Mannen jeg er sammen med har 2 barn jeg ikke visste om

[Gjest Ført bak lyset]

Jeg har vært sammen med en fyr i snart 2 år og planla å gifte meg med han.

Han er ikke norsk, men snakker norsk...

I går midt på natten etter å ha hatt sex, lå vi og pratet. Han sa til meg at jeg var hans første, men det har jeg tatt med en klype salt.

Han innrømte i går at jeg ikke var hans første, men at han hade hatt sex med andre.

Jeg tenkte ok, du er en idiot jeg vil ikke være sammen med en dritt som ikke er ærlig. Han har hatt flere sjanser til å fortelle sannheten. Men så når jeg spurte om han hadde barn så ville han ikke si noe først, men jeg sa det er slutt mellom oss nå så bare fortell det om du har barn.

Han innrømte å ha 2 barn med ei anna dame i et annet land.

Han er her og har ikke engang fortalt meg det!!!

Er overtrøtt har ikke sovet. Føler meg så snytt. Om han hadde barn så kunne han ha sagt det i begynnelsen og vist meg bilder og vært stolt. Det virker som han fornekter barna sine.

Han sier om ikke han hadde sagt det så ville jeg ikke fått vite det. dårlig trøst og for en ting å si!!!!

Jeg har bedt om å pakke tingene sine og flytte ut. Jeg elsker ham, men nå er hjertet og tilliten min knust.

Kunne noen andre tilgitt og gått videre med en sånn mann?

Hva andre ting kunne han holdt skjult. Glad jeg ikke fikk barn eller giftet meg med han.

Hva skal jeg si til familien min som liker han så godt?

Jeg kan ikke stole på menn igjen.

Jeg har spurt han flere ganger om han hadde barn og har sagt jeg ikke ville blitt sint om han sa det og var åpen. Men å komme med det nå synes jeg er litt sent. Vennene hans vet det, men jeg, kjæresten hans, dumme, naive meg, vet ikke en dritt.

Forbanner meg selv og han.

Jeg ba han dra til barna sine og ta vare på de. At de trenger faren sin.

Skal vel ikke mye til for at han kunne gjort det samme med meg.

[Pingting]

Jeg har spurt han flere ganger om han hadde barn og har sagt jeg ikke ville blitt sint om han sa det og var åpen.

Jeg lurer mer på i hva slags forhold det er vanlig å spørre om slikt...?

Og svaret er selvfølgelig nei, jeg ville aldri tilgitt noe sånt.

[Gjest Vettel]

Nei det ville jeg aldri ha tilgitt.. Slike ting er for alvorlig til å juge om.

[Pomeline]

Jeg hadde ikke tilgitt noe sånt, nei. Han har tross alt løyet til deg i 2 år, kan ikke vite hva annet han også har løyet om.

[Gjest Gjest]

Dump han.

Gå til legen og sjekk for kjønnsykdommer (inkludert HIV), i tilfelle han har løyet om andre ting også.

Slett han fra mobilen, facebook, whatever. Gå videre.

Fyren har løyet til deg med viten og vilje i to år. Kjærlighet er en fin ting, men uten respekt så holder det ikke.

[Kamikatze]

Trodde det heslst var alenemødre som tok den der, jeg. Man lærer stadig å justere fordommene her.

Jeg ville ikke hatt noen problem med å tilgi hvis ei jente hadde løyet bort to-tre unger. Men jeg hadde ikke fortsatt noe forhold med henne. Delvis fordi barn/ikke barn utgjør en stor forskjell i dagligliv og prioriteter. Delvis fordi dette er en løgn som påvirker meg, og ikke en uskyldig hvit en.

Nå er det vel ingen bombe at mange menn lyver seg til sengs med jenter. Har mer inntrykk av at når det lyves den andre veien, så er det for å "matche" gubbens kriterier for å inngå et forhold. Men uansett om dette inntrykket er riktig eller ei, er ikke løgn en nymotens oppfinnelse.

Jeg synes oppriktig synd på trådstarter, som får tilværelsen snudd på hodet og filleristet av en falsk fittepredator. Men betyr ikke barna mer for ham, er du ikke tjent med å velge ham som barnefar til dine. Du kommer deg fra dette med æren i behold, og lander på beina.

[Gjest Gjest]

Hva skal jeg si til familien min som liker han så godt?

Sannheten, selvfølgelig.

Jeg kan ikke stole på menn igjen.

Løgnen sitter ikke i penisen hans, men i hodet. Hadde det nå vært så enkelt som at kvinner er pålitelige og menn ikke er det

Du kommer deg gjennom dette

[TipsyTopsy]

Jeg lurer mer på i hva slags forhold det er vanlig å spørre om slikt...?

Og svaret er selvfølgelig nei, jeg ville aldri tilgitt noe sånt.

med all respekt, men mistenker ts for å være av utenlandsk opprinnelse. Trolig sammen denne karen av kjærlighet, i mens barna han har laget med en annen kvinne er nede i enten pakistan, india eller lignende med hans enten nåværende kone, eller tidligere kone (trolig arrangert/tvangsekteskap - uten at jeg skal spekulere mer i dette).

Bare en tanke som heeelt plutselig slo meg... hehe..

uansett ts.

Tilgitt noe slikt? Nei, trolig ikke. Ganske alvorlig å ljuge om, men hvis det er som jeg tror i avsnittet over her, så prøver jeg nå å sette meg inn i situasjonen din.

Da kunne det vært annerledes, siden han kanskje har vært tvangsgiftet.

Ok, så spekulerer jeg en del her, men syns dette virker litt som en "typisk utenlandsk" problemstilling.

Og til familien din sier du sannheten.

Så klart du kan stole på menn igjen, bare velg de med omhu.

Endret 10. september 2009 av TipsyTopsy

[Gjest Tinkerbell87]

Jeg har spurt han flere ganger om han hadde barn og har sagt jeg ikke ville blitt sint om han sa det og var åpen. Men å komme med det nå synes jeg er litt sent. Vennene hans vet det, men jeg, kjæresten hans, dumme, naive meg, vet ikke en dritt.

Det at han har løyet om at han ikke har barn, er ikke riktig.

Men jeg lurer litt på hvorfor du har vært så mistenksom på at han kanskje har barn? Siden du har spurt han flere ganger, noe som egentlig ikke er normalt å spørre om i et forhold som har vart over to år.

Jeg vet ikke hvor mannen kommer fra, men i mange land så får faktisk ikke far eller mor samværsrett med barna sine, mange blir nektet samværsrett etter skilsmisse. Mener selvfølgelig ikke at det en god grunn til å lyve om noe sånt noe, men det er ofte det skjer, desverre

[Gjest Gjest]

Tipper han er gift også. I det andre landet. Godt du fant ut av det.

[Gjest Tinkerbell87]

Tipper han er gift også. I det andre landet. Godt du fant ut av det.

Du gjør det ja

[Gjest Ført bak lyset (TS)]

Jeg er TS og kasta ut han fyren med løgnene sine....

I går hadde jeg en bytur med venninna mi og ble full.

Så våknet jeg i dag og kom på at jeg ikke har hatt mensen på evigheter. Jeg tok en graviditetstest og den var positiv.

Fyllesyk og gravid på toppen av det hele. Hva er neste nå tenker jeg.

Har ikke noe i mot å være alenemor, men snakk om uflaks.

Han har ikke før sagt at han har løyet og nå dette.

Stakkars embryoet i magen, må være fyllesyk den og. Uff! Hadde aldri drukket om jeg visste det. Har tatt folsyre og vitaminer i håp om at jeg ikke har gjort mye skade.

Har ikke lyst å ta abort. Jeg er 27 år og barn er ikke en uvelkommen nyhet. Skulle bare ønske faren var mer ansvarsfull og ikke full av løgner og drit.

PS: Jeg er ikke utenlandsk. Jeg er norsk og mannen jeg snakker om er fra et annet kontinent. Orker ikke å fortelle hvilket, dere gjetter det sikkert.

Noen som kan si hva de hadde gjort i min situasjon?

Jeg prøver å være positiv, men det er ikke lett.

[Gjest Gjest]

Ver så snill å ta abort! Du er skikkelig dum hvis du ikke gjør det. Du fortjener bedre!!!

Det er mange grunner til det:

1) En fyllekule alene skader barnet (i en så tidlig fase)

2) Barnefaren er en idiot!

3) Barnet vil for alltid minne deg på barnefaren og kan også arve hans karaktersvakhet.

4) Barnet vil/kan bli utsatt for rasisme (dette er noe av det verste en kan oppleve som mor, at barna blir mobbet!)

5) Det blir vanskeligere å få seg en ny og kjærlig far hvis man allerede har barn fra før. Dating og alenemødrer er ikke alltid den heldigste kombinasjonen.

6) Du er ennå ung (27 år er ingenting) og har rikelig med tid til å finne deg en skikkelig mann.

[Gjest Gjest]

http://www.dinside.no/395594/alkohol-verre...in-for-fosteret

Mor er barnelege og mener at hvis en har hatt en episode med skikkelig beruselse, er det å foretrekke at en tar abort.

Tenk deg skikkelig godt om før du velger å beholde barnet, søk gjerne profesjonell hjelp. Slik jeg ser det er det mange flere ulemper enn fordeler i din nåværende situasjon.

[Queen B]

Dump han.

Gå til legen og sjekk for kjønnsykdommer (inkludert HIV), i tilfelle han har løyet om andre ting også.

Slett han fra mobilen, facebook, whatever. Gå videre.

Fyren har løyet til deg med viten og vilje i to år. Kjærlighet er en fin ting, men uten respekt så holder det ikke.

Helt enig!

[Ellevill]

Ver så snill å ta abort! Du er skikkelig dum hvis du ikke gjør det. Du fortjener bedre!!!

Det er mange grunner til det:

1) En fyllekule alene skader barnet (i en så tidlig fase)

2) Barnefaren er en idiot!

3) Barnet vil for alltid minne deg på barnefaren og kan også arve hans karaktersvakhet.

4) Barnet vil/kan bli utsatt for rasisme (dette er noe av det verste en kan oppleve som mor, at barna blir mobbet!)

5) Det blir vanskeligere å få seg en ny og kjærlig far hvis man allerede har barn fra før. Dating og alenemødrer er ikke alltid den heldigste kombinasjonen.

6) Du er ennå ung (27 år er ingenting) og har rikelig med tid til å finne deg en skikkelig mann.

Er du fullstendig gal?

[Gjest Gjest]

Er du fullstendig gal?

Hva mener du? Det er vel galskap å bevare et barn i en slik situasjon? En må være die hard kristen for ikke å ta abort med alle de momentene hun nevner i innleggene tatt i betraktning.

[Gjest Ført bak lyset (TS)]

Er du fullstendig gal?

Er det jeg som er gal eller den som skrev at jeg skal ta abort?

Ikke særlig oppmuntrende å få høre det. Ja jeg jeg skjønner at det ikke er lett å være alene med et barn og at fylla mi ikke er heldig for barnet, men mange barn overlever verre ting og de blir normale.

Jeg må si at jeg ikke tenker på rasisme osv, det blir for dumt.

Arve karaktersvakhet??? Hva i helvete er det du sier? Det er ikke gemyttet til en hund vi snakker om.

Mennesker gjør feil, og om du ber om å bli tilgitt etterpå så har dårlig karakter?

Jeg kastet han ut pga. respekt for meg selv og for å vise hvor lista ligger.

Jeg har gjort mye dritt selv i tidligere forhold, men det unnskylder ikke hans oppførsel.

Om det blir vanskelig å finne en mann hvis jeg allerede har barn så er det uansett ikke umulig.

Dere er negative må jeg si!

Det er jeg som bestemmer heldigvis.

Jeg skal snakke med legen min og noen venninner så¨får jeg avgjøre det etterhvert.

[Gjest Gjestgjest]

Er du fullstendig gal?

Hei,

Synes listen virket fornuftig jeg, det å få barn er en handling en bør tenke nøye igjennom. Har en virkelig lyst til dette? Ønsker jeg virkelig at barnet mitt skal vokse opp uten en far? Har jeg økonomi til dette?

Husk at dersom en får barn, er det mye vanskeligere å få seg en mann på et senere tidspunkt. Alenemødretilværelsen er ikke noen dans på roser, enten man er 16 eller 38 (jeg har nemlig vært gjennom det!). Jeg angrer selvsagt ikke på at jeg fikk barnet, men hadde jeg hatt mulighet hadde jeg nok ventet et par år til jeg fant man en skikkelig mann. Et barn bør ha gode rollemodeller, uten en skikkelig far å se opp til får ofte barnet problemer.

Abort er ikke så skremmende som en vil ha det til, men om du er religiøs forstår jeg det. Noen ganger er dog abort det beste av ondene, det er i alle fall så langt fra galskap som en kan komme.

Uansett, en stor til deg uansett hva du måtte velge.

[Gjest Gjest]

Hei. Må si du har fått noen syke svar her! Det han har gjort er å ha løyet til deg, noe som sefllgelig ikke er bra! Jeg var i nesten samme situasjon som deg, jeg valgte å kaste han på dør å beholde barnet. Spurte han seinere hvorfor han hadde løyet om det, hadde ikke gjort meg noe om han hadde barn. Han sa det var fordi han trodde at jeg da ikke ville ha blitt sammen med han.

Synes du burde prøve å få en skikkelig samtale med han, visst du får noe konstruktivt ut av den samtalen, kanske går det ann å tilgi. Visst ikke så kutt han ut.

Jeg valgte å beholde barnet, kan love at jeg ikke har hatt problemer med å få mann av den grunn. Har verdens nydeligste datter nå.

Sefølgelig er det tungt om du blir alenemor, men du verden så mye glede også.

Å velger du det bort, så kan du fortsette livet som før. Alt er opp til deg, ta en snakk med vennene dine du, de kjenner deg best og tror du får bedre svar der enn her.

Lykke til.