Usynlig for ham

[Gjest Usynlig]

Går ut med en som er verdens mest oppmerksomme når vi er på tomannshånd. Da er han 100% tilstede og har alt fokus på oss. Men når vi er ute med andre (hans venner) så forsvinner jeg på en måte i en krok. Han er like oppmerksom mot andre han prater med, mens jeg er lite sosial og ikke så lett kommer i prat med de andre. Pluss at jeg føler vennene hans ikke liker meg. Spesielt hans kvinnelige venner. Han er dessverre en sånn type som alle jentene svermer rundt og henger på. Hva gjør jeg for å bli synlig for ham? Eller er det bedre at han går ut alene med sine venner uten meg?

[Sentrum]

Det kan være vanskelig for en som er sjenert og lite sosial å bli sammen med en veldig sosial person. Akkurat som den omvendte situasjonen kan være vanskelig.

Jeg tror løsningen kommer gjennom kommunikasjon og vilje til modning. Dere må snakke sammen, og begge må ha forståelse for den andres situasjon. Dvs. at du må forstå at han er en sosial fyr, at han må få lov til å snakke fritt med sine venner og ikke kan gå og leie på deg hvert minutt dere er ute blant folk sammen.

Han på sin side må forstå at det er vanskelig for en som er sjenert å komme i kontakt med nye mennesker. Hvis forholdet er nytt er man kanskje også ekstra følsom for å framstå som en nobody.

Dere må komme hverandre i møte. Han må ta ekstra hensyn til deg i denne perioden hvor du skal bli kjent med hans venner som du ikke kjenner fra før av. Han må inkludere deg veldig bevisst i de sosiale tilstelningene dere kommer opp i. Så må du på din side øve deg på å se realistisk på situasjonene, at du er bra nok som du er selv om du ikke er så utadvendt, at han har valgt deg fordi du har mange gode egenskaper, ikke fordi du er noen festløve. Så må du øve deg i å bli kjent med andre, komme ut av skallet og ikke fortsette å holde deg rundt om i krokene.

Sett en tidsfrist. Først skal han gjøre sånn og sånn for at du skal føle deg trygg. Du skal se, observere og lære. Gradvis må du stå mer på egne ben etter hvert som du blir kjent med de andre. Hvor lang tid en slik prosess tar er så forskjellig for den det gjelder, det må dere nesten bli enige om det selv.

Det er ikke sikkert dette virker for dere, men det er kanskje et forsøk verdt.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest paella]

Så fint svar, Sentrum! Jeg er veldig stille og sjenert selv, så dette innlegget skal jeg huske på hvis jeg en gang blir sammen med min rake motsetning!

[Gjest Usynlig]

Ja, det var et fint svar, men hva når man egentlig ikke har så lyst til å omgås vennene hans? Vi er veldig forskjellige... Og han kan jo selvsagt fortsette å treffe dem så ofte han vil.

[Sentrum]

@paella: Takk.

@usynlig: Jeg vet ikke hvor gamle dere er. Men uansett alder. Ingen liker alle partnerens venner. Men et forhold er en slags sosial forpliktelse. Det betyr ikke at man trenger å være med hverandres venner bestandig, men at det mest sannsynlig er viktig - både for partneren og for forholdet på lang sikt - at man i hvert fall av og til er sammen med hverandres venner.

Er det slik at du er sikker på at vennene hans ikke liker deg, og at det er grunnen til at du ikke har lyst til å være sammen med dem? Og gjelder det absolutt alle vennene hans? Eller skyldes det først og fremst at du selv er usikker både på deg selv, på ham og på forholdet, og at det skaper vonde følelser i deg?

Jeg tror at uansett hvilket svar som er riktig for deg, så er det viktig at du snakker med ham om dette, og at dere sammen blir enige om hvordan dere skal takle det. Jeg tror du må lære deg å omgås noen av hans venner i hvert fall, selv om du føler at de ikke liker deg. Det betyr ikke at du må omgås alle hans venner hver gang. Og når du først omgås noen av dem så må du prøve å være imøtekommende og interessert selv også. Det kommer ingen ting inn i en lukket hånd.

Prøv å se dette som en læringsprosess. De fleste mennesker virker både mer vennlig og mer menneskelige når man lærer dem litt bedre å kjenne. Etter hvert vil du også kjenne deg selv så godt at du lærer å skille mellom de som er uspiselige tvers igjennom og de som kun virker uspiselige på overflaten.

Håper virkelig du finner ut av dette. I lengden er det ikke bra for noen å føle seg usynlig.

[Gjest mymy]

@paella: Takk.

@usynlig: Jeg vet ikke hvor gamle dere er. Men uansett alder. Ingen liker alle partnerens venner. Men et forhold er en slags sosial forpliktelse. Det betyr ikke at man trenger å være med hverandres venner bestandig, men at det mest sannsynlig er viktig - både for partneren og for forholdet på lang sikt - at man i hvert fall av og til er sammen med hverandres venner.

Er det slik at du er sikker på at vennene hans ikke liker deg, og at det er grunnen til at du ikke har lyst til å være sammen med dem? Og gjelder det absolutt alle vennene hans? Eller skyldes det først og fremst at du selv er usikker både på deg selv, på ham og på forholdet, og at det skaper vonde følelser i deg?

Jeg tror at uansett hvilket svar som er riktig for deg, så er det viktig at du snakker med ham om dette, og at dere sammen blir enige om hvordan dere skal takle det. Jeg tror du må lære deg å omgås noen av hans venner i hvert fall, selv om du føler at de ikke liker deg. Det betyr ikke at du må omgås alle hans venner hver gang. Og når du først omgås noen av dem så må du prøve å være imøtekommende og interessert selv også. Det kommer ingen ting inn i en lukket hånd.

Prøv å se dette som en læringsprosess. De fleste mennesker virker både mer vennlig og mer menneskelige når man lærer dem litt bedre å kjenne. Etter hvert vil du også kjenne deg selv så godt at du lærer å skille mellom de som er uspiselige tvers igjennom og de som kun virker uspiselige på overflaten.

Håper virkelig du finner ut av dette. I lengden er det ikke bra for noen å føle seg usynlig.

Så utrolig innsiktsfullt og godt skrevet! Jeg "sliter" med de samme problemene, og dette var til stor hjelp! Tusen takk!

[Sentrum]

Tusen takk for hyggelige ord, mymy. Lykke til.

[Gjest Usynlig]

Er det slik at du er sikker på at vennene hans ikke liker deg, og at det er grunnen til at du ikke har lyst til å være sammen med dem? Og gjelder det absolutt alle vennene hans? Eller skyldes det først og fremst at du selv er usikker både på deg selv, på ham og på forholdet, og at det skaper vonde følelser i deg?

Jeg har hørt noen kommentarer fra venninnene hans... han er en del år eldre enn meg, og det er de også. Mulig det er derfor, det virker som de ikke tror de kan ha en givende samtale med en som er yngre. Skal sies at det er lettere med guttevennene hans. Dvs når de ikke har med seg dame, da snakker plutselig ikke de til meg heller.

[Cannavaro]

Jeg har hørt noen kommentarer fra venninnene hans... han er en del år eldre enn meg, og det er de også. Mulig det er derfor, det virker som de ikke tror de kan ha en givende samtale med en som er yngre. Skal sies at det er lettere med guttevennene hans. Dvs når de ikke har med seg dame, da snakker plutselig ikke de til meg heller.

I "settingen" du fremstiller så er det jo mulig at flere av hans venner/venninner konkurrerer om hans oppmerksomhet, og det blir vanskelig for ham å "løsrive" seg. Har selv vært i sånne situasjoner noen få ganger. Alle vil ha en del av deg og noe å diskutere. Dette er flott for han (ja, tenk på det og) men ja, litt verre for deg kanskje. Allikevel bør du anstrenge deg for å bedre den sosiale delen rundt slike treff. Prøv å ta initiativ til å snakke med andre da, vis dine egenskaper og ikke gjem deg.....da skal du straks se at også han retter mer søkelys på deg etterhvert. Dette er en treningssak, alle kan bli flinke til å mingle litt i sosiale sammenkomster. Ofte treffer man mennesker hvor man har noe felles å snakke om, det gjelder sikkert deg også. Hva med selvtilliten ???