Tullete problemstilling, trenger tips til å snu tankegangen=)

[Gjest Gjest_amalie_*]

Hei!

Jeg har en nydelig, snill og trygg samboer. Vi har vært kjæretser i to år. Krangler sjelden, han er topp. Morsom, kjekk, snill, trygg og et strålende "farsemne". Jeg studerer medisin og ser for meg et aktivt yrkesliv. Han er skuespiller og ansatt ved et statlig teater. Han elsker jobben sin. Før syns jeg det var flott og spennende med yrket hans. De sist månedene har jeg imildertid begynt å tvile på fremtiden pga skuespillerjobben! Han jobber alltid seksdagersuker og alltid i ferier (være seg juleferie, påskeferie, etc). Han jobber alltid kveld, og som regel dag også. Hvordan i alledager skal dette la seg kombinere med et familieliv? Det er iallefall en ting som er sikkert og det er at teatrene ikke endrer spilletider selv om jeg blir gravid. Han vil aldri kunne legge barna sine før barna legger seg etter kl 23.00 om kvelden, altså når de ikke lengre er barn. Vi vil aldri kunne reise på hyttetur eller andre weekend og ferieutflukter. Han tjener i tillegg dårlig. Han vil ikke kunne hjelpemed lekser på ettermiddagstid osv. ÅÅÅ! Jeg føler meg oiverfladisk og fremtidspessimistisk. Jeg har begynt å tvile på forholdet på grunn av egenkonstruerte fremtdstanker.

Hjelp!

[Gjest Gjest]

Men han kan kanskje være oftere sammen med dem på dagtid enn mange andre fedre? Selv om det sikkert er prøver osv. Men han jobber vel ikke døgnet rundt?

[Gjest Gjest]

Har ikke statlige teatre lang sommerferie, forresten?

[Gjest Gjest_amalie_*]

Har ikke statlige teatre lang sommerferie, forresten?

Joda, lang sommerferie - fra det stalige teatret. Ferien er lang og brukes av de fleste til å jobbe. Spel er tingen for teateransatte med sommerferie. Spel tar ca en måned. Så har man en liten måned igjen.

Småbarn går vel på skolen dagtid? =)

Han jobber normalt 11-15 og 18-23 mandag til fredag, 11-15 og 17-21 på ørdager

[Gjest Relisten (?)]

Når er dere to sammen? Litt av en timeplan, jeg hadde personlig ikke orka en kjæreste som er så lite tilgjengelig. Kunne funka ei stund, med en flott fyr, men i lengden trenger jeg en som er mer tilgjengelig.

Synes ikke du er overfladisk, tvert om, det virker som om du seriøst ønsker å satse på denne fyren. Da er det helt reelle og relevante problemstillinger du tar opp. Du bør kanskje ta en prat med ham? Spørre hva han tenker om jobb og familieliv, sånn på litt sikt? Anbefaler deg å tenke deg veldig, veldig godt om før du forplikter deg mer. Om han har funnet sin drømmearbeidsplass og elsker yrket sitt vil han antakelig være like lite tilgjengelig i framtida. Da er det ingen enkel oppgave å oppdra barn.

Misunner deg virkelig ikke denne situasjonen, håper du finner ut av det.

[Raven Emerald]

Da har han tid til å følge barna til barnehage/skole, og hjelpe til med litt lekser på ettermiddagene i hverdagene, og så har han hele søndagen til rådighet for turgåing, leking, og diverse andre pappa-greier han og barna vil gjøre, på søndagene. I tillegg, siden det tross alt er søndag dagen etter, kan jo barna få være oppe til han kommer hjem på lørdagene, sånn at han kan få legge dem iallefall to dager i uken (lørdag-søndag).

Mye av husarbeidet faller jo på deg, men han kan jo bidra på søndagene, eventuelt før han går på jobb på dagtid. Sånn at dere alle kommer hjem til et noenlunde ryddig og ordentlig hjem. Om du jobber lengre enn til tre, kan han forresten hente barn i sfo/barnehage, når den tid kommer.

Det største problemet er jo ferier, men han har en mnd, etter som jeg skjønner på deg? Da er det jo bare om å gjøre at dere utnytter den maneden mest mulig, da. For små barn, er det ikke så viktig å dra land og strand rundt for å skape gode minner. Noen timers kjøretur til en campingplass, med noen dagers overnatting, er helt toppers. Særlig om det er noe nytt og spennende i området.

Men det forutsetter selvsagt at han også ser at han gjerne må bruke det lille han har av fritid, på barna, nettopp for at han skal kunne få en god kontakt med dem. Selvsagt må han også få helt fri iblant, der du tar barna helt alene. Og samme med ham. Men det er også viktig at dere prøver å få fri sammen, ved jelp av foreldre/svigers.

Det er slett ikke umulig, det krever bare litt annerledes tråkling enn det ville gjort om dere begge jobbet kontortid.

[Gjest Gjest]

Har du snakket med ham om det og spurt hva han tenker om saken, da? Ta den praten før noen tipser ham om at en medisinstuderende samboer er usikker på sin skuespillersamboer. Det er ikke så mange statlig ansatte skuespillere her i landet, så hvis du ikke har forandret på detaljer så er sjansen for gjenkjennelse tilstede. Kjedelig å lese sånt på nettet istedenfor å bare bli spurt.

[Gjest Gjest_amalie_*]

Har du snakket med ham om det og spurt hva han tenker om saken, da? Ta den praten før noen tipser ham om at en medisinstuderende samboer er usikker på sin skuespillersamboer. Det er ikke så mange statlig ansatte skuespillere her i landet, så hvis du ikke har forandret på detaljer så er sjansen for gjenkjennelse tilstede. Kjedelig å lese sånt på nettet istedenfor å bare bli spurt.

Harselvsagt tatt dette opp med ham. Greia er at vi har en veldig forskjellig innstilling. Han er allti positiv og mener at alt løser seg uansett og at framtiden blir topp. Blir jeg kjent igjen på grunn av studietittelen min får det så vre. <kunne egentlig tenke meg å ta det opp med alle "gutta" på scenen=) Er noen byer ta av, da, så er ikke veldig nervøs=)

Takk for svar alle!

[Gjest Gjest]

Harselvsagt tatt dette opp med ham. Greia er at vi har en veldig forskjellig innstilling. Han er allti positiv og mener at alt løser seg uansett og at framtiden blir topp. Blir jeg kjent igjen på grunn av studietittelen min får det så vre. <kunne egentlig tenke meg å ta det opp med alle "gutta" på scenen=) Er noen byer ta av, da, så er ikke veldig nervøs=)

Heter du Amalie i tillegg så er nok katta ute av sekken fort

Men bra at han har en positiv innstilling da, det er jo mange som har yrker som gjør at de er mye borte. Men som likevel takler familielivet greit