Ingen vil følge meg opp...

[Gjest Anonymous]

Er så lei meg, så lei meg.. Har alltid drømt om at min elskede skal stå ved alteret og vente på meg, men så er det sånn at ingen vil følge meg opp til alteret..

Jeg vokste opp med stefar, og møtte faren min da jeg var 15 år. Dette er nå 13 år siden, og jeg føler at jeg har fått god kontakt med faren min.

Jeg spurte først om stefaren min ville følge meg opp, men han takket nei. Han har vel aldri vært noen spesielt god far for meg, men følte at jeg måtte spørre ham først pga av mamma.

Deretter spurte jeg min far, og han ble veldig glad og ville gjerne følge meg opp.

Dette er en stund siden, og i helga fortalte han at han hadde ombestemt seg. Han syntes at jeg og min kjære bør gå opp sammen, og var lite interessert i å følge meg opp.

Jeg ble både lei meg, fortvilet og såret. Men jeg tenkte faktisk at dersom dette virkelig skjer, gjenspeiler det bare det som har vært min oppvekst - ingen "far" som har villet stille opp for meg noen ganger.

Hva gjør jeg nå? Skal jeg gå opp med mamma, og la de to sære fedrene mine sitte og se på?

Sukk. Skulle ønske vi kunne reist bort og giftet oss allikevel, dette blir bare vondt. Men det er for sent.

[diddi]

Jepp! Det er det du skal. Gå med rak rygg og løftet hode. Du har tross alt en far som er glad i deg, selv om han ikke ønsker å følge deg opp.

Kanskje dere gjør som oss:

Jeg går halveis opp, og brudgommen kommer meg i møte. Så går vi den siste biten sammen.

Tradisjoner er flotte, men det er så trist når familiesituasjoner gjør ting vanskelig. Men tenk på dette: Straks du har kommet opp til alteret er alt glemt. Det er kun disse sekundene av hele dagen. Og det er ikke det du kommer til å minnes.

Det er ikke din far eller stefar som er midtpunktet i feiringen. Det er brudeparet. Så selv om det er trist nå, så ikke la det ødelegge gleden over at dere skal gifte dere.

[Anki1971]

Så kjedelig da... Skjønner godt at du ble trist for det.

Klarer ikke å skjønne meg på de fedrene som ikke vil følge datteren opp jeg da... Trodde liksom det var en ære, jeg.

Jeg syns du skal velge det alternativet som føles best for deg. Om du vil gå opp med din mor, din forlover, med brudepike/brudesvenn eller med din tilkommende.

Lykke til 12

[Gjest Anonymous]

Takk for svaret. Jeg gruer meg egentlig litt jeg, min mor og far har ikke møttes siden den gangen jeg ble til.. Var veldig usikker på om de i det hele tatt ville komme, men det vil de. Hva om noen trekker seg? Vi har pratet om det med alle parter, men er så redd for at de fire (min mor, stefar, far, stemor) skal få en ubehagelig opplevelse. Da vi feiret min sønns dåp, kom bare broren min på farssiden - min far, stemor, andre bror og farmor kom ikke.

Det er så ubehagelig, spesielt ettersom at faren min er en ganske "kjent" person, jeg er vel "skammen" som ikke burde vært der. Følelser fra da jeg var mindre om at jeg er uønsket kommer tilbake, og det er ikke spesielt morsomt å oppleve når jeg egentlig skal glede meg.

Dagen nærmer seg med stormskritt, og jeg får en flau smak når jeg tenker på det hele. Brudens far ville ikke følge henne opp...

Burde gått helt alene jeg, iallefall dersom det er slik at noen skal gi bort bruden. Ingen kan egentlig si at de har vært spesielt ansvarlige for meg under min barndom.

[moniken]

Har du ikke en bestefar eller onkel som du har et nært, godt forhold til? Da jeg giftet meg første gang (blir snart andre gang nå...) var det min far som fulgte meg opp. Han har ikke vært mye til far, så i ettertid angret jeg veldig på at jeg ikke spurte min morfar, som jeg hadde et veldig godt forhold til! Han fungerte mer som far for meg enn min egen far. Lykke til!

[Skorpion72]

Hva med en bror/storbror?

Min storebror skal følge med opp, har ingen kontakt med min far.

[Gjest Anonymous]

La moren din følge deg opp. Det er jo hun som har forsørget deg hele livet, er det ikke? Ellers kan du gå alene også synes jeg. Dette er minst like flott, og det viser jo bare at du har en sterk personlighet og at du ikke er avhengig av faren din som ikke har vært en del av deg hele livet.

Skjønner at dette er vanskelig, men du kan selvsagt gå opp kirkegulvet selvom du ikke blir fulgt av en mann!

[yes]

Ikke lett dette her, skjønner at det er vanskelig.

Du har fått mange gode svar.

Må bare si at jeg har vært i et bryllup der brudeparet gikk opp sammen, et der bruden gikk opp midtgangen aleine, og et bryllup der brud og brudesvenn gikk hånd i hånd. Alle tre sermoniene var nydelge og rørende, alle hadde sine ulike grunner til valgene dem tok.

Det som er viktig er at det er DERES DAG!!

Dersom dere vil gå sammen opp midtgangen. eller om du blir fulgt av brudgommen, morfar/onkel/bror/kammerat eller av mammaen din, brudesvenn/brudepike eller noen andre. Gjør det til deres dag, og slik dere vil!!

Lykke til.12

[August]

Vil bare si at jeg er enig med alle de andre innleggene her, velg en som har stått deg nær i oppveksten.

Hvis det ikke er noe alternativ går det også ann at brudgommens forlover følger deg opp. Det gjorde min samboer når han var forlover i fjor.12

[Gjest *Perser*]

du.... jeg valgte å gå opp alene jeg har ikke spurt noen heller! for jeg føler at jeg ikke har hat kontakt med faren min noe særlig gjennom oppveksten så da blir det feil at han 'gir meg vekk'

men jeg håper at du ikke er så lei deg nå.. skal tenke masse på deg og det gjør ingenting å gå opp alene

klem12

[CecilieB]

Min far ønsker ikke å følge meg opp.

Jeg har halvveis spurt min onkel, men er litt usikker enda.

Jeg vil også at gubben skal stå oppe og vente på meg, så jeg ender vel opp med å gå alene. Jeg har vendt meg til tanken nå, og nå er det bare

fire dager igjen!12

[Gjest Anonymous]

Kan jo gå sammen med mamma, men det blir jo litt dumt..

Vi har tre barn tilsammen, dvs jeg har en gutt og min samboer to jenter. Jentene skal være brudepiker og gutten min brudesvenn. Kan jeg gå opp sammen med de? Kommer det til å se rart ut?

Tenker litt på hva folk vil tenke og vil unngå at de skal tenke på fortid osv. Mange vil være nysgjerrig på min biologiske far, og de lurer sikkert på om han kommer til å følge meg.. Tipper noen kommer til kirka kun av ren nysgjerrighet også.

Har ikke så lyst til at mamma skal gjøre det, og at en av mine to lillebrødre gjør det blir feil for meg.

Har ikke så nært forhold til min samboers forlover heller, så det føles også feil.

Huff, hadde sett for meg at min far gjorde det og gledet meg til det, men forstår egentlig hans årsaker også. Han er sikkert redd for at det skal virke som om han har deltatt mer enn han har, og redd for hva folk kommer til å si. Men for meg er det HAN som er pappa'n min, vi har en spesiell kontakt og at han ikke var der da jeg var liten er jo synd men for sent å gjøre noe med nå.. I ettertid har jo han vært mer far for meg og støttet meg når jeg har hatt det vanskelig, mye mer enn både min mor og stefar har gjort.

Ikke så enkelt dette, litt trøst å se at det ikke er bare meg dette gjelder iallefall.

Beklager at jeg er anonym her, men synes det er så ubehagelig å fortelle om dette.

[Fakse]

Har du fortalt din far hvordan det føles for deg at han ikke vil følge deg opp? Eller har du bare nikket og smilt når han fortalte at han ikke ville? Skjønner han at det ikke er et alternativ at du går opp sammen med din kjære, slik som han ville det skulle være? Det kan jo hende at han forandrer mening når han skjønner hvordan du føler det.

Dersom din far er fast bestemt på å ikke følge deg, synes jeg at du bør la din sønn gjøre det. Var i et bryllup for to år siden, der brudeparets felles sønn fulgte sin mor opp. Gutten var stolt, og det var et nydelig syn. Så kan du jo la de to brudepikene gå forran dere. Kan ikke skjønne annet enn at dette blir den beste løsningen dersom ingen av "fedrene" ønsker oppgaven.

Lykke til, håper dette ordner seg for deg!12

[Gjest gjest 0]

Hei!

Du kan helt klart gå opp sammen med brudepiker og brudesvenn! Det er kjempefint synes jeg. Hvis du likevel helst vil gå sammen med faren din ville jeg prøvd å spørre han hvorfor han ikke ville følge deg opp? Da kan det jo hende han svarer akkurat det du tenkte; at han ikke ville fordi han føler at han ikke har deltatt nok.

Det ordner seg helt sikkert! Det er sikkert kjempefint om du kommer gående hånd i hånd med brudesvennen og brudepikene før dere. 12

[diddi]

Kjempegod ide. Gå opp med barna. Så kan han stå der og vente på familien sin. (Jeg blir litt rørt av å tenke på det! snufs)

[yes]

Det ER nydelig og bli fulgt opp av en brudesvenn, ikke rart i det hele tatt.12

[August]

Jeg ville gjort som Pamella sier. Spurt litt mer om hvorfor han ikke vil, og fortalt hvorfor du vil. Du skrev her tidligere at din far var noe "berømt" - kanskje det har noe med det å gjøre, kanskje han tror han tar oppmerksomheten fra dere. Du skriver også at det kanskje kommer folk til kirken som vil se om han fører deg opp . dette er kanskje det som skremmer han.

få frem på bordet hva det er som gjør at han ikke vil, dette er mitt beste råd.

Eller så er det ikke noen dårlig løsning å bli ført opp av din sønn, synes kanskje det ville føre din lille familie enda sterker sammen jeg.12

[Gjest Anonymous]

Flott ide å gå sammen med barna! Var i et bryllup i vinter hvor bruden kom "2 skritt" bak barna som var brudepiker. Vakkert!!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg ble så glad når jeg hørte at du hadde barn. Av overskriften så det ut som om ingen var glad i deg! Men du har jo mange! far og stefar som er glad i deg, men ikke så mye til stede, en mor, en kommende ektemann og barn. Husk at kjærlighet og omsorg ikke måles av disse få meterne. Synes du skal spørre faren din om hvorfor han synes er vanskelig, og fortelle han om hvordan du følte det da han sa det. På en ordentlig måte.

[Frøya*0803]

Jeg tror det kan bli litt trasig om du spør faren din om hvorfor han ikke vil og "presser" litt på. Hvis han da gir etter og dere går sammen, blir det kanskje med en liten bismak for dere begge.

Da fallt jeg heller for ideen om at du skulle gå sammen med barna deres. Det høres veldig flott ut.

Lykke til, samme hva du bestemmer deg for!12