jeg ble bare en one night stand

[Gjest såret]

Vi hadde sex, etter at han hadde kjent meg en god stund, men etter denne ene gangen ville han ikke mer.

nå må vi omgås en del fordi vi har felles bekjente.

Det gjør så vondt å treffe ham. jeg kan ha det helt fint, til jeg ser han igjen, og tankene og følelsene settes i sving igjen. hvordan i all verden skal jeg forholde meg til han? Jeg har så såret stolthet, han tok alvorlig knekken på selvtillitten min en lang stund da han avviste meg så brått. skal jeg være kald og avvisende? Grei? om jeg tillater meg selv å skru på sjarmen rundt ham så blomstrer følelsene kanskje ennå mer opp. Hvordan tar man godt vare på seg selv når man må forholde seg til et menneske som en fortsatt har sterke følelser for, og som har såret en så dypt?

[bonafide]

Jeg skjønner helt hva du mener, og har vært borti det selv.

Det beste for meg var å ha det moro og være opptatt med andre ting når han var rundt meg,slik at jeg ikke ble sittendes å prøve å få øyenkontakt og følge med på hva han gjør - rett og slett å prøve å ikke tenke på det.

Vær hyggelig, si hei og ikke noe mer enn det du må. Du har krav på tid for å komme over han, og det må han forstå. Er klart en mellomting mellom ond og superhyggelig, så finn det som DU syns hjelper deg best og gjør det til det går over. Og tro meg - det går over

Lykke til!

[Gjest såret]

godt å høre at det går over. for sånn som dette har jeg hatt det lenge allerede. jeg kan blokke ham ut av hjernen lenge, fram til jeg treffer han og ser all den moroa jeg aldri vil få ta del i ved å være med ham. han har det alltid gøyere enn jeg! og det hater jeg, jeg vet at det er sannheten. og den gode kjemien mellom oss er der om jeg tillater det, og det er så vanskelig å tenke på at han og kan kjenne på den gode kjemien men ikke føle noe for meg likevel.

følelser er så ofte til hinder i livet!!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Jeg forelsket meg i en jeg hadde et fysisk, men ikke avklart forhold til (en tabbe fra min side). Det gikk et par år med en form for kjærlighetssorg. Jeg tenkte ikke så mye på ham i det daglige, men traff jeg ham, ble det gråtetokter i noen dager etterpå, for da hadde jeg sett hvor fin han er, og igjen tenkt meg i hjel på hvor fint vi kunne hatt det.

Jeg kan selvsagt ikke vite hvordan du tenker, men for min del tror jeg at jeg fikk såpass intense reaksjon fordi han var slik en fantastisk person, ikke egentlig fordi det var en helt eksepsjonell forelskelse fra min side. Jeg tror kanskje det helst var at jeg ville ha del i hans person, hans omgivelser - at han objektivt sett var et mye bedre "kupp" enn jeg følte jeg kunne regne med, og at jeg dermed ble litt blindet i mine forestillingen om hvor fantastisk vårt forhold kunne ha blitt.

Det som skulle til for å komme over ham, var å treffe noen andre å bli interessert i. Rebound er ikke et godt tips, jeg mener ikke det, men det virker som om enkelte forelskelser er av den typen at de henger i helt til man finner noen andre til å ta plassen. Det er rett og slett ikke alle man kommer over.

Egentlig har jeg lyst til å råde deg til ikke å treffe ham mer, men jeg skjønner at det blir vanskelig på grunn av felles venner. Det er bare det at jeg synes det er så skrekkelig at du må rippe opp i det her igjen og igjen! Finnes det ingen muligheter til å unngå ham og samtidig ha et sosialt liv med de samme folka?

Klem til deg.

[Gjest Gjest]

Du kan kanskje prøve å se på han som en god venn istedenfor?

Begynn å date litt forskjellige menn. Selv om du kanskje ikke klarer å ha den store interessen for noen av dem akkurat nå, kan du se på det som eksperimenter, hvor du forsøker å hygge deg og bli kjent med folk, for til slutt å finne drømmemannen. Han du hadde ONS med var kanskje veldig nær drømmemannen. Men ett viktig kriterium oppfylte han ikke; han var ikke interessert i et forhold med deg. Derfor må du sikte høyere. Du vil ha drømmemannen, som også er interessert i deg. Se for deg dette, at du er sammen med en fantastisk mann som også viser interesse for deg. Hvis du klarer å visualisere det, drømme om det og ha tro på at det faktisk kan skje, vil det også skje. Men da må du flytte fokuset vekk fra han som skuffet deg, og heller ha fokuset på det som virkelig kan skje. Og hvem vet; kanskje du kan beholde han vennen din som nettopp en god venn. Kanskje du vil spørre han til råds når du skal velge mellom beilerene dine?

[Steinar40]

Finn deg en annen. Eneste som hjelper.

Og da helst en bra en som er noe å samle på selvfølgelig.

[Gjest Gjest]

Jeg har også vært veldig opphengt i en jeg ikke kunne få. For meg bunnet det mye i min egen dårlige selvtillit. Jeg så på han som "bedre" enn meg, en som var høyt oppe på pidestallen. Men etterhvert har jeg klart å se på han som en mindre perfekt person. Han har da tross alt sine dårlige sider! Og jeg klarer å se mine egne positive sider. Så jeg føler nå at jeg er like mye verdt som denne mannen, selv om han ikke valgte meg. Og han er i grunnen blitt uinteressant for meg nå.