oppførsel - men det var iallefall ingen "klasse" over meg - DET kan jeg love deg

Lykke til!

Takk for svar, og for kjempeflott historie!

Det høres kjempefint ut, måten det skjedde på. Det er så fint å høre at det endte godt!

Håper at jeg er like heldig som deg.. Han er helt herlig, men jeg vet ikke enda om han liker meg på den måten...håper han gjør det etterhvert, eller selvsagt aller helst allerede!

[Gjest Hjelp meg]

Takk for svar til alle mann Ser det diskuteres over her Og til alles info så har det ikke skjedd noe på den fronten her, ikkenoe seksuelt, ikke et kyss engang. Men jeg er enig i den påstanden om at menn som "får seg noe" straks nok blir mindre interessert til å begynne med. Men ingen regel uten unntak.

Men jeg håper på et kyss i allefall... Sukk

[Gjest brutal_mann]

Da er du ikke forelsket. For den som tror han har møtt Kvinnen, er 2-6 uker ingenting.

Ikke? Jeg har to kvinner her i livet jeg helsker på måter jeg ike trodde var mulig. Den første kjempet jeg ikke for fordi hun gikk bak ryggen på meg. Å kjempe for noen en ikke stler på ser jeg ikke poenget i. Men det betyr ikke at jeg sluttet å elske henne. Den andre kvinnen er det geografi og hensyn til våre respektive barn som kommer inn i bildet. Jeg kjemper ikke for å oppleve at uskyldige tredjeparter blir lidende. Men det betyr ikke at jeg ikke elsker henne.

Forøvrig, jeg gidder ikke kaste vekk tid og krefter på kvinner som på død og liv skal spille spill. Er ikke mitt ord godt nok, så er ikke hun god nok for meg.

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Hm, jeg kan dele noen råd som jeg følger og som virker for meg:

1.ikke ring han først - det er spennende for gutter at noen viser interesse, men de går fort lei. De liker å jage litt og hvis han ringer, kan du være sikker på at han vil ringe, og ikke bare er høfflig. Samme gjelder sms. Bare skriv tilbake første måned.

2.ikke gi han hele din tid - vis at du har sitt liv. Det virker mirakuløst på gutter når du sier at du ikke har tid før om to dager - de blir takknemlig for at DU kunne treffe dem.

3.prøv å se likegyldig ut, det er han som skal prøve å få deg, ikke du. om han bare vil være din venn, er det litt dumt for deg å vise følelser allikevel. Men hvis han virkelig vil noe mer, skal han gjøre første steg uansett.

4.aldri spør en gutt om å være kjærester - du må få han til å gjøre det, ellers kan du aldri være sikker på at han ville det selv.

5.vent med sex og spill kostbar, det bare forsterker forholdet, det er lurt å vente ihvertfall 1,5 mnd., det kan vise seg at han er ikke den du ville faktisk ha - og han får tid til å bevise at han er interessert i deg.

Jeg har fulgt disse råd i sommer (fant de på nett), og har landet med en fin og snill kjæreste. :rødme: Lykke til!

jeg hadde tolket all denne likegyldigheten og utilgjengeligheten som at du knapt var interessert og bevegd meg videre i livet... Det er langt fra alle som gidder "spillet".