Gjest Utlogget nå Skrevet 9. september 2009 #1 Skrevet 9. september 2009 Utlogget nå fordi jeg vet det vil være mange som hater på det jeg skriver nå. Men, jeg traff drømmemannen min nå nettopp, vi tilbrakte 14 dager sammen på jobb, i mine 10 år i havet har jeg aldri truffet en jeg har klikket så bra med. Han er perfekt, og jeg vet det. Men han er gift, og uansett hvor mye han har lyst, som han selv sier det. Så vil han fortsette å være gift, ikke gå fra kona. Skjønner ham veldig godt på det, og syns egentlig at det bare er trist at vi traff hverandre i det hele tatt. Nå trenger jeg noen gode råd på hvordan jeg skal kvitte meg med ham i tankene mine?
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #2 Skrevet 9. september 2009 (endret) Tja, du får kanskje snakke med de andre elskerinnene hans om det? Når jeg hører sånt så tenker jeg alltid at dette er en mann som har lært seg en del triks. Og som har anledning fordi han reiser mye... Igjen sitter en mengde kvinner som snakker om "drømmemannen, HAN som det KLIKKET så bra med..." Innlegg redigert, se reglene. vimse-mod. Endret 10. september 2009 av vimse
Gjest Hilde K S Skrevet 9. september 2009 #3 Skrevet 9. september 2009 Du kan jo fortelle kona hans at ektemannen hennes er mannen i ditt liv, men at han ikke vil forlate henne for deg? Så gir du henne et kompliment, liksom?
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #4 Skrevet 9. september 2009 Nå hadde vi ingen affære. Det var bare 2 uker med : Wow, syns du det? Mener du det? Fra begges side. Er superglad for at vi ikke gjorde noenting, det ville nok bare ødelagt. Men sitter igjen og irriterer meg grenseløst over at jeg i det hele tatt traff ham, nå klarer jeg ikke tenke på noe annet. Jeg ville nå egentlig bare være i samme rom som han, det var som en rus på slutten av de 14 dagene. Hjernen skilte ut så masse endorfiner at det ble jo helt tullete. Og det irriterer, noe så sinnsykt! Eneste jeg vil nå, 1 uke etterpå er å få kjenne de endorfinene igjen, trenger ikke noe annet enn å være i samme rom som han. :D Skjønner hvordan heroinmisbrukere kan ha det.
Gjest Hilde K S Skrevet 9. september 2009 #5 Skrevet 9. september 2009 Forresten. Det kan da ikke være noe vanskeligere å kvitte seg med tankene når det er en gift mann enn om det hadde vært en singel mann som dumpet deg. Tenker jeg. Vondt er det å bli dumpet uansett. Du ble dumpet for en annen dame og sånn kan det gå noen ganger. Lykke til i jakten på Mannen II.
Gjest TS Skrevet 9. september 2009 #6 Skrevet 9. september 2009 Du kan jo fortelle kona hans at ektemannen hennes er mannen i ditt liv, men at han ikke vil forlate henne for deg? Så gir du henne et kompliment, liksom? Hehe, burde gjort det, så skjønner hun hvilken gullgruve hun sitter på.
Gjest TS Skrevet 9. september 2009 #7 Skrevet 9. september 2009 Forresten. Det kan da ikke være noe vanskeligere å kvitte seg med tankene når det er en gift mann enn om det hadde vært en singel mann som dumpet deg. Tenker jeg. Vondt er det å bli dumpet uansett. Du ble dumpet for en annen dame og sånn kan det gå noen ganger. Lykke til i jakten på Mannen II. Han dumpa meg heller ikke da. Sier han tar kontakt hvis/når han blir skilt. Men svarer på ting jeg sier osv. Hører på musikken jeg viste ham. Det er ikke enkelt å kvitte seg med tankene selv om mannen er singel! Hadde han vært singel og ikke følt noe kanskje, men når du vet det er gjensidig. Da er det litt værre.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #8 Skrevet 9. september 2009 Eneste jeg vil nå, 1 uke etterpå er å få kjenne de endorfinene igjen, trenger ikke noe annet enn å være i samme rom som en sprøyte. :D Skjønner hvordan de forelska kan ha det. Hehe... skjønner og skjønner fru blom Gi deg selv en uke og to til så svinner de følelsene bort, ute av syne ute av sinn.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #9 Skrevet 9. september 2009 Jeg trur alle opplever dette innimellom, uansett hvor godt etablert man er. Man treffer mennesker man klikker med øyeblikkelig, og føler må være den eneste ene. Det har skjedd meg en gang i løpet av ekteskapet. Jeg var utrolig forelsket i over et år, og snakket flere ganger med den andre part (som og var i et forhold) om dette, uten at vi noen gang gjorde noe fysisk. For min del gav ikke følelsen seg før jeg byttet jobb, de første månedene tenkte jeg på han daglig, deretter forsvant følelsen gradvis. Det er eneste rådet jeg kan gi - ikke tillat deg selv å tenke på det, ikke ha kontakt med han og etterhvert blir følelsen svakere.
Gjest Ba'al Skrevet 9. september 2009 #10 Skrevet 9. september 2009 Det uoppnåelige er det ingen vits å drømme om, akk.. slik lengsel og sterke følelser har sikkert dere begge, livet er urettferdig for to sjelevenner. Denne Romeo og Julie-romansen vil ikke TS ha, men allikevel så... Du får holde deg til den gråe hverdagen og ikke ty til en sukkerrosa sky når problemene tårner seg opp.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #11 Skrevet 9. september 2009 Du må da skjønne at det ikke finnes noen trylleformel for å glemme. Det beste er å bare skape avstand så går han i glemmeboken temmlig raskt, eller finne deg en ny mann. Å dulle seg inn i en drømmeverden er ihvertfall ikke særlig lurt. Da jeg traff en gift mann som nærmest kastet seg over meg ba jeg han gå tilbake til sin kone!
Gjest Gjest_Kine_* Skrevet 9. september 2009 #12 Skrevet 9. september 2009 Utlogget nå fordi jeg vet det vil være mange som hater på det jeg skriver nå. Men, jeg traff drømmemannen min nå nettopp, vi tilbrakte 14 dager sammen på jobb, i mine 10 år i havet har jeg aldri truffet en jeg har klikket så bra med. Han er perfekt, og jeg vet det. Men han er gift, og uansett hvor mye han har lyst, som han selv sier det. Så vil han fortsette å være gift, ikke gå fra kona. Skjønner ham veldig godt på det, og syns egentlig at det bare er trist at vi traff hverandre i det hele tatt. Nå trenger jeg noen gode råd på hvordan jeg skal kvitte meg med ham i tankene mine? Han vil alltid være i tankene dine, men ikke så sterkt som nå. Møt ham minst mulig, for følelsene vil komme tilbake for hver gang. Han var i alle fall ærlig, og fortalte deg at han ikke vil gå fra kona, og det skjedde ingenting som dere trenger å ha dårlig samvittighet over (virker det som). Alle opplever å få følelser for andre noen ganger, selv om de er i et forhold. Det er ikke uvanlig i det hele tatt. Det gjelder bare å finne ut hva man skal gjøre, om det er verdt å forlate kone (og kanskje barn) på grunn av det. Du må bare gi dette tid, det er ingen annen lettvint løsning.
Gjest TS Skrevet 9. september 2009 #13 Skrevet 9. september 2009 Får vel bare være sterk ja. Skal la være å ta kontakt nå i minst 1/2 år. Fjernet ham fra Facebook, og fått fjernet ham fra msn. Håper bare jeg treffer en som han egentlig, så det klikker så bra med. Han skal være far til mine barn :D Nå skal det som sant sies at jeg gjorde det slutt med min type etter å ha truffet ham. Ikke bare som en direkte årsak, men også fordi Xen og jeg kun var venner de siste 2 årene. Det at jeg utviklet så sterke følelser for noe som egentlig bare skulle være en flørt fikk meg til å innse at jeg kanskje ikke trivdes så godt hjemme. Nå bør jeg bare komme over ham og endelig nyte singellivet!
Gjest Hilde K S Skrevet 9. september 2009 #14 Skrevet 9. september 2009 Men det kan være deilig å ha noe å drømme seg bort i. Så hvorfor ikke bare gjøre det til det går over av seg selv? Jeg blir så skjelden forelsket at her en periode tenkte jeg at jeg gav blaffen oppi om det var en opptatt mann jeg ble forelsket i. Ikke at jeg hadde gjort noe med det, men jeg hadde så lyst på følelsen, bare.
Gjest TS Skrevet 9. september 2009 #15 Skrevet 9. september 2009 Nå frister du meg med den følelsen Hilde. Det er så himmelsk deilig at det halve kunne være nok! Hjertebank og fjortistendenser deluxe. Fikk en mail av ham i går. Hjertet hoppet uansett om det bare var ham så lo litt av meg.
Polaren Skrevet 9. september 2009 #16 Skrevet 9. september 2009 Tja, du får kanskje snakke med de andre elskerinnene hans om det? Når jeg hører sånt så tenker jeg alltid at dette er en mann som har lært seg en del triks. Og som har anledning fordi han reiser mye... Igjen sitter en mengde kvinner som snakker om "drømmemannen, HAN som det KLIKKET så bra med..." Tror nok denne her traff "blink"
Gjest TS Skrevet 9. september 2009 #17 Skrevet 9. september 2009 Tror nok denne her traff "blink" Håper ikke det, liker ikke tanken på å ha forelska meg i en løgn. Men alt er jo mulig
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #18 Skrevet 9. september 2009 Utlogget nå fordi jeg vet det vil være mange som hater på det jeg skriver nå. Men, jeg traff drømmemannen min nå nettopp, vi tilbrakte 14 dager sammen på jobb, i mine 10 år i havet har jeg aldri truffet en jeg har klikket så bra med. Han er perfekt, og jeg vet det. Men han er gift, og uansett hvor mye han har lyst, som han selv sier det. Så vil han fortsette å være gift, ikke gå fra kona. Skjønner ham veldig godt på det, og syns egentlig at det bare er trist at vi traff hverandre i det hele tatt. Nå trenger jeg noen gode råd på hvordan jeg skal kvitte meg med ham i tankene mine? Nå hadde vi ingen affære. Det var bare 2 uker med : Wow, syns du det? Mener du det? Fra begges side. Er superglad for at vi ikke gjorde noenting, det ville nok bare ødelagt. Men sitter igjen og irriterer meg grenseløst over at jeg i det hele tatt traff ham, nå klarer jeg ikke tenke på noe annet. Jeg ville nå egentlig bare være i samme rom som han, det var som en rus på slutten av de 14 dagene. Hjernen skilte ut så masse endorfiner at det ble jo helt tullete. Og det irriterer, noe så sinnsykt! Eneste jeg vil nå, 1 uke etterpå er å få kjenne de endorfinene igjen, trenger ikke noe annet enn å være i samme rom som han. :D Skjønner hvordan heroinmisbrukere kan ha det. Hmmm, drømmemannen, jobber i sjøen, vil ikke gå fra kona, vært hjemme i en uke.... Høres ut som mannen min det, bortsett fra at han har vært hjemme i 10 dager, ikke en uke! Og det verste er at forrige tur var eneste gangen på laaaang tid at han var i godt humør gjennom hele turen. Han ringte meg ikke som vanlig... det vil si at han ringte, men til andre tider enn han vanligvis har gjort. Jeg må ærlig innrømme at jeg er temmelig nysgjerrig nå.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #19 Skrevet 9. september 2009 Håper ikke det, liker ikke tanken på å ha forelska meg i en løgn. Men alt er jo mulig Hadde han vært en skikkelig drittsekk hadde han vel ønsket et forhold med deg samtidig som han hadde kone (og barn?). Så han er vel ikke blant de verste. De spiller som regel ikke med åpne kort, slik han her har gjort.
Gjest TS Skrevet 9. september 2009 #20 Skrevet 9. september 2009 Hmmm, drømmemannen, jobber i sjøen, vil ikke gå fra kona, vært hjemme i en uke.... Høres ut som mannen min det, bortsett fra at han har vært hjemme i 10 dager, ikke en uke! Og det verste er at forrige tur var eneste gangen på laaaang tid at han var i godt humør gjennom hele turen. Han ringte meg ikke som vanlig... det vil si at han ringte, men til andre tider enn han vanligvis har gjort. Jeg må ærlig innrømme at jeg er temmelig nysgjerrig nå. Ikke vær redd, er ikke han. 10 dager er altfor lenge hjemme til at det kan være ham. Drømmemannen har bare vært hjemme i 2-3 dager. :D Er jeg som har vært hjemme en uke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå