hva mener han?

[Gjest ts]

Det er 3 dager siden det ble slutt (har vært sammen i 4 år). Vi skiltes som venner, og det ble egentlig aldri sagt ordrett at det er slutt. Men jeg vet at han vet. jeg elsker han over alt på denne jord. Men det var noe som gjorde at begeret rant over for meg.

Uansett, han ringte meg dagen etter. Sa han elsket meg og savnet meg, og at det ikke var noe galt i at vi skulle fortsette å ringes og snakke. At jeg kunne ringe når jeg ville, og han skulle gjøre det samme.

Da jeg ringte på kvelden virket han totalt likegyldig. I dag har jeg ikke hørt fra han.

Men på facebook står det fremdeles at han er i et forhold, at han elsker meg og det er hundrevis av bilder av oss der fortsatt. På msn har han også navnet mitt i nicket.

Jeg blir så forvirret, betyr dette at det fortsatt er håp? Betyr det at han ikke tør vise venner og bekjente at han er singel igjen? Betyr det at vi har egentlig bare har pause? At han tenker gjennom ting? At han vil skåne meg den første tiden, eller at han bare ikke får seg til å fjerne det????

Hjelp =(

[Gjest Gjest]

Det kan jo hende at han ikke er så fryktelig opptatt av facebook.

[Gjest Mann20]

Hvem var det så endte forholdet? siden du elsker ham over alt på jord, og han sa at han elsker deg og savner deg?

Jeg tenker siden det var kveld så var han kanskje trøtt (og sliten), og var derfor ikke å snakkehumør? Og at dere skal fortsette å snakke sammen betyr jo ikke at dag...eller hver 12. time. han ringte på dagen, du ringte på kvelden og venter du på at han skal ringe dagen etter...Han skulle jo ringe når han ville, så det er jo mulig at han ikke ville ringe?

Men ja, jeg tror nok han tenker igjennom ting. Var det han som slutta forholdet? Hvorfor endte det?

[Gjest Langt mot Nord]

Når du ringte han, hvordan var du rent følelsesmessig? Var du likegyldig eller påtatt glad osv. Hvordan tror du han reagerte på den samtalen?

[Gjest TS]

Vi ble vel egentlig enige, men ingen av oss sa det direkte. Jeg sa jeg ikke klarte mer, og spurte så om han trodde det var noen annen utvei. Han sa vet ikke, gav meg en klem og gikk.

Da jeg ringte han var jeg ganske lei meg, men prøvde så godt jeg kunne å virke vanlig. Jeg valgte å ikke si jeg savnet han, selvom jeg ville, siden jeg tenker jeg skal la han få fred siden han virker så lei og likegyldig...

Men det er så forvirrende. Snakket litt med han i går, han som tok kontakt, men igjen virket han totalt uinteressert. Spurte hva jeg hadde gjort i dag, og det var det. Igjen valgte jeg å ikke spørre så mye, eller si så altfor mye om hva jeg gjør ol. siden jeg vil gi han fred.

Uff, jeg vet ikke jeg. Skal jeg bare regne med at det er helt over og komme meg videre? Skal jeg vente litt til? Sende en meld. eller noe om noen dager om at det hadde vært fint om han kunne fjerne alt fra facebook og msn, siden det gjør at jeg ikke føler jeg kan gå videre og virkelig gå inn for å komme over han helt enda..?

[Gjest Gjest]

Skal jeg vente litt til? Sende en meld. eller noe om noen dager om at det hadde vært fint om han kunne fjerne alt fra facebook og msn, siden det gjør at jeg ikke føler jeg kan gå videre og virkelig gå inn for å komme over han helt enda..?

Hvis det er det du trenger for å komme over han, og det du vil, så må du jo gjerne gjøre det.

Skjønner ikke hvorfor du spør fremmede mennesker om dette? Det er jo ikke noe fasitsvar på det her. Det kommer jo ann på hva du vil.

[Gjest TS]

Jeg vil ikke annet enn å være med han. Men jeg forstår ikke hva han vil. Jeg vet hva jeg vil, men jeg aner ikke hva han mener eller hva det er lurest at jeg gjør nå. Som sagt, jeg vil være med han. Men han har lenge virket lei av meg og likegyldig og jeg kan jo ikke være med noen som egentlig ikke vil. Men når han ikke fjerner det på facebook, og når han ringer meg og sier han elsker meg så får jeg et lite håp om at han vil likevel. Og hver dag siden det har vært slutt har han sendt meg meld og spurt om hvordan det går eller hva jeg driver det. men han svarer ikke når jeg svarer igjen... Derfor spør jeg dere om hjelp. Jeg vil ha han, men om dette bare er noe han gjør for at jeg bare skal være en backup eller noe må jeg komme meg videre.

Derfor håpet jeg noen kunne gi meg noen synspunkter på hva det kan være han tenker/mener, om noen har hatt samme erfaring eller er gutt selv.

[Gjest Gjest]

herregud da, spør han om dere er sammen eller ikke, kan ikke ha vært sammen så lenge og så ikke være sikkert på det!! er liiitt sånn barne/ungdomsskolen...

møt han, snakk med han, ikke noe dumme spill, vær ærlig, spør om ting du ikke vil vite osv.

[Gjest ts]

Det er nettopp det. jeg prøver, men han sier bare han ikke gidder å snakke om det...

[Gjest farge]

Er det noen kommunikasjonsproblemer ute å går her?!

Ingen av dere vil vise at dere savner hverandre? Det er helt naturlig å savne den personen man har vært sammen med i 4 år. Det er et tomrom etter den andre personen som må fylles med noe annet. At han virker likegyldig tenker jeg kan være et tegn på at han ikke vil ta det første skrittet tilbake til deg, eller at han beskytter seg selv fordi han er redd for å bli avvist eller at han rett og slett er veldig likegyldig nå fordi det ikke har gått opp for han at forholdet deres er over.

Mitt råd er å la han få savne deg. Og motsatt. Ha litt tid uten kontakt, kjenn på følelsene. Er det riktig å la han gå, er det igjen følelser, kan forholdet jobbes med osv.

Når du ringer han hver dag rekker han ikke å savne deg ordentlig, og dette kan igjen gjøre at han blir likegyldig fordi han vet du er der for han. Ikke la han ta deg for gitt.

Misunner dere ikke der dere står nå

[Gjest ts]

Jeg vil veldig gjerne vise at jeg savner han. Men tør ikke gi et veldig stort utrykk for det, da jeg tror det var dette som gjorde han mer likegyldig sist. Jeg har ikke tatt kontakt i det hele tatt siden første gang jeg ringte etter forholdet tok slutt. Jeg prøver så godt jeg kan, men det er helt ubeskrivelig vondt =/

Når han tar kontakt spør han gjerne om hvordan det går. Jeg sier det ikke går noe særlig, og spør hvordan han har det. Han svarer som regel at han ikke vet men at han er trist. Jeg spurte helt enkelt hvorfor den ene gangen, og sa åpå en grei måte at nå hadde han jo fått friheten han gjerne ville ha? Da sier han bare at han ikke gidder å diskutere det. Jeg sier så at jeg ikke var ute etter å diskutere. Og etter det klarer jeg ikke holde humøret oppe, slik at jeg skriver vel bare korte svar tilbake siden jeg vet at prøver jeg å si noe mer blir han grinete og likegyldig...

[Gjest TS]

Så det jeg tenker nå... Skal jeg gi han tid, og ikke svare når han sender meldinger, holde totalt avstand (dette gjør det enklere for meg også, siden de små stikkene innimellom gjør at jeg er like lei meg etter jeg snakker med han, som dagen det ble slutt...). Det vil si at jeg hele tiden har i bakhodet at det ikke er nødvendigvis slutt for godt, noe som gjør litt vondt fordi jeg klarer ikke slutte å tenke på han, slutte å lete etter løsninger, slutte å savne han og ihvertfall ikke "leve livet". Så å pine meg selv på denne måten er noe jeg kun gjør om jeg vet det er noe som helst håp.

Hvis ikke vil jeg bare be han om å ikke kontakte meg mer, at han skal fjerne alt fra disse nettstedene (jeg vet det er der, og det at han ikke fjerner det gir meg et håp om at han kanskje vil eller noe. Jeg legger ikke så mye i disse nettstedene altså, men jeg vet han gjør og det er derfor jeg tenker så mye på det...), be han hente tingene sine og hente mine egne og så ønske han lykke til videre i livet. Det er først da jeg har sjangs til å ikke deppe over det hele tiden, tenke på han hele tiden, og ikke være redd for å flørte med andre gutter på fester ol. selvom jeg aldri i verden vil være klar til et nytt forhold på ihvertfall 1-2 eller kanskje til og med 3 år...

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke annet enn å være med han. Men jeg forstår ikke hva han vil. Jeg vet hva jeg vil, men jeg aner ikke hva han mener eller hva det er lurest at jeg gjør nå. Som sagt, jeg vil være med han. Men han har lenge virket lei av meg og likegyldig og jeg kan jo ikke være med noen som egentlig ikke vil. Men når han ikke fjerner det på facebook, og når han ringer meg og sier han elsker meg så får jeg et lite håp om at han vil likevel. Og hver dag siden det har vært slutt har han sendt meg meld og spurt om hvordan det går eller hva jeg driver det. men han svarer ikke når jeg svarer igjen... Derfor spør jeg dere om hjelp. Jeg vil ha han, men om dette bare er noe han gjør for at jeg bare skal være en backup eller noe må jeg komme meg videre.

Så hvorfor i allverden sitter du å vurderer om du skal be han om å fjerne alle bildene av deg og alt som har med deg å gjøre da? "avviser du meg skal jeg avvise deg enda mer!!!" Det høres sånn ut.

[Gjest Gjest]

Det er nettopp det. jeg prøver, men han sier bare han ikke gidder å snakke om det...

Det høres ikke ut som at han er spesiellt opptatt av deg. Det høres ut som at han holder deg på vent i tilfelle det skulle skjære seg på de andre områdene.

Tror du folk som bryr seg og vil være i et (sunt) forhold med deg nekter å snakke om det, og ikke svarer på smsene du sender?

[Jade]

Ring han og si at du savner han, at du elsker han og ønsker at dere skal bli sammen igjen. Eller du kan holde det inni deg, og angre på det når du har mistet han helt. Kanskje han er likegyldig fordi han tror at du er likegyldig? Men dere må selvsagt snakke om det. Men ikke ta det opp i første telefonsamtalen...

Endret 12. september 2009 av Jade

[Gjest TS]

Så hvorfor i allverden sitter du å vurderer om du skal be han om å fjerne alle bildene av deg og alt som har med deg å gjøre da? "avviser du meg skal jeg avvise deg enda mer!!!" Det høres sånn ut.

Fordi jeg er nødt til å få han helt ut av livet mitt om jeg skal komme meg videre, noe jeg må om han ikke vil mer. Har ikke noe med at jeg ønsker å avvise han og på en måte vil ta igjen. Jeg prøver absolutt ikke å avvise han, jeg prøver å prate med han, men når han avviser meg slik tør jeg ikke rett og slett av redsel for at han skal bli enda mer lei eller hva det nå enn er han er.

Ringer han meg, svarer jeg. Sender han meld. svarer jeg. Hadde han spurt om å komme bort hadde jeg kastet alt jeg har i henda og gitt han en stor klem når han kom. Han vet jeg elsker han. Og han bør kjenne meg såppass at når jeg tror han er lei så tør jeg ikke si så mye eller ta så mye kontakt fordi jeg tror det vil gjøre det værre. Jeg har snakket om det med han tidligere, og jeg har sagt at om han føler at jeg avviser han så er det noe jeg så absolutt ikke gjør meg vilje eller har lyst til at han skal tro.

Haha, jeg høres nesten desperat ut.. Men han er mitt alt, og jeg er vokst opp med at kjærester/ektemenn går foran alt annet, og at du skal være der så langt du kan, med mindre det kan såre deg veldig.

[Gjest TS]

Ring han og si at du savner han, at du elsker han og ønsker at dere skal bli sammen igjen. Eller du kan holde det inni deg, og angre på det når du har mistet han helt. Kanskje han er likegyldig fordi han tror at du er likegyldig? Men dere må selvsagt snakke om det. Men ikke ta det opp i første telefonsamtalen...

Nei, jeg tro han vet at jeg ikke er likegyldig. Jeg svarer alltid ærlig når han spør om noe, og han vet godt at jeg er kjempe lei meg nå. Men det er jo slik at han ikke vil snakke med meg da.. Han sier i alle fall at han ikke vil prate og ditt og datt og sier "vi snakkes en eller annen gang"... akkurat den setninga jeg sier til folk jeg ikke vil prate med...

[Gjest TS]

Det høres ikke ut som at han er spesiellt opptatt av deg. Det høres ut som at han holder deg på vent i tilfelle det skulle skjære seg på de andre områdene.

Tror du folk som bryr seg og vil være i et (sunt) forhold med deg nekter å snakke om det, og ikke svarer på smsene du sender?

Jeg har tenkt litt på akkurat det der. Og det er derfor jeg spør. Er det slik at det er sånn det er vil jeg be han la meg komme meg videre...

[tøydokka]

tipper han trenger litt tid for seg selv for å tenke og kjenne etter hva han vil. Jeg synes du bør formidle til han på en rolig måte at du ser at han har behov for tid for seg selv, at du respekterer det og vil holde deg tilbake, og at han kan komme for å prate når han har tenkt ferdig. Ikke mas. Ikke forvent at han skal kringkaste det evt bruddet på facebook for gud og hvermann helt med det første. Han må først la det synke inn selv før han orker å snakke om det med alle andre. men.. kan jo være det ordner seg

[Gjest farge]

Ring han og si at du savner han, at du elsker han og ønsker at dere skal bli sammen igjen. Eller du kan holde det inni deg, og angre på det når du har mistet han helt. Kanskje han er likegyldig fordi han tror at du er likegyldig? Men dere må selvsagt snakke om det. Men ikke ta det opp i første telefonsamtalen...

Snufs. Av lært erfaring ville jeg ringt han og sagt jeg elsker han og savner han.

Du har ikke så mye å tape på det, om det er det du ønsker. Venter du noen måneder kan det bli vanskeligere å formidle dette.

Du må gjøre det DU føler skal til for å komme deg gjennom denne perioden. Ønsker du å komme igang med prosessen å komme over han og bli ferdig kan det være lurt å kutte all kontakt. Ønsker du å heller la dette synke sakte men sikkert inn kan det være lurt å ha litt kontakt samtidig som du bygger deg sterkere psykisk slik at det blir en jevnere overgang fra kjæreste til singellivet.

(Det spørs jo litt hvordan han gjør dette midt oppi alt selvsagt).

Mange råder deg nok til å kutte ALL kontakt. For meg funket ikke det. Vi skrev litt sms en gang i blant, møttes et par ganger, før det ebbet ut når vi begge var klare for å gi 100% slipp.

Det gjør fortsatt vondt i hjertet mitt, 2 år senere. Men jeg tror allikevel at måten jeg og eksen gjorde det på var den beste for meg.