hva kan biologisk mor kreve av meg som stemor?

[Gjest Gjest]

Jeg er stemor til to jenter og er mor til en jente på 5 uker.

Jeg lurer litt på hva dere mener om hva far og biologisk mor kan kreve av meg som stemor når det kommer til stebarna?? Jeg mener at far selvfølgelig skal kune kreve at jeg til tider er hjemme med hans barn fordi han har andre planer. Men jeg syns ikke automatisk at deres biologiske mor skal kunne kreve det samme av meg.

Hun spurte om vi kunne ha jentene i en uke fordi hun hadde planer denne uken. Min mann sa han var litt usikker ifht hvordan han jobber og bringing i barnehage osv. Vi har bare en bil og har akkurat fått et barn sammen. Da tok tydeligvis deres mor det som en selvfølge at det var min oppgave å stille opp.

Selv syns jeg ikke hun kan kreve så mye av meg, men min mann derimot syns jeg kan kreve noe ifht sine barn.. Hva mener dere om det, er det jeg som er litt for streng her??

[Gjest Gjest]

Du og far må bli enige dere imellom. Mor har ingenting hun skulle ha sagt.

Men det kan jo være greit å strekke seg litt for å prøve å hjelpe mor, for neste gang kan det være dere som trenger det.

Din mann bør for øvrig ikke forlange at du stiller opp å tar helt ansvar for alt sammen. Du kan jo si at du kan hjelpe til med det og det, men resten må far ordne selv.

Du har absolutt rett til å tenke på deg selv med et så lite barn å ta vare på. Og deg selv å ta vare på såpass nærme etter fødselen.

[Lidli]

Om det ikke er deres "tur" til å ha barna så synes jeg ikke noen kan kreve dette av deg. Vertfall ikke ettersom du i tillegg har et lite spedbarn å ta deg av samtidig.

[leirbål]

En mor kan ikke kreve annet av deg enn at du oppfører deg breit mot barnet/ barna hennes.

Å spørre kan være greit, hvis du har vist at du ønsker å være en aktiv del av barnas liv. Men om du ikke har vist dette, eller føler at du ikke har lyst/ overskudd- uansett grunn, så har hun ingen grunn til å forvente noe.

Spesielt når du har en baby og far nøler, synes ikke jeg det er greit å presse.

Far er far, og kan spørres. Du er stemor- bonus-mor. Det jeg liker ved den andre tittelen er at hvis du stiller opp for barnet- barna, så er det en bonus. Ikke en selvfølge.

[Gjest Gjest]

Det er ikke din oppgave å stille opp for at mor skal få gjennomført sine planer.

Når barna er i veien for henne, så vel, da er de i veien for henne. Hun kan ikke dytte dem over på deg.

Hun har dog rett til å være skuffet hvis ikke far tar 50% av jobben, siden han er like mye ansvarlig for dem som hun er, og har mor barna over 50% (og far ikke ønsker 50), er det rett og rimelig at far også avlaster ved behov.

Men du er ikke en avlastningsperson for mor. Ikke for far heller. Men det er naturlig at et par hjelper hverandre, og at hvis du avlaster ham ifht barna, så avlaster han deg ifht ting som er dine oppgaver.

[Shade]

Nå vet jeg ikke i hvor stor grad mor mente å kreve dette av deg. Kanskje hun bare var litt korttenkt? Hun har ingen rett til å kreve noe av deg men hvis du og far har vært sammen lenge og hun er vant til at du stiller opp med barna så tenkte hun kanskje bare ikke over at det gjerne ikke passet for deg.

Skjønner ihvertfall veldig godt hvis det ikke passer for deg nå. Jeg hadde ikke orket å ta på meg mer enn jeg måtte med en 5 uker gammel baby

Men på hvilken måte tok hun det som en selvfølge? Og hvor viktig var det mor skulle gjøre denne uken? Er det ordnet opp i nå?

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre.

Å få kabalen til å gå opp, er i utgangspunktet min sambo og hans eks sin oppgave.

Det betyr imidlertid at både ungenes stefar og stemor (jeg) stiller opp med jevne mellomrom!

Når det er sagt: ingen blir sure hvis steforelderen ikke kan/har mulighet. Det er helt "lov"!

Det hender jeg tilbyr meg å f.eks. følge et av barna til tannlegen dersom det passer med mine jobbvakter, sånn at de andre skal slippe å ta seg fri fra jobb. Så lenge jeg tilbyr meg frivillig med jevne mellomrom, har jeg en del "goodwill" som gjør at ingen blir sure på meg hvis jeg sier nei en gang!

Å ha ungene i dagesvis hvis sambo knapt er hjemme, det er ikke aktuelt! Det er pappa'n de skal ha samvær med, og er ikke han hjemme, så er ikke jeg "avlastning" for mor (med mindre hun har noe spesielt hun skal en kveld, da kan de selvfølgelig være her den natta)

Jeg har et godt forhold til både biomor og stebarna mine! De kommer til meg med store og små sorger og gleder, og det at de tar meg som en selvfølge er nærmest et kompliment Men vi har hele tiden vært tydelige på at selvom jeg er en voksen som bestemmer i huset vårt (det har aldri vært noe problem), og at jeg kan komme med råd og tips om ting de lurer på, så er det mamma'n og pappa'n deres som har siste ord i store avgjørelser og som til syvende og sist bestemmer. Derfor er det også de som skal være hjemme der hvor ungene er! (snakker selvfølgelig ikke om en kveld eller en dag, men de er ikke her en hel uke hvis sambo er bortreist den uka)

[Gjest Gjest]

Fikk ikke helt tak i bakgrunnen her...

Hvrodan mener du at HUN krevde dette av deg?

Hva sa eller gjorde hun, siden du oppfattet det slik??

Forøvrig mener jeg dette er en sak mellom deg og faren. Noe dere bør diskutere først. Synes imidlertid at det er viktig å kunne være fleksible med hverandre, det trenger kanskjer dere også en gang. Men da er det jo faren som må organisere det slik at det går an, uten å nødvendigvis skufle det over på deg. Om det er tilfelle, så er det isåfall han du skal være skuffet/irritert på, og ikke mor til barna.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Blir selv i potensielt samme situasjon om kort tid, og må bare si at det er uaktuellt, så kort tid etter fødsel, vis ikke far er hjemme.

Og gjelder det en hel uke der ansvaret blir lagt på en nybakt mor/stemor, så syns jeg det er frekt og lite gjennomtenkt av den som spør deg, enten det er moren eller faren.

Barna har både mor og far, og de har sikkert en avtale om samvær som er utarbeidet uavhengig om om de har partnere hjemme eller ei?

Bonusfar og bonusmor er akkurat det det kalles ; en bonus.

Ver glad de fins, men ikke ta for gitt at de skal vere en del av "samværsopplegget", for de kan jo faktisk forsvinne en dag!

Til deg som vurderer å ha ansvaret for stebarna 5 uker etter at du har født;

Du gir moren hele hånda, og vil neppe kunne si nei til noe mindre noen gang senere.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Litt mere;

Du skriver at moren til jentene har" andre planer" en hel uke.

Vis "andre planer" hadde vært fks. et uventet kurs, et dødsfall, eller noe annet som kom opp, er det en ting.

Men å planlegge fks. en uke i Barcelona, og spørre dere, vel vitende om at far kanskje er opptatt, men at du uansett er stasjonær hjemme nå, er ganske frekt.

Det er også frekt/ryggløst av far å legge avgjørelsen over på deg i din situasjon.

Han får heller svare nei for begge, eller legge om sine egne planer.

Svar nei, og se hvordan de tar det.

Så lærer du nok noe nytt om din nye livssitusjon.

Fleksibilitet er flotte greier, men pass på å ikke bli "alenemor" for dine stebarn.

[Gjest Hilde K S]

Altså. Mange av de som overtar en ferdigpakke med mann, barn og hans eks, hevder at de alltid tenker på barnets beste. I det øyeblikket man blir "pålagt" å ha hans barn, så er mor krevende?

Å avtale ekstra samvær er en sak mellom mor og far. Det er far sin sak å avtale med sin nye partner hvor mye del hun skal ha i ungenes liv.

Endret 16. september 2009 av Hilde K S

[Phaedra]

Å avtale ekstra samvær er en sak mellom mor og far. Det er far sin sak å avtale med sin nye partner hvor mye del hun skal ha i ungenes liv.

Jeg støtter denne. Det mest naturlige er vel om stemor tar dette opp med far og uttrykker sine ønsker. Deretter er det bare å se hvordan dette blir mottatt av barna og arbeide ut ifra dette. Jeg er selv stemor, mannen min krever aldri noenting av meg (dette gjelder vel egentlig alt, ikke bare i forhold til barna, og han kunne jo prøvd seg...) - derimot får jeg stadig forespørsler om ting.

Jeg har også hatt stebarna mine alene på dagtid en lenger periode da faren måtte jobbe og moren var opptatt, og det var kjempekoselig. Barna og jeg ble kjent med hverandre på en annen måte enn vi ellers ville ha gjort, og fikk sortert ut et par områder i forholdet vårt som tidligere hadde vært litt dårlig definert (autoritet bl.a.)

Personlig føler jeg at hverken mor eller far kan kreve noe av stemor, men stemor kan jo godt være imøtekommende og hjelpsom i forhold til moren hvis man ønsker det. Dette vil antakeligvis være til hjelp for både faren og barna også.

Endret 16. september 2009 av Phaedra

[Elle Melle]

Når man er nybakt mor, synes jeg egentlig ikke at noen skal kreve noe som helst annet a deg enn at du tar deg av babyen. Man skal få til ammingen, døgnrytmen, kroppen er helt på bærtur, man svetter og blør og lekker og har det generelt sett ganske annerledes enn normalt. Da skal kreftene brukes på det som absolutt må gjøres, dvs. babyen.

Hvis fars barn skal vær hos dere, må far ta ekstraansvaret. For dette handler ikke om hvordan ting er til hverdags, og man hjelper hverandre og alt det der. Dette handler om de aller første sårbare ukene i en barseltid, og de går fort nok over. DA kan bonusmor stille opp uten at det går ut over henne eller babyen.

[Gjest Hilde K S]

Når man er nybakt mor, synes jeg egentlig ikke at noen skal kreve noe som helst annet a deg enn at du tar deg av babyen. Man skal få til ammingen, døgnrytmen, kroppen er helt på bærtur, man svetter og blør og lekker og har det generelt sett ganske annerledes enn normalt. Da skal kreftene brukes på det som absolutt må gjøres, dvs. babyen.

Hvis fars barn skal vær hos dere, må far ta ekstraansvaret. For dette handler ikke om hvordan ting er til hverdags, og man hjelper hverandre og alt det der. Dette handler om de aller første sårbare ukene i en barseltid, og de går fort nok over. DA kan bonusmor stille opp uten at det går ut over henne eller babyen.

Og denne holdningen vil ikke skape noen sjalusireaksjoner?

[Gjest salma]

Jeg syns ikke det er frekt av mor å spørre, selv hun selvfølgelig ikke kan kreve. Dersom noen spør og det ikke passer, så er det jo bare å si nei.

Jeg syns det er litt rart at noen bruker uttrykk som "stemor skal ikke avlaste mor" og mor kan ikke "lasse barna over" på far og stemor.

Hos oss ser vi ikke sånn på det. Vi stiller opp og samarbeider alle veier, og alle er glade for å få ha barn og ser ikke på dem som noen byrde.

Ser også at noen henger seg opp i hva mors planer består i. Den sommeren jeg fødte nr 2 var nr 1 hos fars foreldre i flere uker før fødsel så hun skulle ha et sted å være. Da var de snille og stilte opp. Senere somre har hun også vært der ukesvis i slengen, da er det jeg som er "snill" og gir ekstra samvær, selv om jeg gjerne kunne hatt henne hjemme selv. Barnet for sin del gir da vel blaffen i hvorfor hun er velkommen hjem til alle i sin familie til enhver tid, og om jeg har en god nok grunn til å gi henne samvær med andre i familien enn meg selv? Det som teller for henne er jo at hun er velkommen.

Jeg syns ikke stemor skal legge mer i saken enn å si høflig nei.

[Elle Melle]

Og denne holdningen vil ikke skape noen sjalusireaksjoner?

Jeg kan ikke skjønne at å prioritere mor og ny baby i noen få uker skal skape superdigre sjalusiproblemer nei. Det var tross alt snakk om å ha barna der utenom vanlig samvær, på et tidspunkt faren ikke kan stille opp og ta seg av levering i barnehage og slikt.

Nå var det litt utydelig i hovedinnlegget, men jeg tolker det som om de har kun en bil og den er da på jobb med faren?

Skal altså den nybakte mammaen kave seg ut med ny baby (ferdigammet og stelt)med to barn på buss i tide til å rekke barnehagen, hver morgen fordi barnas mor har lagt andre planer utenom fast samvær?

Om det er tilfellet, synes jeg det virker som om barselkvinnen blir sist prioritert her, og jeg synes det bør være motsatt. Det er en kort, kort periode av livet det er snakk om, og den er slitsom nok, både fysisk og psykisk for mange. Familien rundt bør være opptatt av å hjelpe mor og baby, ikke gi ekstraansvar akkurat da.

[Gjest Gjest]

Å avtale ekstra samvær er en sak mellom mor og far. Det er far sin sak å avtale med sin nye partner hvor mye del hun skal ha i ungenes liv.

Er ikke helt enig i dette tilfellet, der faren til de to eldste tydligvis ikke har tid til å ta seg av dem slik moren kanskje forventer.

Og selv om de fraskilte foreldrene til et barn avtaler samvær eller annet angående barnet seg i mellom, så skal vel så absolutt en stemor også ha noe å si, vis samværet avhenger mye om av om hun er der for dem eller ei`?

Hadde jeg vært biologisk mor, hadde jeg ikke engang turt å antyde at nybakt babymamma og stemor til barna mine skulle ha hovedansvaret for dem med bringing ol. en hel uke i den tilstanden.

Da hdde jeg heller lagt til side egoet, og tatt vare på barna selv den tiden, og heller spurt senere, når ting gikk seg til.

Det er FAR som er ansvarlig her, og vis han er usikker, bør han ikke presse sin nye partner på den måten.

Typisk at biofedre skal komme seg unna med halvkvedne viser, mens stemor får all kritikken!

Hadde jeg vært trådstarter ville jeg sagt klart og høflig nei, fordi det er for tidlig.

Og så ville jeg kanskje mumlet noe om at "kanskje kan du gjøre meg gjengjeld en annen gang og ha barna dine selv en hel uke eller to , mens vi reiser på ferie med den lille?"

[Gjest salma]

Hadde jeg vært trådstarter ville jeg sagt klart og høflig nei, fordi det er for tidlig.

Og så ville jeg kanskje mumlet noe om at "kanskje kan du gjøre meg gjengjeld en annen gang og ha barna dine selv en hel uke eller to , mens vi reiser på ferie med den lille?"

Øh... Skal stemor først si nei til å hjelpe, og deretter kreve gjengjeld? For hva?

Og hva mener du med "ha barna dine selv", det er da vel for pokker like mye far som kan ha "barna sine selv".

Jeg er enig i at stemor ikke skal pålegges noe ansvar, men far har like mye ansvar som mor og jeg begriper fortsatt ikke denne holdningen om at barn er en byrde. Dersom far har en jobb som gjør at han ikke får stilt opp nok for sine barn så bør han revurdere hva han skal prioritere av en jobb og sine barns barndom.

[Gjest Hilde K S]

Øh... Skal stemor først si nei til å hjelpe, og deretter kreve gjengjeld? For hva?

Og hva mener du med "ha barna dine selv", det er da vel for pokker like mye far som kan ha "barna sine selv".

Jeg er enig i at stemor ikke skal pålegges noe ansvar, men far har like mye ansvar som mor og jeg begriper fortsatt ikke denne holdningen om at barn er en byrde. Dersom far har en jobb som gjør at han ikke får stilt opp nok for sine barn så bør han revurdere hva han skal prioritere av en jobb og sine barns barndom.

Nettopp. Og dersom det passer dårlig, står far fritt til å si nei til mor. Om det passer eller ikke å ha ungene ekstra, er noe han avtaler med sin nye samboer, dersom han har for mye å gjøre til å ta vare på ungene sine.

[Gjest Hilde K S]

Og dersom noen skulle spekulere på om jeg er en bitter mor, så stemmer det ikke. Jeg har godt samarbeid med faren til ungene, hans nye samboer, samt min egen partner som har barn som jeg forholder meg til.