Hvor anbefalt er det å gi sin katt en venn?

[Gjest Tuste]

Heisann

Jeg har en venn på 7 mnd, og han er fremdeles ganske kattunge i oppførsel, men jeg merker at han begynner å draes mer mot voksen-oppførsel.

Samboeren min er borte til jobb ca 10-11 timer daglig, jeg er heldig som for øyeblikket er en god del hjemme da jeg har gode tider på forelesninger som gjør at jeg kan lese hjemme og være med pus.

Lurer dog på om jeg frarøver ham nærheten og morroa han kan ha med å ha en venn ? Han er som regel rundt oss hvor vi er, og følger med på alt som skjer. Har ikke dårlig samvittighet når jeg er borte heller, da det ikke er så mye. I helgene er vi også hjemme, med unntak av en bytur på kvelden etc eller en middag ute i ny og ne.

Jeg leser at man "bør" gi en katt en venn, og helst før den blir helt voksen, slik at det ikke blir så store problemer for den når man tar inn en annen katt... At det kan bli værre når den er voksen, noe som er logisk.

Hva synes dere? JEg er veldig usikker, det er jo tross alt en viktig beslutning, da man skal ha dyrene i flere år! Vil ikke løpe ut å få tak i en katt for å gjøre det før han rekker å bli helt voksen i blodet heller.

[Betty Boop]

Hei! Jeg aner dessverre ikke hva som er "riktig" og anbefalt, men kan jo sende deg et lite svar likevel;)

Er katten din ute eller bare inne? Det vil jeg tro har en del å si ifht. om han har behov for "en venn" eller ikke. Ute har de nok å finne på.

Vi har to katter, en gutt og en jente fra samme kull, og jeg tror de har stor glede av hverandre. Men katten vi hadde før var alene og tror ikke han heller led noen nød. Katter sover jo omtrent hele dagen uansett, så de sover mens vi er borte og så er de våkne når vi er hjemme - sånn at de kan følge etter oss overalt og ligge inntil oss i sofaen hele kvelden og få masse oppmerksomhet:)

Uansett - å ha to katter er IKKE dobbel jobb eller dobbelt "pes", men det ER dobbelt så dyrt.

[la Flaca]

Kommer også an på katten. Skal man ha to tror jeg det er en fordel at nummer to kommer i hus mens nummer en er ganske ung. Gjerne innen første leveår.

Vår pus (2,5 år) er veldig konfliktsky og underdog (eller "undercat" )i forhold til andre katter. Hos han ligger det langt inne å komme over ens med andre katter, og det ville vært en stor belastning for han å få en annen inn i hjemmet sitt. Det er også en veldig territoriell rase vi har. Så det er nok mange ting som spiller inn.

Vi tok vare på en løskatt, kattunge en 6 ukers tid og husets katt syntes det var veldig viktig å markere seg overfor den. Han var tydelig veldig plaget av å bli invadert av en fremmed katt, selv om dette var en liten hukatt som overså katten vår og gjorde seg så ufarlig som mulig. (flink pus) Var ikke merkbare fremskritt på den tida hun var her. Han kunne til nød være i stua sammen med henne (og den er 70 kvm). Så vi konkluderer med at ikke alle katter har det best med en kompis, særlig pysete kastrater kan nok ha vansker med å innfinne seg med en innflytter i huset. Men får man to katter mens begge er relativt unge vil det nok gå veldig fint.

[Gjest Tuste]

Ok.

Katten min er 6 mnd og innekatt. Han er veldig nysgjerrig og er ikke redd nar det kommer folk pa besok f.eks . Han tok seg fort til rette nar vi fikk han, snuste i et par minutter , sa la han seg pa sofaen med oss osv...

Vi vil ogsa evt skaffe en kattunge da slik at han ikke blir voksen og blir mer fiendtlig instilt til en ny. Han leker jo mye enda, og tenker han kan ha glede av en kompis og at det er lettere a introdusere han .

Vi skal til et kattehjem i morgen for aa se pa noen kattunger der. Jeg tviler pa at jeg har hjerte til aa dra hjem uten katt... de er jo sa bedaarende og.

[Gjest Gjest]

Katten vår har funnet seg venner ute i nabolaget og det ser ut til at de finner på mye sprell sammen!

Når det er god-vær er han bare innom og spiser og sover litt (da venter de andre pusene på han utenfor, det er så søtt)!

Hadde han ikke hatt disse vennene så hadde jeg sterkt vurdert å anskaffe en katt til i huset.. synes det er viktig at de har kontakt med sine egne.

[Gjest Tuste]

Ja, de kan sikkert gi hverandre mye mer enn hva mennesker kan =)

Det ble til at vi tok til oss ei lita jente på 13 uker hjem.

Nå har han knerten blitt litt arrogant. De er omtrent ferdig med kranglingen over hvem som er sjef, men jeg tror han er litt snurt over at han må dele oppmerksomheten enda. Han kan ofte surmule og gå sin vei selv om vi opprettholder oppmerksomheten til han. Hun lille har jo også lekt med lekene han har hatt siden han var liten, så det kan vel være noe der også.

Satser på at han blir mer sosial etterhvert. De sover ved siden av og på hverandre og han vasker henne daglig. Det er iallefall en trøst =)

[Arkana]

Vi hadde først en hunnkatt alene. På den tiden bodde vi i leilighet og hun var innekatt. Vi hadde tenkt å skaffe henne en venn når vi flyttet, men tilfeldighetene ville ha det slik at vi fikk en ny katt 8-9 mnd før vi flyttet. Den eldste katten vår var da 7 år og den yngste var 12 uker, begge er hunnkatter. Det gikk over all forventning. Den eldste syntes nok den lille var litt slitsom i begynnelsen, men etterhvert gikk de godt sammen og kunne sove tett ved hverandre. Vi flyttet året etter og de ble utekatter. Den eldste er ute hele tiden om sommeren, mens den yngste holder seg mest inne. Den yngste har alltid sett opp til den eldste, følger henne og vil gjerne være sammen med henne, mens den eldste er mer selvstendig og gjør sine egne ting. Hun er nok ikke så avhengig av den yngste som motsatt, men det kan nok ha å gjøre med at den eldste har vært enekatt i mange år først, mens den yngste aldri har vært alene. Jeg synes det er fint at de er to, tror nok aldri vi kommer til å ha bare én katt igjen, både for deres del og for vår del.