banner du?

[Gjest Zalomine]

Ja, jeg banner.

Jeg synes ikke det er noe pent, og prøver å la være, men det glir ut av meg av og til. Var mere før.

Har selvsagt lært en del "forfinede banneord" som dermde ikke er banning, men betyr det samme, da vi var barn. Banning var ikke akseptabelt, så det ble en del "fy farao" f.eks.

Da jeg var russ traff jeg igjen en jeg gikk på barneskolen sammen med. Uten at jeg tenkte over det rant det utav meg noen stygeg gloser (nei, jeg var slett ikke full, jeg var 100% edru) og han utbrøt sjokkert: "Jeg trudde ikke DU banna!" Det ga meg litt å tenke på, og etter det har jeg prøvd å roe det ned.

Lille søte, uskyldige og snille meg... Men når jeg blir sint/svært lei meg, så kommer det ut noe likevel.

[Gjest lekebøll]

Ja, jeg banner.

Jeg banner når jeg er sinna, irritert og frustrert.

Jeg banner egentlig ganske mye, når jeg tenker meg om.

Noe er påvirka av bekjente "nordaførr" - jeg uttaler "faen" på ålesundsk, helt automatisk - "FAAAAAEEEEIIIIINNNNN!!!", og noen nordnorske gloser.

Men i kirka banner jeg ikke altså. Bare når jeg glemmer meg bort.

Men det beste skjellsordet er faktisk "idiot". Meget dekkende!

[Gjest Zalomine]

Og hvor komme en I inn i faen på ålesundsk? Ikke i min dialekt ialle fall, det uttales FFFFFAAAN for meg.... (og det er det jeg sier 90% av de gagene jeg banner trur jeg) Men, kansje kan du en annen dialekt enn meg, fra samme sted da....

[Gjest lekebøll]

Og hvor komme en I inn i faen på ålesundsk?

Hehe.

Vel, det er en blanding av "æ" og "ei", så jeg skrev det slik.

Jeg "kan" vel strengt tatt ikke dialekten heller, har bare adoptert utropene til min tidligere romvenninne. :blunke:

[Sharissa]

Jepp, men bare når jeg er alene,da kan jeg være fæl til det, stort sett, får meg ikke til å banne ellers. Har vel med oppveksten å gjøre. Og jeg er vant til at alle venner rundt meg banner.

Ser ingenting galt med banning jeg, det at det skal være så stygt er jo noe vi menneskene har funnet opp selv. Jeg banner jo ikke for å rope på djevelen, det er bare en frase

[labboline]

Vokste opp i Finnmark og var fæl til å banne da, men roet meg veldig da jeg flyttet derfra. Har kanskje nesten ikke bannet siden.. Bare når jeg var sint..

Men nå derimot har jeg av en eller annen merkelig grunn begynt på'an igjen. I en alder av over 30 og med en samboer som gir meg olme blikk og huff og huff så raser det ut av meg gloser jeg ikke har sagt siden jeg var liten og uskyldig og ikke visste hva de betydde :-?

Vet ikke hva som har skjedd. Kanskje jeg har begynt å gå i barndommen igjen

[Fru Fomle]

Ja, jeg banner endel. :oops: Stort sett bare til hjemmebruk, og jeg prøver og skjerpe meg når barna hører. Men i øyeblikkets hete er ordet ofte ute før tanken har nådd fram...