Sover best alene

[Gjest samboern]

Jeg er en mann som har vært sammen med ei i 6 år nå. I alle disse 6 årene har det blitt i gjennomsnitt 3-4 timers søvn hver natt, fordi vi deler seng. En ting er at jeg ofte må ligge i skje med henne til hun sovner, men andre ting er at når jeg først har sovnet kan hun eller jeg skumpe borti hverandre så jeg vokner. Hun er ikke særlig plaget med snorking, men når hun snorker vokner jeg som regel. Dessuten blir det mye varmere i sengen når vi er to, noe som gjør det ennda vanskeligere å sove

Jeg husker før vi jeg fikk meg kjæreste at dette var noe jeg gruet meg til. Å måtte dele seng med noen. Nå kjenner jeg det på kroppen at jeg ikke orker dette mer. er helt utslitt om dagene og vil få meg søvn om natten.

Når jeg så på vg nå nettopp fant jeg denne artikkelen som støtter mitt syn: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=579970

Men hvordan skal jeg går fram med dette? Vi venter barn, og jeg vil ikke spolere forholdet, men dette klarer jeg ikke lenger. Er det noen her som har forsøkt å sove i separate senger, eventuelt rom i partnerskap? Hvordan skal jeg fortelle henne at jeg vil sove for meg selv uten at hun blir sint eller såret?

Er veldig frustrert, og håper på noen gode tips. Har forresten snakket med medarbeidere og kamerater og de er egentlig enig med meg. De kunne også tenkt seg å sove for seg selv, men våger heller ikke si fra til kjæresten eller kona. Er dette å sove sammen noe dere jenter føler dere behøver? Fordi ingen av de mannelige vennene mine jeg har snakket med liker denne ordningen.

[Gjest Gjest_meg_*]

jeg sover veldig lett, og våkner om typen sover urolig (skomper borti meg, "rister" i senga). løsning: BRED seng (1.80 hehe), dobbelseng med to separate madrasser, men med overmadrass (dermed rister ikke min del så mye når han snur på seg og omvendt).

Kankskje det kan hjelpe deg, trådstarter, også? noe av de hygggeligstge med å ta kjæreste er jo å sove sammen og våkne opp med noen ved siden av seg.

[Gjest ts]

jeg sover veldig lett, og våkner om typen sover urolig (skomper borti meg, "rister" i senga). løsning: BRED seng (1.80 hehe), dobbelseng med to separate madrasser, men med overmadrass (dermed rister ikke min del så mye når han snur på seg og omvendt).

Kankskje det kan hjelpe deg, trådstarter, også? noe av de hygggeligstge med å ta kjæreste er jo å sove sammen og våkne opp med noen ved siden av seg.

Nei, jeg er egentlig ikke enig. Jeg kunne godt tenkt meg å legge meg å vokne alene, og som sagt, jeg vil ikke dele seng med henne. Derfor hjelpe det ikke å skaffe en bredere seng. Jeg vil enten ha separate senger eller at vi sover i forskjellige rom, men dette regner jeg med vil gjøre henne veldig hysterisk?

[Gjest SmallTalk]

Nei, jeg er egentlig ikke enig. Jeg kunne godt tenkt meg å legge meg å vokne alene, og som sagt, jeg vil ikke dele seng med henne. Derfor hjelpe det ikke å skaffe en bredere seng. Jeg vil enten ha separate senger eller at vi sover i forskjellige rom, men dette regner jeg med vil gjøre henne veldig hysterisk?

Det har du antageligvis rett i!

Jeg for min del hadde ikke giddet å bo sammen med en som ikke hadde klart å sove sammen med meg. Sannsynligheten for at jeg hadde trodd det var grunner han ikke fortalte hadde vært veldig stor, og jeg vil tro at forholdet for min del hadde gått dukken rimelig raskt. Jeg råder deg til å trå varsomt, sannsynligheten for at samboeren din ikke tar det spesielt bra er nok stor.

[izelin]

Nei, jeg er egentlig ikke enig. Jeg kunne godt tenkt meg å legge meg å vokne alene, og som sagt, jeg vil ikke dele seng med henne. Derfor hjelpe det ikke å skaffe en bredere seng. Jeg vil enten ha separate senger eller at vi sover i forskjellige rom, men dette regner jeg med vil gjøre henne veldig hysterisk?

Trur nok ærlig jeg hadde blitt såra og forbanna.

Og sagt det så enkelt at der er døra, nå trenger du ikke å beskymre seg lenger over natter søvnen din... Hade

[Gjest Gjest]

Nei, jeg er egentlig ikke enig. Jeg kunne godt tenkt meg å legge meg å vokne alene, og som sagt, jeg vil ikke dele seng med henne. Derfor hjelpe det ikke å skaffe en bredere seng. Jeg vil enten ha separate senger eller at vi sover i forskjellige rom, men dette regner jeg med vil gjøre henne veldig hysterisk?

Mannen min ble like hysterisk sinna når jeg la meg på sofaen, og mente det var skismissegrunn om vi ikke kunne dele seng...

Han snorker, er utrolig varm, sover til tider urolig, snakker i søvne... osv.

Etter mange år har vi endelig klart å komme fram til et kompromiss.

Bred seng (220 cm), separate madrasser, separate dyner, sov-i-ro(evt høretelefoner med musikk), og vifte... og endelig sover vi godt begge to.

[Gjest ts]

Trur nok ærlig jeg hadde blitt såra og forbanna.

Og sagt det så enkelt at der er døra, nå trenger du ikke å beskymre seg lenger over natter søvnen din... Hade

Vil presisere at jeg ønsker tips fra litt mer modne og selvsikre kvinner enn dette. Noen som faktisk skjønner at det er mer i et forhold enn å dele seng.

Gjerne les artikkelen jeg linket før dere eventuelt svarer

Takk:)

[Gjest Pet]

Jeg er som deg, TS, liker ikke å dele seng eller soverom med noen. Nå bor jeg for tiden alene, men hvis det blir aktuelt flytte sammen med min kjære kommer jeg til å si i fra om at jeg vil ha mitt eget soverom som jeg kan bruke når jeg ønsker å sove alene. Kan godt sove sammen noen netter, men trenger også å kunne sove alene i eget rom. Er ikke noe mindre glad i mannen av den grunn, men søvnkvaliteten blir dårligere når jeg sover sammen med noen.

[Gjest ts]

Jeg er som deg, TS, liker ikke å dele seng eller soverom med noen. Nå bor jeg for tiden alene, men hvis det blir aktuelt flytte sammen med min kjære kommer jeg til å si i fra om at jeg vil ha mitt eget soverom som jeg kan bruke når jeg ønsker å sove alene. Kan godt sove sammen noen netter, men trenger også å kunne sove alene i eget rom. Er ikke noe mindre glad i mannen av den grunn, men søvnkvaliteten blir dårligere når jeg sover sammen med noen.

Det der var et bra tips syns jeg. Kanskje jeg skal foreslå dette for henne. At vi deler seng noen ganger med mulighet for å sove alene på dårlige netter. Takk for tips:)

[izelin]

Vil presisere at jeg ønsker tips fra litt mer modne og selvsikre kvinner enn dette. Noen som faktisk skjønner at det er mer i et forhold enn å dele seng.

Gjerne les artikkelen jeg linket før dere eventuelt svarer

Takk:)

Det er ikke snakk om at jeg er umoden eller ikke å være selvsikker..

Det er snakk om førelser her, trur du ikke at den damen du er sammen med. Ser en kos i å ligge sammen med deg om natta og for ikke å snakke om en trygghet. som plutselig skal forsvinne etter 6 år..

Hadde min mann kommi med at sånt forslag etter 9 år i samme seng, så hadde jeg blitt helt knust. Og følt at han ikke var gla i meg lenger. Og husk hun er gravid HORMONA MANN.... :-)

[Raven Emerald]

Vet hun at du sover dårlig? Hva med å si at du vil prøve å sove på sofaen eller i gjestesenga en natt, for å se om det hjelper? Trenger ikke si at du ønsker å gjøre det til et fast innslag sånn med en gang, men begynne i det små, en natt her og en natt der, om ikke annet så for å gi deg selv godt med hvile iblant. Og så etterhvert utvide antall netter... Om hun tar det greit i første omgang, kan du gjerne vise henne artikkelen. Er du villig til å inngå et kompromis, kan du sove alene når du skal på jobb, eller har andre tidlige avtaler, og sove sammen med henne i helger og ellers når du har rolige dager der du kan tåle å ha fått litt mindre søvn. Da får hun tilfredsstilt noe av behovet for å legge seg, og våkne, med deg ved siden av, samtidig som du sover godt når du trenger det mest.

Ellers er det uansett hvordan du griper dette an, viktig at du får fram at dette er utelukkende på grunn av søvn, og at du ikke ønsker avstand i forholdet. Antar du ikke ville valgt å sove alene, dersom du sov godt hele natten ved siden av henne? Det må du isåfall være klar på; at du rett og slett ikke sover godt. Går hun med på at dere iallefall prøver noen ganger, bør du så langt det er mulig, la henne "dra litt nytte av" at du er mer opplagt, dersom det funker.

Jeg måtte faktisk spørre kjæresten min om han sov bedre med eller uten meg, sånn i tilfelle. Vil jo ikke ødelegge natte-søvnen hans, heller...

Håper du kan bruke noe av det jeg har foreslått. Men husk, du kjenner din kjære best, så du vet nok sikkert bedre enn meg hvordan du skal gripe det fatt.

[Suzy]

Jeg stemmer også for en skikkelig bred seng - skikkelig avstand hjeløper veldig det altså.

Når det er sdagt så kan jeg godt forstå det du sier. Jeg sover mye tyngre og bedre når jeg sover alene og jeg liker ikke å ligge helt tett sammen når jeg skal sovne - greier det bare ikke - og jeg vil helst ikke dyttes på om natta heller, MEN jeg ville syntes det var skikkelig stusselig å våkne alene, så jeg tror jeg hadde vært villig til å strekke meg ganske langt for å få til å sove sammen.

Å dele seng er selvsagt ikke alt i et forhodl, men det er ganske mye. I allefall når man har opplevd å sove alene mye av livet.

[Gjest Gjest]

Hadde typen min sovet dårlig pga meg, hadde jeg jo villet hjelpe han. Hvis han skal gå rundt å være gretten fordi han sover dårlig går det jo bare utover oss begge. Og den som våkner først kan jo snike seg inn i sengen til den andre så blir det jo nesten som å våkne sammen..

[Gjest Emmanuelle]

Jeg sover ekstremt dårlig om jeg sover klin oppi kjæresten min. Da vi var samboere hadde vi 2 enkeltsenger med overmadrass, lå tett sammen de første 15-20 minuttene før vi begge rullet oss over til hver vår side. 2 dyner er et must.

Når vi besøker hverandre nå deler vi en enkeltseng og 1 dyne, og for å si det slik, han får IKKE komme på besøk om jeg har noe viktig å gjøre neste dag som krever en god natts søvn.

Du kan vise henne artikkelen og si at du sover så dårlig om natten at du ikke har overskudd til henne på samme måte. Prøv å vinkle det slik at hun får fordeler av at du sover alene. Kanskje dere kan legge dere i samme seng, og når begge begynner å bli søvnige så sniker du deg over til den andre sengen?

[Kine28]

Jeg har i perioder store søvnproblemer, men vi har løst det slik at vi har et lite rom med en enkeltseng, og jeg tusler inn dit hvis det blir skikkelig ille i løpet av natta. Vi sover sammen de fleste netter, og jeg sover faktisk bedre av å vite at jeg kan legge meg der hvis jeg ikke får sove.

Samboeren min syntes ikke det var veldig gøy da jeg foreslo det, men han ser jo at jeg blir sliten av å ikke få sove. Vi legger oss alltid sammen, og får den nærheten av å ligge i samme seng. Han har stort sett sovnet de gangene jeg velger å sove alene.

[Cata]

Jeg er som deg, TS, liker ikke å dele seng eller soverom med noen. Nå bor jeg for tiden alene, men hvis det blir aktuelt flytte sammen med min kjære kommer jeg til å si i fra om at jeg vil ha mitt eget soverom som jeg kan bruke når jeg ønsker å sove alene. Kan godt sove sammen noen netter, men trenger også å kunne sove alene i eget rom. Er ikke noe mindre glad i mannen av den grunn, men søvnkvaliteten blir dårligere når jeg sover sammen med noen.

Enig i denne. Jeg sover også best alene. Klart det er koselig å finne en armkrok om morgenen (eller for den del før man sovner), men bortsett fra det så blir det roligere og bedre søvn alene. Så hvis jeg skulle blitt samboer så ville nok jeg også gått for den løsningen - samsoving en del netter, og med et ekstra soverom på lur så jeg kunne "sovet ut" innimellom.

Tror du bare må forklare henne hvordan du føler det og understreke at det ikke har noe med henne/dere å gjøre - bare med at du har et litt "sart" søvnmønster. Viktig at hun skjønner du går for å få sove, og ikke for å fjerne deg fra henne. Du får friste med at det er fint om du er uthvilt når du skal være med og dele på nattevåket når småen melder sin ankomst .

[Gjest Gjest_lurer_*]

Skjønner godt problemet. Plagdes veldig i starten av forholdet, fordi det rett og slett stressa meg å ha et annet menneske klin oppi meg når jeg skulle sove. Ble bra etter hvert, men kan IKKE ligge inntil hverandre og sove. Må av og til bruke ørepropper nå også.

Trur jeg hadde blitt litt lei meg hvis kjæresten flagga ut til gjesterommet, og han vice versa. Men etter så mange år sammen er det vel naturlig å være litt praktisk? Går det ut over helsa di må dere gjøre noe- for begges skyld.

Men har du sagt til henne at du sover dårlig? Vet hun at det er slitsomt for deg at hun vil ligge helt inntil deg før hun sovner? Vet hun at du er utslitt? Prøv å ta det opp med henne, uten å si at du vil "flytte ut" av soverommet. Om hun ikke vet det kan det virke ganske bardust.

Trur det er viktig at du er litt smidig når du snakker om saken- det kan lett høres ut som en avvisning. Hjernen forstår at det ikke er det, men følelsene er ikke alltid styrt av den...(sånn virker det for meg i alle fall)

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har samme problem som deg TS.

Jeg sover svært lett og våkner av den minste lyd. Mannen "bråker" en del i søvne - snorker, smatter, klør seg osv. og jeg våkner. Må han opp på toalettet i løpet av natten er jeg våken før han i det hele tatt har fått satt seg opp i sengen. Jeg våkner og av at han våkner (forskjell på pusten hans fra dyp søvn til våken). Jeg er kjempesliten og sover, hvis jeg er heldig, vel skikkelig 4-5 timer pr. natt noe som er omtrent halvparten av hva jeg trenger for å være uthvilt...

Mannen tilbyr seg å sove på sofaen så jeg får sovet skikkelig ut, men da får jeg ikke sove for jeg har dårlig samvittighet for at han ligger der

Synes det er blodig urettferdig at han sovner i det han legger hodet på puten og sover som en stein til vekkerklokken ringer

Vi skal snart bytte bolig og vi vil da få et ekstra soverom. Det kommer til å bli benyttet innimellom så jeg får hvilt skikkelig ut.

Har heldigvis en svært forstående mann som skjønner at jeg trenger å få sovet ut alene innimellom

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vil presisere at jeg ønsker tips fra litt mer modne og selvsikre kvinner enn dette. Noen som faktisk skjønner at det er mer i et forhold enn å dele seng.

Gjerne les artikkelen jeg linket før dere eventuelt svarer

Takk:)

Jeg er veldig for egen seng! Men sambo er ikke enig. Han mener det ødelegger forholdet. Dårlig argument da hans foreldre har vært gift i over 40 år nå og de siste 30 åra i hver sin seng i hvert sitt rom. de har mye mer overskudd til hverandre og hverdagen på den måten.

[Gjest Lunis]

Jeg er en mann som har vært sammen med ei i 6 år nå. I alle disse 6 årene har det blitt i gjennomsnitt 3-4 timers søvn hver natt, fordi vi deler seng. En ting er at jeg ofte må ligge i skje med henne til hun sovner, men andre ting er at når jeg først har sovnet kan hun eller jeg skumpe borti hverandre så jeg vokner. Hun er ikke særlig plaget med snorking, men når hun snorker vokner jeg som regel. Dessuten blir det mye varmere i sengen når vi er to, noe som gjør det ennda vanskeligere å sove

Jeg husker før vi jeg fikk meg kjæreste at dette var noe jeg gruet meg til. Å måtte dele seng med noen. Nå kjenner jeg det på kroppen at jeg ikke orker dette mer. er helt utslitt om dagene og vil få meg søvn om natten.

Når jeg så på vg nå nettopp fant jeg denne artikkelen som støtter mitt syn: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=579970

Men hvordan skal jeg går fram med dette? Vi venter barn, og jeg vil ikke spolere forholdet, men dette klarer jeg ikke lenger. Er det noen her som har forsøkt å sove i separate senger, eventuelt rom i partnerskap? Hvordan skal jeg fortelle henne at jeg vil sove for meg selv uten at hun blir sint eller såret?

Er veldig frustrert, og håper på noen gode tips. Har forresten snakket med medarbeidere og kamerater og de er egentlig enig med meg. De kunne også tenkt seg å sove for seg selv, men våger heller ikke si fra til kjæresten eller kona. Er dette å sove sammen noe dere jenter føler dere behøver? Fordi ingen av de mannelige vennene mine jeg har snakket med liker denne ordningen.

Jeg er helt enig med deg og i forrige forhold sov jeg kanskje 25% av tiden jeg sov som singel! Det var helt jævlig! Føkka opp skole og jobb pga søvnmangel, tissen min ble rar og nervene er ett kapittel for seg selv. Jeg prøvde å ta opp dette med faren min, og han sa det var bare noe jeg måtte godta. Bullshit! Skal jeg seriøst LIDE fordi dama har en bitteliten seng?

Jeg syns du skal gjøre det eneste rette - ta det opp med dama på en veldig forståelsessfull måte. Vi snakker her om å gå på tangent med seg selv for å finne en løsning som passer begge. Hun har et behov, du har et behov. Jeg nekter å tro at hun vil holde deg unna en av de store menneskebehovene, dette lærer vi på barneskolen (mat, luft, klær, søvn, kjærlighet). Finn en løsning som f.eks sove annenhver helg sammen og 3 dager i uka sover du på eget rom eller noe slikt. Jeg mistenker at dama di ikke kommer til å godta fullstendig ensom tilværelse om natten nemlig, så du blir nok nødt til å ofre noe. Jeg ville ihvertfall tatt utgangspunkt i det om jeg skulle tatt opp noe slikt med dama mi. Om dere venter liten pode også er det jo greit å ha samarbeid som mål og ikke komplikasjoner.

Lykke til ass, og jeg håper flere blir belyst om dette problemet. Det er faktisk ikke en selvfølge at man autmatisk sover knall med en person som ligger og gnir seg inn mot deg hele natta.