Sitter i baret...

[Gjest Gjest_vims_*]

Jeg sitter i en ganske låst situasjon. Har vært sammen med samboeren i 5 år, vi har bodd sammen i 2 av de. Dette året (skoleåret) skulle han egentlig flytte for å gå på skole, og jeg var veldig forberedt på det. Jeg synes at forholdet har hangla lenge og jeg følte at vi hadde hatt godt av å bo borte fra hverandre nå, noe som i seg selv bør sette i gang noen varsellamper. Men nå ble det sånn at han ombestemt seg og ville jobbe et år til, dermed fortsetter vi å bo sammen. Nå føler jeg at forholdet lever på sparebluss. Vi fungerer som samboere, men ikke som kjærester. Det er ingen dramatikk eller krangling. Jeg føler bare ikke nok for han lenger. Jeg går å drømmer om å møte en ny mann og bli forelsket i mann som passer bedre sammen med meg. Men nå har samboer nettopp byttet jobb, vi har byttet leilighet til en dyrere. Ingen av oss er tilknyttet det stedet vi bor på, det er på grunn av min skolegang at vi bor her. Hvis jeg gjør det slutt nå, så er han stuck på dette stedet hvor han nesten ikke kjenner noen, på grunn av jobben. Hvis han flytter ut blir det litt for dyrt å sitte med denne leiligheten, men jeg skal nok klare det. Jeg føler virkelig at jeg sitter i baret. Jeg har tenkt på å "holde ut" dette skoleåret som er mitt siste år i utdanningen. Men det er vel ikke rettferdige for noen? Eller hva synes dere? Trenger desperat råd.

[Gjest Gjest]

Det eneste rette er å flytte ut. Dere kan få dere nye leiligheter begge to, og han kan få seg en ny jobb hjemme om han ønsker å flytte.

Det er klart, det er emosjoellt vanskelig å flytte, men det praktiske er faktisk ikke så vanskelig som mange vil ha det til. Andre gjør disse tingene hele tiden. Jeg har egentlig litt inntrykk av at en del bruker de paktiske tingene som unskyldning for at de syntes det er for tøfft å være den som går.

[Gjest TS]

Håper flere har noen synspunkter ?

[Theia]

Ta det fra om som nettopp ble singel. Det blir ikke bedre av å vente. Jeg venta et halvt år for å se om jeg fikk flere følelser for han. Skulle gitt mye for å få den tiden tilbake, det ble ikke bedre av å vente.

Har du ikke følelser for han så gjør du verken han eller deg en tjeneste med å vente ett år, det er i alle fall min erfaring.

Lykke til, det er aldri lett å slå opp med noen, men bedre å være ærlig og fortelle det som det er enn å lede han bak lyset så lenge.

[Gjest brutal_mann]

Om du vet du kommer til å dumpe han så dumper du han fort som faen. Vis han nok respekt til at han slipper å kaste vekk dyrbar tid på ei som ikke vil ha han.